Framover.
Venstres alternative statsbudsjett 2025
Eit budsjett som tek Noreg framover
Regjeringa Støre sitt fjerde og førebels siste forslag til statsbudsjett viser at Noreg treng ein ny kurs og ei ny regjering. Venstre viser med vårt alternative forslag til statsbudsjett fram ein annan og betre kurs for Noreg.
Prisveksten er framleis for høg, og renta endå høgare. Pengepolitikken er førstelinjeforsvaret mot inflasjon, men finanspolitikken må spele på lag med denne og ikkje drive opp kostnadane for familiar og bedrifter. Forslaget frå regjeringa legg opp til at det offentlege framleis vil drive opp farta i norsk økonomi. I Venstres alternative budsjett brukar vi om lag 14 milliardar kroner mindre inn i norsk økonomi, og omprioriterer heller dette til bistandsbudsjettet og til å støtte opp om Ukraina sin krigsinnsats.
Etter ein stortingsperiode med stadige skatteaukar for næringslivet, er det nødvendig å bygge opp igjen tilliten til at norsk skattepolitikk er føreseileg og heiar fram norsk eigarskap og innovasjon. Venstre føresler difor å redusere formuesskatten med over 8 milliardar kroner, utbyteskatten med om lag 1 milliardar kroner og seier nei til den føreslåtte exit-skatten. I tillegg senkar vi skattane for personar med over 5 milliardar kroner, slik at folk kan sitje igjen med litt meir på konto ved månadsslutt.
Noreg har ambisiøse klimamål vi skal nå, og i grøn bok gjer regjeringa greie for korleis dei ikkje vil nå 2030-målet med dagens virkemiddel. Difor føresler Venstre å styrke klimapolitikken, mellom anna ved å trappe opp CO2-avgifta til 3000 kroner tonnet i 2030, kraftig styrke Enova sine musklar til å støtte grøn teknologi og føre ein langt grønare samferdslepolitikk enn regjeringa. I tillegg styrkar vi naturbudsjettet kraftig, slik at vi kan ta betre vare på naturen vi har igjen.
Vi føresler ei styrking og omfordeling av barnetrygda, der særleg låginntektsfamiliar kjem svært godt ut. Vi vil bygge ut barnehagetilbodet og legge til rette for løpande barnehageopptak. Vi styrkar forskings- og kunnskapsinnsatsen kraftig, der regjeringa føresler realnedgang.
Og ikkje minst: Vi førsler ei kraftfull satsing på Ukraina, der den norske støtta blir auka med 50 milliardar i år og 40 milliardar neste år.
Samla sett er Venstre sitt budsjettforslag ein pakka som gjer det meir lønsamt å jobbe, å skape arbeidsplassar, å ta grøne val og å satse på kunnskap og utvikling. Noreg treng ein ny kurs. Venstre vil setje kursen framover.
Sveinung Rotevatn
nestleiar og finanspolitisk talsperson i Venstre.
Video fra pressekonferansen på Stortinget
Nøkkeltall
Arbeidet med Venstres alternative statsbudsjett for 2025 er ferdigstilt i løpet av en måned.
Med en begrenset kapasitet i forhold til det regjeringen og regjeringspartiene har til disposisjon, har vi ferdigstilt et helhetlig alternativ som vi mener både er ansvarlig og seriøst.
Vi har ikke lagt til grunn dynamiske effekter eller tvilsomme anslag når det f.eks. gjelder «redusert konsulentbruk» for å finansiere vårt alternative budsjett, men gjort reelle kutt og omprioriteringer som vi mener både er riktig og viktig.
De aller fleste omprioriteringene som er gjort er basert på tilgjengelig informasjon enten via regjeringens egen budsjettdokumenter, svar på budsjettspørsmål (både fra Venstre og øvrige partier) og virkningstabell knyttet til endringer i skattesystemet som Stortingets finanskomité har fått tilsendt fra Finansdepartementet.
Det er imidlertid noen få forslag som er basert på egne anslag ut fra best mulig tilgjengelige tall og informasjon. Dette gjelder hovedsakelig enkelte endringer i skatte- og avgiftssystemet, hvor finansdepartementet ikke har kunnet utføre tilstrekkelige anslag og analyser innenfor den tidsrammen som er til disposisjon.
Utslag når det gjelder økning og skattlegging av barnetrygd er basert på egne modeller og beregninger, men med utgangspunkt i svar på spørsmål vi har stilt i forbindelse med budsjettbehandlingen.
Selv om vi etter beste evne har kvalitetssikret alle tall og øvrig informasjon som står i dette dokumentet, kan det forekomme feil og mangler. I den grad feil blir funnet eller påpekt vil dette blir rettet opp i det forslaget til budsjett som Venstre fremmer ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2025.
Arbeidet med Venstres alternativ til regjeringens statsbudsjett ble avsluttet onsdag 13. november. Eventuelle nye tall eller oppdateringer etter den tid er ikke hensyntatt i dette dokumentet.
Når vi har valgt å legge oss på samme oljepengebruk som regjeringen (inklusive tillegg nr. 2), skyldes det at vi både har finansiert en helt nødvendig økt innsats i Ukraina med 10 mrd. kroner og økt bistand med 4 mrd. kroner (hvorav 3 mrd. er «over streken») innenfor samme økonomiske rammer. Begge deler vil imidlertid medføre mindre press på norsk økonomi enn regjeringens samlede opplegg. Gitt en lik framstilling som regjeringen brukte ved framleggingen av statsbudsjett for 2024 og svar på budsjettspørsmål, anslår vi at Venstres alternative statsbudsjett for 2024 vil medføre en redusert budsjettimpuls på om lag 0,3 prosentpoeng i forhold til regjeringens.
I sum omprioriterer Venstre om lag 56 mrd. kroner fordelt med 34 mrd. kroner på statsbudsjettets utgiftsside og 22 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget, jfr. tabellen under.
Vårt budsjettforslag i nøkkeltall (mill. kr.)
Reduserte utgifter/omprioritering | 36 487,2 |
Økte utgifter/omprioritering | 33 998,2 |
Økte inntekter | 1 134,7 |
Reduserte skatter og avgifter | 22 482,0 |
Økte skatter og avgifter | 19 223,5 |
Sum (mindre oljepengebruk)* | -365,2 |
* inkl. Ukraina og bistand