For oss er det avgjørende at lover og regler ivaretar innbyggernes rettigheter, og at det offentlige ikke selv samler inn og lagrer slike data utover det som er strengt nødvendig.

Vi vil ruste myndighetene til å oppdage og motvirke ytre makters påvirkning av vårt demokrati gjennom digitale kanaler. Vi vil sikre at bruk av kryptering ikke reguleres av stater for å begrense eller sabotere kryptert kommunikasjon og lagring. Vi vil at norske myndigheter skal jobbe mot regulering eller internasjonale forbud. 

Alle har rett til et privatliv, også på sosiale medier. Barn er særlig utsatt for personvernbrudd. Det er de voksnes ansvar å ta hensyn til og sikre barns personvern. Vern av barns digitale privatliv må styrkes.

Teknologiutviklingen går i et rasende tempo. Vi vil at den skal komme alle innbyggere til gode. Løsningene må bidra til mer personvern, ikke til mindre.

Store multinasjonale selskaper eier de digitale plattformene vi bruker mest i dagliglivet. De samler daglig inn enorme mengder informasjon om oss. Å ha kontroll over sine egne data innebærer å ha full oversikt over hva som samles inn, og hva opplysningene brukes til. Det innebærer også å kunne trekke tilbake tillatelse om bruk og videresalg av data. Vi vil øke den offentlige kunnskapen om denne typen dataanalyse og styrke Forbrukertilsynet, Datatilsynet og Konkurransetilsynet.

Vi vil styrke personvernets stilling ved å styrke krav til personvern i offentlige anskaffelser. Det sikrer at personvern står sentralt i de varene og tjenestene vi i fellesskap nyter godt av. 

Personinformasjonen som samles inn om oss, er en handelsvare som brukes til omfattende målrettet markedsføring mot oss som forbrukere, ofte på individnivå. Vi vil at Norge skal jobbe sammen med EU for å regulere dette markedet, og blant annet vurdere forbud mot datadrevet persontilpasset markedsføring. 

Kunstig intelligens kan benyttes for å skape økonomisk vekst og for å bekjempe helse- og klimautfordringer, men kan også brukes i krigføring. Vi må sikre trygg, ansvarlig og etisk bruk av kunstig intelligens i både privat og offentlig sektor. Vi må også videreutvikle Norges nasjonale strategi for kunstig intelligens, slik at vi kan dra nytte av de store mulighetene som finnes.

Kunstig intelligens kan gjøre offentlige prosesser mer effektive, men vi vil jobbe for at beslutningene som er tatt med hjelp av kunstig intelligens, skal kunne etterprøves. 

Hverdagen er digital. For at folk skal ha friheten til å bestemme hvor de skal bosette seg, ta utdanning og arbeide, må vi sikre full bredbåndsutbygging i hele landet innen 2025, og rask utbygging av 5G-nett over hele landet. Å nå målet om full bredbåndsdekning innen 2025 vil kreve betydelig økt statlig finansiering av fiberutbygging i distriktene i neste stortingsperiode.

Statsløse og andre med uavklart opprinnelse eller identitet bør sikres muligheten til å benytte seg av digitale tjenester som krever BankID.

Vi vil håndheve prinsippet om nettnøytralitet som forutsetning for å sikre god digital infrastruktur over hele landet, slik at internett gir like muligheter for alle. Brukerne må gis reell valgfrihet gjennom å sikre reell konkurranse mellom ulike bredbåndstjenester.

Vi mener at alle mennesker har rett på et rom som bare er sitt, og at det skal tungtveiende grunner til for å drive med overvåking av norske innbyggere. Vi sier derfor nei til all form for digital masseovervåking av norske innbyggere. 

Barn og unges personvern er ekstra sårbart. Vi vil ta en gjennomgang av de læringsprogrammene som brukes i skolen, for å sikre at den informasjonen som brukes om elevene, benyttes med foresattes samtykke. 

Vi vil heve terskelen før politiet får bruke skjulte tvangsmidler, slik at de bare brukes i de aller mest alvorlige sakene. Dette gjør vi for å sikre personvern og rettssikkerhet for alle. Skjulte tvangsmidler er for eksempel telefonavlytting, videoovervåkning eller skjult ransakelse. 

Vi vil unngå lagring av IP-adresser og andre typer digitale masseovervåkinger der nytteverdien ikke rettferdiggjør inngrep i folks privatliv. Dette gjelder både nasjonalt og på tvers av landegrenser.

Bruken av kontanter som en av de få anonyme betalingsmåtene er under sterkt press. Vi vil arbeide for å få på plass gode anonyme digitale betalingsløsninger som er universelt tilgjengelige, men inntil slike løsninger er på plass, må vi fortsatt sikre muligheten til å kunne betale med kontanter.

Offentlig virksomhet må sikre sine ulike data og registre som de har rett til å samle inn om befolkningen, på en bedre måte enn i dag. Kravene til sikkerhet må økes. EOS-utvalget, som kontrollerer tjenestene som ivaretar etterretning, overvåkning og sikkerhet på vegne av Stortinget, må få tilstrekkelige ressurser til å følge med i den teknologiske utviklingen.