Vi trenger mer fri forskning og utdanningsinstitusjoner med stor frihet. Vi har tiltro til den enkelte forskeren og ønsker oss selvstendige forskningsmiljøer. Kunnskapen vi trenger, skapes best gjennom å hegne om frihet, grunnforskning, konkurranse og sterkt internasjonalt samarbeid. 

Vi vil at alle skal ha mulighet til å ta utdanning, og denne muligheten skal vare livet ut og så langt som mulig være uavhengig av hvor du bor.

Vi vil øke studiestøtten til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G) og sikre ordninger som gir studielån til påfyll av kunnskap og kompetanseheving. Slik vil vi gi studentene en tryggere økonomisk hverdag. 

Studietiden er et naturlig tidspunkt for enkelte å få barn på. Vi vil tilrettelegge for slike livsvalg i utformingen av økonomiske ordninger og gjennom tiltak ved utdanningsinstitusjonene og boliger for studenter med barn. For studenter med barn vil vi også øke studiestøtten til 2G.

For at flere skal ha mulighet til å ta utdanning, ønsker vi å åpne for at studenter som har opparbeidet seg retten til det, kan motta dagpenger under studiet. For studenter som også mottar støtte fra Lånekassen, vil vi at dagpenger regnes som en del av inntektsgrunnlaget deres.

Vi vil legge til rette for at flere kan ta videreutdanning og få kunnskapspåfyll gjennom et langt arbeidsliv. Flere desentraliserte utdanningstilbud på alle nivåer er helt sentralt for å lykkes med å utvikle kunnskap, næringsutvikling og et godt liv over hele landet. Vi vil også gi småbedrifter skattefradrag for å finansiere videreutdanning for bedriftens ansatte.

Vi vil styrke fagskolene for å sikre kompetansen vi trenger i arbeidslivet. Vi vil sikre flere studieplasser og mer stabil og enhetlig finansiering, slik at det blir mindre forskjeller i størrelsen på skolepenger mellom de ulike skolene.

Vi har vedtatt en kompetansereform for etter- og videreutdanning. Vi vil endre finansieringssystemet for høyere utdanning slik at det blir lettere for universitetene og høyskolene å tilby kortere videreutdanningsopplegg. Vi vil sikre praksisplasser til alle studenter som har krav på det, og sørge for kompetente veiledere.

Vi vil øke støtten til bedrifter som tar inn lærlinger i videre- og etterutdanning. For å kunne tilby gode muligheter for etter- og videreutdanning er vi avhengig av et samarbeid med privat næringsliv. Vi vil ha flere praksisavtaler på universitetene og høyskolene slik at flere studenter får relevant erfaring i studietiden, uten å miste studieprogresjonen.

Studenter er mennesker i alle livsfaser. Vi vil gi dem større frihet i hverdagen. 

Vi vil gi universitetene og høyskolene større frihet til å vektlegge ulike karakterer og opptaksformer. Søknadsprosessen til høyere utdanning er for standardisert og legger for stor vekt på karaktersnitt. 

Vi vil senke maksimumsgrensen for tilleggspoeng ved opptak til høyere utdanning og fjerne tilleggspoeng for alder og kjønn. Det vil vi gjøre for å øke muligheten for tidlig studiestart for motiverte ungdommer.

Vi satser på kvalitet og mangfold i universitets- og høyskolesektoren vår. 

Vi vil følge opp stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning. For oss er det spesielt viktig at alle studenter skal møte kompetente forskere og forelesere. 

Kvaliteten i universitets- og høyskolesektoren har gått opp de siste tiårene. Reformer har både hevet kvaliteten og økt antall publikasjoner, men også innskrenket institusjonenes frihet til å styre og regulere egen virksomhet. Vi mener at det er viktig å ivareta institusjonenes frihet, og at denne ikke kan innskrenkes ytterligere. 

Institusjonene må gis mer rom og tillit til selv å finne de beste løsningene for å forbedre studie- og forskningskvaliteten.

Vi ønsker gode undervisere ved universitetene og høyskolene. Vi vil gi dem flere insentiver til å vektlegge undervisning og pedagogisk kompetanse ved ansettelse av forskere og forelesere. 

Institusjonenes frihet er grunnleggende for å ivareta forskningens uavhengighet. Den frie forskningen er viktig for ny kunnskap og rekruttering. Dette sikres best med solide grunnbevilgninger til universiteter og høyskoler. Vi vil at mest mulig forskning skal finansieres gjennom frie bevilgninger og åpne forskningsprogrammer. 

I dag mottar universitetene støtte blant annet som følge av publiserte vitenskapelige artikler. Vi vil legge mer vekt på undervisningskvalitet. 

Vi vil gjøre høyere utdanning enda mer internasjonalt rettet. Vi vil ha flere norske studenter til utlandet og flere utenlandske studenter til Norge.

