Menneskerettighetene

Menneskerettighetene er universelle. Vi vil kjempe for menneskerettighetene internasjonalt og gjøre det vi kan for at flere skal kunne leve livet sitt i frihet. Norge må ratifisere barnekonvensjonens individuelle klageordning.

Vi vil se mer forpliktende internasjonalt samarbeid for å fremme menneskerettigheter. Det viktigste verktøyet for å oppnå dette er FNs bærekraftmål, en liste med 17 mål som alle FNs medlemsland er blitt enige om skal nås innen 2030. Derfor vil vi jobbe for at Norge når sine egne nasjonale mål, og sørge for at norsk politikk støtter opp under måloppnåelse i andre land. 

Norge er et lite land, og vi mener at vi oppnår mest i samarbeid med andre. Vi mener at Norge bør være tydelige på at brudd på menneskerettighetene ikke kan aksepteres. Måten vi fremmer menneskerettigheter på internasjonalt, vil variere, men vi vil alltid sette menneskerettigheter foran andre hensyn. 

Menneskerettigheter er truet i dagens Europa. Hviterussland, Polen og Ungarn er alle eksempler på det. Vi vil derfor jobbe for å styrke Europarådets, den europeiske menneskerettighetskonvensjonens og den europeiske menneskerettighetsdomstolens betydning. 

Norge og norske bedrifter har et ansvar for å fremme menneskerettigheter internasjonalt

Oljefondet er først og fremst et redskap for å sikre det norske folks felles formue. Fondet skal ikke være en aktør i norsk utenrikspolitikk, men er likevel en viktig premissleverandør for fellesverdiene våre og således en politisk aktør. Vi vil at Oljefondet skal forvaltes på en forsvarlig måte, men med tydeligere holdninger som gjenspeiler seg i investeringer både når det gjelder land og bedrifter knyttet til skatteparadiser, skatteflukt, okkuperte områder, klimaendringer og menneskerettigheter. Oljefondet bør forhåndsfiltrere alle selskaper der risikoen for brudd på de etiske retningslinjene vurderes som uakseptabelt høy, og klimajustere investeringer i tråd med Parisavtalens mål om å redusere den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

Vi mener at Norge og norske bedrifter har et ansvar for å fremme menneskerettigheter internasjonalt. Vi vil at staten aktivt skal bruke sin rolle for å fremme denne bevisstheten i norske bedrifter. 

Bekjempe bruken av skatteparadiser

Vi vil bekjempe bruken av skatteparadiser og arbeide for forpliktende samarbeid på tvers av OECD for å håndtere aggressiv skatteplanlegging og skatteunndragelse. Land-for-land-rapporteringen må utvides til å gjelde alle selskaper, ikke bare utvalgte næringer.

Skatt skal betales der overskudd skapes, og derfor vil vi jobbe for en global skattereform og innføre enhetlig skattlegging av flernasjonale selskaper. Vi vil at Norge skal være aktive i samarbeidet med EU og OECD om å finne gode løsninger for dette, men dersom slike forhandlinger ikke fører fram, er vi åpne for å gjennomføre tiltak som sørger for rettferdig skattlegging i Norge.

Vi er spesielt opptatt av at Norge skal bedre vilkårene for menneskerettigheter i Europa. Derfor mener vi at norske EØS-midler i hovedsak skal brukes til å støtte opp under menneskerettigheter og spesielt retten til å leve i en rettsstat. 

Internasjonalt samarbeid

Verden blir et bedre sted gjennom internasjonalt samarbeid. Vi skal bidra til et regelstyrt internasjonalt samfunn der mennesker skal kunne handle og reise så fritt som mulig. 

Vi vil at Norge skal gå i bresjen for internasjonalt samarbeid ved å levere på de internasjonale forpliktelsene vi påtar oss. 

Globale regler for handel

Vi trenger globale regler for handel, og vi vil revitalisere Verdens handelsorganisasjon, WTO. Vi vil gi utviklingsland en større rolle i denne organisasjonen ved å reformere beslutningsmekanismene i WTO.

