Skal vi ta vare på naturen for framtida, er det en forutsetning at nye generasjoner blir kjent med og blir glad i naturen. Derfor er friluftsliv en forutsetning for vern av naturen. Vi vil bevare og grunnlovsfeste allemannsretten.

Naturen har en egenverdi og en nytteverdi. Vi må derfor verne mer natur enn vi gjør i dag, både på land og til havs. Norge skal ha en nullvisjon for tap av naturmangfold og vi vil verne minst 30 prosent av all norsk natur.

Skal vi ta vare på naturen for fremtiden er det en forutsetning at nye generasjoner blir kjent med og blir glad i naturen

Regnskogen binder karbon og holder klimaet i balanse. Derfor vil vi trappe opp arbeidet med å stoppe hogst av regnskog. Norge må også jobbe for en ambisiøs internasjonal avtale for naturmangfoldet, etter modell av Parisavtalen.

Vi vil etablere flere nasjonalparker, utvide vernet av våtmarksområder og andre sårbare naturtyper og verne 10 prosent av skogen i løpet av ti år. Vi vil styrke vernet til havs med langt flere og større marine verneområder og utvide naturmangfoldloven til å gjelde i hele Norges økonomiske sone.
Vi vil innføre varig vern mot petroleumsaktivitet i spesielt sårbare områder, inkludert i og ved iskantsonen, Jan Mayen, Lofoten, Vesterålen og Senja, Skagerrak, Mørefeltene, Jærkysten og kystnære områder av Finnmark.

Vi vil sikre våre vernede vassdrag og gjennomføre en ny utvidelse av verneplanen for norske vassdrag. For å ta bedre vare på natur vil vi utvide antallet utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Vi vil sørge for at standarden for bestander av villrein og villaks, kvalitetsnormen, følges opp.
Det neste tiåret vil vi forsterke arbeidet med å restaurere ødelagte naturområder og ta vare på historiske kulturlandskap. Som en del av dette vil vi doble antallet utvalgte kulturlandskap i landbruket og styrke arbeidet for pollinerende insekter.

Forurenser skal betale. Det mener vi også skal gjelde for dem som bygger ned natur. Derfor vil vi innføre en arealavgift som gjør det ulønnsomt å bygge ned natur, med unntak av der det har stor samfunnsnytte. Det gjelder spesielt myr, som binder store mengder klimagasser.

Vi vil fortsette vår nasjonale og internasjonale satsing på å bekjempe forsøplingen av havet. Plast og andre fremmedstoffer er en trussel mot havet og livet i havet.
Klimaendringene har allerede konsekvenser for Norge. Framover må vi forvente mer ekstremvær og økte påkjenninger fra naturhendelser. Klimatilpasning er viktig for samfunnssikkerheten. Vi vil derfor at klimatilpasning skal spille en større rolle i beredskapsplanlegging.

Vi vil forsterke støtteordningene for vedlikehold av kulturminner og kulturmiljøer. De er viktige for kultur, natur og historie, og vi vil doble antall fredede kulturmiljøer innen 2025. For å bevare flere kulturmiljøer må vi kompensere kulturminneeierne. Derfor vil vi øke eksisterende støtteordninger under Kulturminnefondet og fylkeskommunene. Vi vil innføre skattefradrag for vedlikeholds- og restaureringskostnader for å hjelpe eierne til å ta vare på våre felles kulturmiljøer, og styrke sanksjonsmulighetene mot bevisst ødelegging av vernede bygg og kulturmiljøer.

Vi skal fortsette å satse på de institusjonene og frivillige som bærer kulturminnevernet i Norge. Kultur, natur og miljø henger sammen. Skal vi lære av fortiden, må vi bevare et mangfold av kulturmiljøer som grunnlag for kunnskap, opplevelse og bruk.

For å sikre natur og friluftsliv for framtida må kommunene ha tilstrekkelig kompetanse og ressurser til å ivareta større ansvar for bærekraftig utvikling og naturvennlig arealforvaltning. Vi vil styrke vernet av strandsonen og gi økte ressurser til oppsyn med motorisert ferdsel i utmark. Vi vil også ha strenge nasjonale begrensninger for bruken av snøskutere og andre motoriserte terrengkjøretøy og gi kommunene mulighet til å begrense bruken ytterligere.

Vi vil at alle skal ha et bevisst forhold til hva nedbygging av natur har å si for omgivelsene våre. Det er kommunen som gir byggetillatelser. Derfor vil vi at alle kommuner skal ha et arealregnskap som synliggjør effekten av nedbygging. Plan- og bygningsloven må endres slik at den inneholder krav om areal til grønne plasser og trær, på samme måte som at det stilles krav om areal til lekeplasser og parkeringsplasser. Vi vil belønne kommuner som tar vare på naturmangfold, og utrede hvordan dette kan gjøres i det kommunale inntektssystemet.

Vi ønsker at utbygging i naturen skal kompenseres ved at andre arealer tilbakeføres til naturen. Vi vil at fylkeskommunene skal bygge opp en oversikt over områder som kan tilbakeføres.
Vi vil bevare de grønne beltene mellom ulike naturområder. For å sikre et størst mulig biologisk mangfold er det viktig å sikre større sammenhengende naturområder, og at vi ikke belaster dem for mye, herunder lysbelastning. Vi vil derfor definere og begrense lysforurensning i kommunale, regionale og nasjonale planer. Elver og bekker må tas vare på og restaureres for å opprettholde naturverdiene og sikre de naturlige flomveiene i et våtere og villere klima. Vi må også bli flinkere til å bevare natur nær byområdene. Dette er natur mange kan nyte godt av. Vi vil derfor opprette nasjonale urbane byparker der naturen og naturopplevelsene blir ivaretatt.

