Framover.


Venstres alternative statsbudsjett 2025

Eit budsjett som tek Noreg framover

Regjeringa Støre sitt fjerde og førebels siste forslag til statsbudsjett viser at Noreg treng ein ny kurs og ei ny regjering. Venstre viser med vårt alternative forslag til statsbudsjett fram ein annan og betre kurs for Noreg.

Prisveksten er framleis for høg, og renta endå høgare. Pengepolitikken er førstelinjeforsvaret mot inflasjon, men finanspolitikken må spele på lag med denne og ikkje drive opp kostnadane for familiar og bedrifter. Forslaget frå regjeringa legg opp til at det offentlege framleis vil drive opp farta i norsk økonomi. I Venstres alternative budsjett brukar vi om lag 14 milliardar kroner mindre inn i norsk økonomi, og omprioriterer heller dette til bistandsbudsjettet og til å støtte opp om Ukraina sin krigsinnsats.

Etter ein stortingsperiode med stadige skatteaukar for næringslivet, er det nødvendig å bygge opp igjen tilliten til at norsk skattepolitikk er føreseileg og heiar fram norsk eigarskap og innovasjon. Venstre føresler difor å redusere formuesskatten med over 8 milliardar kroner, utbyteskatten med om lag 1 milliardar kroner og seier nei til den føreslåtte exit-skatten. I tillegg senkar vi skattane for personar med over 5 milliardar kroner, slik at folk kan sitje igjen med litt meir på konto ved månadsslutt.


Etter ein stortingsperiode med stadige skatteaukar for næringslivet, er det nødvendig å bygge opp igjen tilliten til at norsk skatte­ politikk er føreseileg og heiar fram norsk eigarskap og innovasjon.
Sveinung Rotevatn
nestleiar og finanspolitisk talsperson i Venstre.

Noreg har ambisiøse klimamål vi skal nå, og i grøn bok gjer regjeringa greie for korleis dei ikkje vil nå 2030-målet med dagens virkemiddel. Difor føresler Venstre å styrke klimapolitikken, mellom anna ved å trappe opp CO2-avgifta til 3000 kroner tonnet i 2030, kraftig styrke Enova sine musklar til å støtte grøn teknologi og føre ein langt grønare samferdslepolitikk enn regjeringa. I tillegg styrkar vi naturbudsjettet kraftig, slik at vi kan ta betre vare på naturen vi har igjen.

Vi føresler ei styrking og omfordeling av barnetrygda, der særleg låginntektsfamiliar kjem svært godt ut. Vi vil bygge ut barnehagetilbodet og legge til rette for løpande barnehageopptak. Vi styrkar forskings- og kunnskapsinnsatsen kraftig, der regjeringa føresler realnedgang.

Og ikkje minst: Vi førsler ei kraftfull satsing på Ukraina, der den norske støtta blir auka med 50 milliardar i år og 40 milliardar neste år.

Samla sett er Venstre sitt budsjettforslag ein pakka som gjer det meir lønsamt å jobbe, å skape arbeidsplassar, å ta grøne val og å satse på kunnskap og utvikling. Noreg treng ein ny kurs. Venstre vil setje kursen framover.

Sveinung Rotevatn
nestleiar og finanspolitisk talsperson i Venstre.

Ofte stilte spørsmål om budsjettforslaget

Hvis du tjener mellom 300 000 og 800 000 kroner, vil du få rundt 3 000 kroner i skattelette.

I gjennomsnitt vil alle husholdninger få 2 600 kroner i lavere skatt med Venstres forslag. Med regjeringens forslag er resultatet tilnærmet null.

Hva betyr dette i praksis?

TiltakDin fordel
SkatteletteCa 3 000 kroner årlig for inntekter mellom 300 000 og 800 000 kroner.
Barnetrygd Barnetrygden økes og skattlegges. En familie med to barn og to «vanlige inntekter», vil sitte igjen med opptil 10 000 kroner mer per år.
SosialhjelpVi øker sosialhjelpssatsene med 20 prosent for barnefamilier. En familie med to barn vil få over 20 000 kroner mer per år.
Momsfritak på frukt og grøntBilligere og sunnere dagligvarer.
Redusert kollektivprisLavere reiseutgifter og bedre mobilitet.
Gratis barnehageplass for lavinntektsfamilierGratis heldags barnehageplass for lavinntektsfamilier. Familier med inntekt under 650 000 vil spare ca. 13 000 kroner per år i barnehageutgifter.
Økt studiestøtte gjennom hele åretBedre studentøkonomi

Venstre vil fase ut strømstøtten og heller gi skattelette og støtte til energieffektivisering. Dette sikrer en mer rettferdig fordeling og oppmuntrer til miljøvennlige tiltak.