Alle studenter i Norge, også utenlandske, skal få gratis utdanning. Alle norske studenter skal kunne ha mulighet til å dra minst ett semester på utveksling i utlandet. Vi vil øke finansieringen av internasjonal nettverksbygging og utenlandsopphold for unge forskere.

Vi vil tiltrekke oss flere forskere til Norge. Akademisk frihet gjør det attraktivt å forske i Norge og er med på å styrke vår konkurransekraft. Vi vil åpne for mer arbeidsinnvandring fra land utenfor det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS). I tillegg vil vi innføre en ordning med forskervisum for å gi flere akademikere muligheten til å arbeide i Norge.

I dag er det en rekke regler som innskrenker rettighetene til utenlandske studenter i Norge. Vi vil gjennomgå regelverket for å gjøre det enklere for utenlandske studenter som tar en hel grad i Norge, å dra på kortere utvekslingsopphold. Vi vil også gjøre det enklere å fullføre påbegynt utdanning fra andre land. 

Vi vil gjøre det enklere for utenlandske borgere med utdanning fra et norsk universitet eller en norsk høyskole å jobbe i Norge etter fullført grad. I dag er det altfor mange hinder som gjør at dette blir vanskelig, og at studentene forlater Norge. Det må også bli langt lettere å få godkjent utenlandske utdanninger i Norge. Det bør være lettere å studere i nordiske naboland enn hva det er i dag. Derfor vil vi innføre et felles opptakssystem for universiteter og høyskoler i hele Norden.

Studenter er viktige i kampen for demokrati og menneskerettigheter. Derfor vil vi gjøre Students at Risk til en permanent ordning. Den sikrer at studenter som møter hindringer på grunn av sitt politiske engasjement, kan fullføre utdanningen sin i Norge. 

Vi vil satse på forskning og innovasjon. 

Vi vil trappe opp statlig støtte til forskning med opp mot 3 prosent av statsbudsjettet. At målet er formulert som en viss prosent av statsbudsjettet, gjør at vi kan øke bevilgningene i økonomiske nedgangstider, til forskjell fra i dag, der vi bare kan bruke mer når økonomien ellers er i vekst. Økte statlige bidrag til forskning må samsvare med økt støtte til forskning fra privat sektor. 

Vi støtter opprettelsen av flere private stiftelser og fond for forskning, slik at spesielt unge forskere får flere finansieringskilder. 

Vi vil at Norge skal være en fullverdig deltaker i alle EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon. Aktiv deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid er avgjørende for å løse felles utfordringer. 

Klimakrisen er vår største globale utfordring, og vi vil at neste nasjonale langtidsplan for forskning og høyere utdanning skal koble Norges klimautslippsmål med norsk forskning og innovasjon. 

Rapporten «Klimakur 2030» viser en rekke mulige løsninger for å få ned norske utslipp. Vi vil at Forskningsrådet skal følge opp «Klimakur 2030» og peke på områder der norsk forskning kan bidra til å redusere utslipp av klimagasser. 

Kunnskap må gjøres så tilgjengelig som mulig for alle. Vi vil gi mer åpen tilgang til forskningsresultater. Slik kan både folk og bedrifter få tilgang på offentlig finansierte forskningsresultater. Det må også tilrettelegges for forskningsmidler knyttet til norsk tegnspråk.

Det norske forskningsmiljøet i Antarktis er viktig, og Norge har drevet forskningsstasjonen «Troll» de siste 15 årene. Vi vil nå bygge en ny forskningsstasjon som kan erstatte «Troll».

Forskning er ikke bare til for forskningens egen skyld. Forskning er en forutsetning for innovasjon og for at vi skal kunne skape nye arbeidsplasser. 

Vi vil sikre mer plass til innovasjon i statlige virksomheter ved å i større grad inkludere innovasjon som krav i anskaffelsesprosesser.

I Norge er instituttsektoren en viktig premissleverandør for kunnskapsproduksjon og innovasjon. Vi har utvidet grunnstøtten til disse instituttene og vil fortsette å være pådriver for en sterk instituttsektor. 

Folkehøyskoler gir alle nordmenn muligheten til å lære noe nytt om seg selv og samfunnet vi lever i. 

Vi ønsker å styrke mangfoldet og støtte opp om etableringen av flere folkehøyskoler. Vi vil sikre folkehøyskolenes attraktivitet ved å videreføre ordningen med to tilleggspoeng for fullført folkehøyskole. Vi mener folkehøyskoler er et godt alternativ også for ungdom under 18 år, og vil derfor utvide mulighetene for denne aldersgruppen. 

Vi vil tilrettelegge for at folkehøyskoler blir brukt i arbeid med å integrere enslige mindreårige, blant annet som et alternativ til asylmottak, og gi bedre informasjon til minoritetsgrupper om folkehøyskoler for å øke rekrutteringen fra denne gruppen.

Folkehøyskoler er en god måte å samle unge mennesker med forskjellig bakgrunn på. De er en viktig arena for inkludering, og vi vil derfor gjøre tilbudet enda bedre for mennesker med funksjonsvariasjoner.