Vi vil redusere antall atomstridshoder i verden og bidra til mer sikkerhet rundt eksisterende våpensystemer. Vi vil prioritere Norges innsats for å styrke eksisterende avtaler der atomvåpenstatene også er parter. Vi mener at atomvåpen bør forbys på lik linje med kjemiske og biologiske våpen, og vi mener Norge bør signere og ratifisere FNs forbud mot atomvåpen. Målet på sikt bør være en forpliktende forbudsavtale som inkluderer alle dagens atommakter. 

Høyt bistandsnivå

Det er avgjørende med et høyt bistandsnivå framover for å bekjempe fattigdom, og derfor vil vi opprettholde dagens mål om at minst 1 prosent av BNI skal gå til bistand.

Vi vil få mer ut av bistandssatsingen ved å spesialisere og konsentrere utviklingsmidlene til færre land og færre formål. 

Bistand skal bidra til at land kan stå på egne ben. Derfor vil vi prioritere midler til tiltak som fremmer menneskerettigheter, rettferdig skattesystem, rettsstat og demokrati, og som bekjemper korrupsjon.

Å styrke klimabistanden er viktig for å nå målene i Parisavtalen og mobilisere til felles innsats. Derfor vil vi styrke klima- og skogprosjektet og bidra til annen bistand som tar vare på natur, kutter klimagassutslipp og styrker fornybar energi.

Frihet handler om likestilling

Frihet handler også om likestilling. Derfor er vi opptatt av at norsk utviklingsstøtte bidrar til likestilling. Vi ser dessuten at veien til et fritt liv går gjennom muligheten til utdanning og arbeid. Derfor vil vi at Norge skal satse mer på utdanning og næringsutvikling i de landene som mottar norsk støtte. 

Vi ser at klimaendringer øker behovet for akutt nødhjelp. Vi ønsker derfor at Norge skal bidra i henhold til FNs anbefalinger for å sikre nødhjelp til dem som trenger det mest. 

Norsk utviklingsstøtte er mest effektiv når alle sider av norsk politikk bidrar til å dra i samme retning. Vi vil derfor samordne regjeringens arbeid i mottaksland bedre ved å sette forpliktende mål til samarbeid på tvers av sektorer, slik at vi i fellesskap oppnår FNs bærekraftmål og fortsetter regnskogsatsingen.

Det må legges til rette for å enkelt kunne investere i mikrofinansiering i utviklingsland. Dette gir både klimagevinst og muligheter til å etablere arbeidsplasser og bedre levekår.

Det bygger seg opp en ny global gjeldskrise, og derfor vil vi slette all statsgjeld som er tatt opp på illegitimt grunnlag i norsk utlånsportefølje, og arbeide for at all slik illegitim gjeld slettes internasjonalt. Vi vil at Norge skal støtte opp om en uavhengig gjeldsslettemekanisme.

Vi støtter Palestinas kamp for selvstyre og ønsker en tostatsløsning i konflikten mellom Israel og Palestina. Israels ulovlige bosetninger og blokaden av Gaza må opphøre, og grensene fra før 1967 skal respekteres. Norge bør anerkjenne Palestina som en selvstendig stat på lik linje med en rekke andre FN-land. 

Forsterke det europeiske samarbeidet

Vi vil forsterke det europeiske samarbeidet. Uavhengig av Norges medlemskap vil vi at Norge skal samarbeide nært med sine europeiske partnere i viktige internasjonale spørsmål. 

Vi ønsker at Norge på sikt skal bli medlem av EU. Forutsetningen er at vi finner gode løsninger for fiskeri og landbruk, og at medlemskap i eurosonen avgjøres i en egen prosess. Vi mener at et medlemskap må avgjøres etter folkeavstemning. 

Så lenge Norge ikke er medlem av EU, er EØS-avtalen livsviktig for norsk næringsliv, og vi vil opprettholde og styrke avtalen. 

Klimasaken er for stor til at ett enkelt land kan løse den alene. For Norge er EU vår nærmeste partner med hensyn til å redusere utslipp, og vi mener at vi skal bidra sterkere til EUs prosesser for å få fart på det grønne skiftet. 