Venstre foreslår å avvikle strømstøtten fordi:

  • Strømprisene nærmer seg normalisering.
  • Strømstøtten utgjorde under 100 kroner for de fleste husholdningene i forrige måned, også de med høyest strømpriser. I regjeringens forslag til statsbudsjett vil strømstøtten i snitt utgjøre 1.800 kroner totalt, eller 5 kroner per dag neste år.
  • Venstre foreslår i stedet for strømstøtte en betydelig skattelette. I gjennomsnitt vil hver husholdning få 2.600 kroner mindre skatt i 2025.

Dersom strømprisen blir mye høyere i 2025 enn det regjeringen legger til grunn, vil Venstre gjeninnføre strømstøtteordningen.

Regjeringens strømstøtte hjelper lite for de med lavt forbruk, og gir mest til de som bruker mest strøm. Venstres skattelette er mer rettferdig og gir mer tilbake til vanlige folk. Samtidig styrker vi barnetrygd, studiestøtte og sosialhjelp – fordi vi prioriterer de som trenger det mest.

Venstre prioriterer målrettede tiltak som gir barnefamilier bedre økonomiske vilkår og økt fleksibilitet:

  • Økt barnetrygd med 2 milliarder kroner. I tillegg foreslår vi å øke barnetrygden med 13 775 kroner per barn, men samtidig skattlegge den. Det betyr at alle med inntekter under 900 000 kroner vil sitte igjen med mer enn dagens barnetrygd.
  • Gratis heldagsplass i barnehage. (For den samme gruppen har rett på gratis kjernetid i dag).
  • Løpende barnehageopptak for å gi foreldre mer fleksibilitet i hverdagen.
  • Momsfritak på frukt og grønt, som reduserer dagligvarekostnadene med opptil 1.100 kroner for en gjennomsnittsfamilie.

Venstre vil innføre momsfritak på frukt og grønt, noe som gjør sunn mat billigere og mer tilgjengelig for alle.

Vi vil sette av 270 millioner kroner for å redusere billettprisene på tog, noe som gjør kollektivtransport rimeligere og mer attraktivt.

I tillegg foreslår vi å gi fylkeskommunene 500 millioner kroner ekstra for å øke styrke kollektivtilbudet i hele landet.

Venstre prioriterer flere tiltak som støtter sårbare grupper:

  • Sosialhjelpssatser for barnefamilier økes med 20 %.
  • Minstepensjonene styrkes.
  • Støtteordninger for barn og fritidsaktiviteter økes.
  • Rusomsorg, psykiatritiltak og barnevern styrkes.
  • Enslige forsørgere får mindre skatt.

Venstre forslår å øke studiestøtten til 1,35 ganger grunnbeløpet (G) i folketrygden som første skritt på veien mot opptrapping til 1,5 G.

Det betyr at studenter får over 11 000 kroner mer i studiestøtte per år. I tillegg foreslår vi å innføre 12 måneders studiestøtte til studenter med barn. Det betyr at studenter med barn får 15 000 kroner mer i studiestøtte per år.

Venstre reduserer oljepengebruken med 14 milliarder kroner for å lette presset på norsk økonomi. Dette gjør det enklere for Norges Bank å sette ned rentene.

  • Et rentekutt på 0,25 prosentpoeng gir 7.500 kroner i besparelser årlig for en husholdning med 3 millioner kroner i boliglån.

Dersom strømprisen blir mye høyere i 2025 enn det regjeringen og analytikere legger til grunn, vil Venstre gjeninnføre strømstøtteordningen.

Venstre foreslår konkrete tiltak for å hjelpe flere inn på boligmarkedet:

  • Øke lånerammene for Husbanken med 6 mrd. kroner til 35 mrd. kroner totalt og øremerke økningen til Startlån. Det gjør det enklere for unge, førstegangskjøpere og lavinntektsfamilier å finansiere boligkjøp.
  • Lavere renter som følge av Venstres redusert oljepengebruk kan gi betydelige besparelser på boliglån. For et lån på 3 millioner kroner vil en rentenedgang på 0,25 prosentpoeng gi 7.500 kroner i årlig besparelse.

Disse tiltakene gir flere muligheten til å kjøpe bolig og redusere kostnadene ved å eie.