Vi vil sette i verk nasjonale og lokale tiltak mot fremmede arter. Kontrollen med kommersiell import av levende dyre- og plantemateriale må styrkes for å redusere innførselen av organismer som kan ødelegge naturmangfoldet vårt.

Rovdyrene hører hjemme i norsk natur. Naturmangfoldloven skal ligge fast og beskytte det biologiske mangfoldet, inkludert rovdyrene, i norsk natur. Bestandene av ulv, bjørn, gaupe og jerv er i dag for lave. Vi vil ha levedyktige bestander av alle de store rovdyrene, i tråd med naturfaglige anbefalinger. Vi mener det er mulig å redusere konfliktnivået mellom beitedyr og rovdyr uten å svekke rovdyrstammene. Dagens soneforvaltning bør opprettholdes der vi har beiteprioriterte og rovdyrprioriterte soner, men noen soner bør utvides for å ivareta rovdyrenes naturlige bevegelser.

Rovviltnemdene har, i motsetning til sin hensikt, vært med på å øke konfliktnivået i den nasjonale debatten om rovdyr. Vi vil vurdere mer hensiktsmessige organisasjonsformer for lokal forankring av den nasjonale rovdyrforvaltningen.

Vi vil gjøre det vanskeligere å velge miljøfiendtlig, og enklere å velge miljøvennlig.

Vi vil gjøre det vanskeligere å velge miljøfiendtlig, og enklere å velge miljøvennlig.
Vi vil jobbe for flere europeiske forbud mot produkter som inneholder miljøgifter. I mellomtiden ønsker vi å innføre høye avgifter på slike produkter i Norge. Slik minimerer vi bruken her hjemme. Miljøgifter ødelegger naturen og må bekjempes.

Vi vil innføre et forbud mot nye sjødeponier og innføre en avgift for deponi av miljøskadelig gruveavfall. Deponering av utslipp fra gruveindustrien i fjordbunnen er en trussel mot fjordmiljø, gyteområder og sjømattrygghet. Det truer grunnlaget for norsk sjømatnæring.

Vi har ennå ikke full oversikt over mulige konsekvenser av mineralutvinning på havbunnen og vil derfor ikke lyse ut konsesjoner uten at all risiko er nøye kartlagt og forsvarlig håndtert. Vi vil stille krav om at utslippene skal være minimale.

Vi vil styrke Enova, et statlig foretak som støtter utvikling av energi- og klimatiltak, energieffektivitet og økt energiforsyningssikkerhet, og andre tiltak som gjør det enklere for forbrukerne å ta mer miljøvennlige valg.
Vi må gjennomføre en sirkulærøkonomisk omstilling som gjør det enklere for forbrukere å handle miljøvennlig.

Derfor må vi endre måten vi produserer og forbruker varer på. Vi vil ta vare på materialer på en måte som reduserer utslipp og energiforbruk.

Vi vil styrke den offentlige bestillerkompetansen innenfor arkitektur og eiendom, både for nybygg og rehabilitering. Offentlig innkjøpskraft kan støtte opp om markedet for sirkulærøkonomiske løsninger i Norge.
Vi vil legge til rette for regionale industriparker som utnytter lokale energi- og materialstrømmer. Slik kan vi slippe lange transportetapper for restråstoff.

Vi vil øke produsentenes ansvar for hele produktets livssyklus ved å innføre et digitalt produktpass. Det vil gjøre det enkelt å finne deler og vise materialinnhold, opprinnelse og miljødeklarasjon. Vi vil stille krav til at alle produkter med lang nedbrytningstid skal ha reservedeler og være reparerbare.

Vi vil gradvis øke kravet til andelen resirkulert materiale i ulike produktkategorier. Etterspørsel etter resirkulerte råvarer er en forutsetning for en lønnsom ombruks- og gjenvinningsindustri. Vi vil at det stilles krav til at plastprodukter er gjenvinnbare. Vi vil også gjøre resirkulert plast mer lønnsomt ved å innføre en avgift på jomfruelig plast.

Vi vil gjøre det enklere og mer lønnsomt å reparere og leie ut produkter som klær, sko, sykler, verktøy og husholdningselektronikk. Vi vil sikre forbrukeres rett til å reparere og endre på produkter de har kjøpt. Vi vil også stimulere gjenbruksøkonomien ved å legge til rette for at brukte ting kan repareres med brukte deler.
Vi vil halvere matsvinnet i Norge innen 2030 og legge til rette for at restprodukter kan brukes som blant annet dyrefôr, biodrivstoff, biokull eller gjødsel. Det må bli lettere og mer lønnsomt å gi bort enn å kaste mat.
Farlig avfall er et stort miljøproblem, og vi vil stille strengere krav til resirkulering og gjenvinning av farlig avfall. Dette vil redusere bruk av miljøskadelige produkter og hindre miljøgifter i å komme på avveie.
Vi vil legge til rette for mer restaurering og oppgradering av eksisterende bygg. Byggsektoren bruker på verdensbasis om lag 40 prosent av alle ressurser, inkludert energi og materialer. Å ta vare på eksisterende bygg er bra for miljøet.

Vi må sikre at bygg lar seg bruke på nytt, at byggematerialer lar seg gjenvinne, og at det blir brukt klimavennlige bygningskomponenter. Om få år må alle byggeplasser være avfallsfrie.