Migrasjon og flyktningpolitikk er et annet område der vi mener det må europeiske løsninger til. Vi vil innføre et felles system der EUs yttergrenser er sikret, og der flyktninger som ankommer til Europa, blir fordelt på en rettferdig måte. 

En mer usikker globalisert verden gjør at vi må finne sammen med våre naboer. Vi mener at Norge bør jobbe nærmere sammen med EU for å forsterke det forsvarsindustrielle samarbeidet. 

Sammen står vi sterkere.

Vi vil at Norge skal bli tryggere gjennom nærmere samarbeid med våre venner og allierte.

Vi mener at alle internasjonale militæroperasjoner som hovedregel skal være sanksjonert av FN. Vi mener verden har en forpliktelse til å intervenere for å forhindre grove brudd på menneskerettighetene. 

Vi ønsker at Norge sammen med våre europeiske allierte skal bidra mer for å ivareta sikkerheten i Europa og i våre nærområder. Vi vil at Norge skal strekke seg for å bidra til FN- og NATO-ledede operasjoner.

Sammen står vi sterkere. Derfor vil vi øke nordisk forsvarssamarbeid, både ved å dele kapasiteter og ved å intensivere felles øvelsesaktivitet.

NATO skal være en allianse av demokratier, og vi vil derfor at Norge skal jobbe for at alle medlemmer skal leve opp til prinsippet om demokrati og frihet. Vi vil ta en tydelig rolle i NATO for å prioritere menneskerettigheter, gjensidig nedrustning og demokrati.

Norge blir stilt til ansvar for bruk av norske våpen internasjonalt. Derfor ønsker vi oss et strengt og forutsigbart regelverk, underlagt streng parlamentarisk kontroll. 

Vi vil ikke at Norge skal eksportere våpen eller flerbruksmateriell som kan brukes til å undertrykke egen befolkning eller bryte folkeretten. Dette gjelder også for norsk forsvarsmateriell eksportert til andre NATO-land.

Vi vil at Norge skal ha et troverdig forsvar som kan bidra til vår egen og våre alliertes sikkerhet. 

Nøkkelen til norsk sikkerhet er tett samarbeid med våre allierte

Etter Russlands annektering av Krim og angrep på Ukraina har sikkerhetssituasjonen endret seg for Norge. Denne endringen krever et sterkere nærvær, spesielt i nordområdene. Vi vil satse mer på Forsvaret for å oppfylle våre internasjonale forpliktelser og kravene til vårt medlemskap i NATO.

Nøkkelen til norsk sikkerhet er tett samarbeid med våre allierte. Vi vil derfor øke antall allierte øvelser i Norge, øke det nordiske forsvarssamarbeidet og bygge ut mottaksinfrastrukturen for allierte styrker, slik at vi blir flinkere til å operere sammen. 

Vårt viktigste bidrag til NATO er gjennom vår rolle i nordområdene. Vi vil derfor øke norsk militær tilstedeværelse i Nord-Norge. Vi er spesielt opptatt av at flere oppdrag i framtida må løses på tvers av forsvarsgrenene, og den økte tilstedeværelsen i Nord-Norge må også legge opp til det. 

I løpet av de siste årene har vi startet anskaffelsen av en rekke nye våpensystemer, både kampfly, artilleri og ubåter. For å få mest mulig ut av disse kapasitetene må vi trappe opp personellnivået i Forsvaret. Vi vil derfor satse på å øke antall personell i Forsvaret og kompetansenivået deres. 

For et lite land med begrensede ressurser ligger nøkkelen til effektiv forsvarsevne i mobilitet. Vi vil satse på Forsvarets evne til mobilitet og til å løse flere forskjellige oppdrag i hele landet.

Nye stridsdomener, enten det gjelder cyberdomenet eller elektronisk krigføring, blir stadig viktigere, også i tradisjonell krigføring. Vi vil derfor forsterke Forsvarets kapasitet innenfor de nye stridsdomenene. 

Automatisering skjer også innenfor forsvarsmateriell, og vi vil derfor oppdatere relevant doktrine for å sikre at bruk av autonome eller halvautonome våpensystemer skjer på en måte som er i samsvar med folkeretten. Vi mener at våpensystemer uten vesentlig menneskelig kontroll bør forbys.