Venstre ønsker å sikre at fellesskapets midler brukes ansvarlig og effektivt, slik at de gir mest mulig tilbake til samfunnet. Reduksjonen på 8 % i bevilgningene – rundt 320 millioner kroner – er ikke en brems for prosjektet, men et klart signal om behovet for å tenke nytt og smartere.

Helsevesenet er en hjørnestein i velferdssamfunnet vårt, og vi er opptatt av at sykehuset blir både funksjonelt og bærekraftig. Vi ser dessverre at store prosjekter som dette ofte har en tendens til å løpe løpsk økonomisk, noe som kan gå ut over andre viktige helse- og velferdstiltak. Derfor foreslår vi å trimme kostnadene nå, før det blir enda vanskeligere å holde kontroll.

Denne tilnærmingen handler om å styrke fellesskapet på lang sikt. Vi ønsker at sykehuset skal være et godt tilbud for Oslos befolkning i generasjoner fremover, uten at prosjektet påfører unødvendig økonomisk press på skattebetalerne. Ved å sette tydelige rammer, sikrer vi at pengene brukes på en måte som kommer både dagens og framtidas pasienter til gode.

Venstre er opptatt av å bygge et sykehus som leverer høy kvalitet på tjenester, samtidig som vi skaper rom for å investere i andre viktige områder i helsevesenet, som bedre helsetjenester nær folk, psykisk helsevern og moderne utstyr. Fellesskapets ressurser må alltid prioriteres der de kan gjøre mest nytte.

Nøkkeltall

Arbeidet med Venstres alternative statsbudsjett for 2025 er ferdigstilt i løpet av en måned. 

Med en begrenset kapasitet i forhold til det regjeringen og regjeringspartiene har til disposisjon, har vi ferdigstilt et helhetlig alternativ som vi mener både er ansvarlig og seriøst. 

Vi har ikke lagt til grunn dynamiske effekter eller tvilsomme anslag når det f.eks. gjelder «redusert konsulentbruk» for å finansiere vårt alternative budsjett, men gjort reelle kutt og omprioriteringer som vi mener både er riktig og viktig. 

De aller fleste omprioriteringene som er gjort er basert på tilgjengelig informasjon enten via regjeringens egen budsjettdokumenter, svar på budsjettspørsmål (både fra Venstre og øvrige partier) og virkningstabell knyttet til endringer i skattesystemet som Stortingets finanskomité har fått tilsendt fra Finansdepartementet. 

Det er imidlertid noen få forslag som er basert på egne anslag ut fra best mulig tilgjengelige tall og informasjon. Dette gjelder hovedsakelig enkelte endringer i skatte- og avgiftssystemet, hvor finansdepartementet ikke har kunnet utføre tilstrekkelige anslag og analyser innenfor den tidsrammen som er til disposisjon. 

Utslag når det gjelder økning og skattlegging av barnetrygd er basert på egne modeller og beregninger, men med utgangspunkt i svar på spørsmål vi har stilt i forbindelse med budsjettbehandlingen. 

Selv om vi etter beste evne har kvalitetssikret alle tall og øvrig informasjon som står i dette dokumentet, kan det forekomme feil og mangler. I den grad feil blir funnet eller påpekt vil dette blir rettet opp i det forslaget til budsjett som Venstre fremmer ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2025. 

Arbeidet med Venstres alternativ til regjeringens statsbudsjett ble avsluttet onsdag 13. november. Eventuelle nye tall eller oppdateringer etter den tid er ikke hensyntatt i dette dokumentet. 

Når vi har valgt å legge oss på samme oljepengebruk som regjeringen (inklusive tillegg nr. 2), skyldes det at vi både har finansiert en helt nødvendig økt innsats i Ukraina med 10 mrd. kroner og økt bistand med 4 mrd. kroner (hvorav 3 mrd. er «over streken») innenfor samme økonomiske rammer. Begge deler vil imidlertid medføre mindre press på norsk økonomi enn regjeringens samlede opplegg. Gitt en lik framstilling som regjeringen brukte ved framleggingen av statsbudsjett for 2024 og svar på budsjettspørsmål, anslår vi at Venstres alternative statsbudsjett for 2024 vil medføre en redusert budsjettimpuls på om lag 0,3 prosentpoeng i forhold til regjeringens. 

I sum omprioriterer Venstre om lag 56 mrd. kroner fordelt med 34 mrd. kroner på statsbudsjettets utgiftsside og 22 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget, jfr. tabellen under. 

Vårt budsjettforslag i nøkkeltall (mill. kr.)

* inkl. Ukraina og bistand

Venstres alternative statsbudsjett 2025 (PDF)

Relaterte artikler