Tema Teknologi: Helse- og velferdsteknologi

Teknologi åpner nye muligheter for folk som er syke eller mennesker med funksjonsnedsettelse. Ny teknologi kan gi folk frihet ved at de selv kan ha bedre kontroll på egen sykdom. Slik kan de i mindre grad bli passive mottakere av tjenester. I framtida forventes det like gode, eller helst bedre tjenester med mindre bruk av penger og fagfolk. Skal helse- og omsorgstjenestene være bærekraftige framover, må vi ta i bruk ny teknologi.

Uttalelse vedtatt på Venstres landsmøte på Jessheim 2018. Med forbehold om at det kan komme redaksjonelle endringer.

Last ned PDF av dokumentet «Teknologi – Fantastiske muligheter og store utfordringer.» Vedtatt på Venstres landsmøte 2018
Mennesker med kroniske sykdommer kan lære å bruke ulike sensorer og måleinstrumenter til å følge med på egen sykdom. Helsepersonell kan overvåke måleresultatene via nettet, og pasienten kan få veiledning tilbake. Dette gir økt trygghet og mestringsfølelse. Forverring kan oppdages tidlig, tiltak kan settes i verk, og på den måten kan legebesøk eller sykehusinnleggelse unngås.

Omsorgsteknologi kan være fallsensorer, medikament-dispensere, GPS-følging av mennesker med demens o.a. Også dette kan gi økt trygghet og bidra til at folk kan bo i eget hjem lenger. Samtidig sparer omsorgstjenesten mye tid, som heller kan brukes på andre som trenger det mer. Også mennesker med dårlig psykisk helse kan ha nytte av ny teknologi. Elektronisk beslutningsstøtte kan standardisere og øke kvaliteten på diagnostikk og behandling. Teknologi kan også brukes i kommunikasjon mellom pasient og behandler. Velferdsteknologi bør bidra til å bedre tilbudet til den enkelte, ikke være en erstatning for menneskelig kontakt.

Teknologi for ulike diagnostiske og terapeutiske prosedyrer utvikler seg svært raskt. Det må legges til rette for utvikling og testing, og for at nye metoder tas i bruk i hele landet. Investeringer i utstyr må finansieres, og dette kan spare penger til drift. Bestillerkompetansen må bli bedre, slik at beslutninger kan tas raskt og trygt. Det kan være mye å hente på et tettere samarbeid mellom det offentlige og private produsenter av utstyr.

Pasienter/brukere og fagfolk vil trenge ny kunnskap for å ta i bruke ny teknologi, og sikre øvrig tjenesteinnovasjon. Ny kompetanse til helsearbeidere må tilbys desentralisert og målrettet, ikke nødvendigvis som et omfattende høgskoleløp. I framtida vil det være stort behov for kombinasjonskompetanse i skjæringspunktet mellom helsefag, teknologi, jus og administrasjon. Mange tilbydere av nettbasert helseteknologi er lite opptatt av sikkerhet. Det offentlige må stille tydelige krav til sikkerhetsnivå før teknologi tas i bruk. For aktørene i feltet må sikkerhetsstandardene være enkle å forholde seg til og ikke variere for mye på samme felt.

Kunstig intelligens kan gi god beslutningsstøtte til leger og andre helsearbeidere og kan på utvalgte områder erstatte helsepersonell. Samtidig er grunnlaget for beslutningene ugjennomsiktig, og det er fare for at det kan tas feil beslutninger overfor individer som ikke passer inn i mønstrene maskinen gjenkjenner. Kontakten med helsepersonell kan ha en viktig sosial funksjon for en del pleietrengende. Det gjelder spesielt de som har vanskelig for å komme seg ut på egen hånd. Når ny teknologi frigir ressurser, må støtten til andre sosiale tilbud økes.

Venstre vil

  • utvide bruken av omsorgsteknologi og hjemmesensorer
  • legge til rette for at mennesker med psykisk sykdom kan ta i bruk ny teknologi i sin behandling
  • forbedre helsevesenets bestillerkompetanse. Det offentlige må bruke sin innkjøpsmakt til å få fram gode og fleksible løsninger ved for eksempel å lease de apparatene som trengs
  • utvide bruken av videokonsultasjoner og andre former for sikker, elektronisk kommunikasjon mellom brukere og helsepersonell og mellom helsepersonell
  • endre reguleringer som kan være til hinder for bruk av helseteknologi
  • ha et kritisk blikk på arbeidsdeling og organisering når ny teknologi tas i bruk. Tjenestedesign og teknologiutvikling må gå hånd i hånd.
  • gå gjennom finansieringsordningen for primær- og spesialisthelsetjenesten for å utnytte at teknologien bedre
  • sikre at det lages sikkerhetsstandarder som er gode nok, og som er relativt enkle og universelle på samme felt
  • sette i gang et storstilt kompetanseløft som både må omfatte fagutdanningene og behovene til dem som allerede jobber i helsevesenet.
  • legge til rette for utvikling og testing i realistiske miljøer. Samhandlingen med produsentene bør ha form av livstidskontrakter som omfatter utvikling, testing, opplæring og support
  • legge til rette for styrket aktivitetstilbud, når ny teknologi reduserer behovet for personlig kontakt med helsepersonell
  • ivareta pasienters personvern ved å innrømme reservasjonsrett til pasienter og pårørende ved bruk av velferdsteknologi og kreve samtykke for bruk av GPS-sporing og sensorer.
  • sikre at nye velferdstjenester og teknologi blir tilgjengelig for alle kommuner
  • at personvern og pasientsikkerhet skal ha en fremtredende plass ved utvikling og innføring av velferdsteknologi