Barn er individer med rettigheter og ansvar, og de skal inkluderes og tas på alvor på alle arenaer. Frihet til å ta egne beslutninger betyr også at foreldre kan søke om utsatt skolestart for sitt barn, gjennom ordningen med fleksibel skolestart.

Vi vil at barnehagen skal være en trygg arena for lek og læring. Den skal være tilgjengelig for alle, og barna skal erfare hva det betyr å respektere seg selv og andre. 

Vi vet hvor viktig det er for barn å få en barnehageplass. Derfor vil vi innføre en garanti slik at alle barn får tilbud om en plass etter endt foreldrepermisjon. Slik slipper foreldrene å ta ut ubetalt permisjon eller finne andre overgangsløsninger.

Vi vil sikre et mangfold i barnehagetilbudet. Det viktigste for oss er at barna får et godt barnehagetilbud, ikke om det drives av private eller det offentlige. Samtidig er det viktig å bevare et mangfold blant de private barnehagene og sikre en finansiering som gjør det mulig å drifte små, uavhengige barnehager også i framtida.

Vi vil endre dagens finansiering av barnehager slik at de kan tilby mer fleksible åpningstider. Det vil være et viktig tilbud som gjør hverdagen litt enklere for yrkesgrupper som jobber kvelds- og nattskift. 

Vi har fått gjennomslag for gratis kjernetid i barnehagen for familier med dårlig råd. Nå vil vi sørge for gratis heldagsplass for familier med dårlig råd, både i barnehage og SFO/AKS.

Det aller viktigste når man skal gi alle barn like muligheter, er å ha barnehager av høy kvalitet. Da må vi sikre at det både er mange nok ansatte i barnehagene, og at det er flere barnehagelærere, flere fagarbeidere og flere med andre utdanninger som er relevante. Pedagognormen som ble innført i 2018, bør evalueres, og kravene til utdanning bør skjerpes. Målet vårt er å øke andelen barnehagelærere til over 50 prosent i løpet av neste stortingsperiode, og til opp mot 60 prosent de neste ti årene. I tillegg vil vi arbeide for å rekruttere flere mannlige barnehagelærere. Barnehagelærere og assistenter trenger kontinuerlig kunnskapspåfyll. Vi vil gi både barnehagelærere og assistenter tilbud om etter- og videreutdanning og få flere med mastergradsutdanning i barnehagene. 

Vi vil at barn allerede i barnehagen skal lære om integritet, grensesetting og å sette ord på upassende oppførsel. Vi vil også at barna skal lære at det finnes et mangfold av seksuelle orienteringer, og at alle har en rett til å være seg selv. 

Vi vil gi flere friheten til å ta beslutninger over egen hverdag. Alle barn har rett på relevant og motiverende undervisning i skolen. 

For å utvikle skolen må vi ha kunnskap. Vi vil videreutvikle de nasjonale prøvene slik at de både gir bedre informasjon til skoleeier og nasjonale myndigheter og i større grad enn i dag kan fungere som læringsstøttende grunnlag for å tilpasse opplæringen til den enkelte elev. Det totale omfanget av nasjonale prøver bør ikke bli større enn i dag, for å unngå unødvendig byråkrati og statlig styring.

Det er ikke alt i skolehverdagen som må bestemmes nasjonalt. Enten det gjelder leksefri eller mobiltelefonbruk, løses dette best lokalt og på de enkelte skolene.

Vi vil oppdatere eksamens- og vurderingsformer slik at de i større grad gjenspeiler hovedprioriteringene i oppdateringen av alle læreplaner, den såkalte fagfornyelsen. I tillegg vil vi at de skal gjenspeile de arbeidsformene elevene kommer til å møte senere i utdanning og arbeidsliv. Vi vil sikre skolene oppdatert utstyr og tidsriktige verktøy. I tillegg vil vi utvikle og utvide samarbeid med relevante bransjer.

Dyktige lærere er det viktigste for å sikre opplæring av god kvalitet på alle skoler i hele landet. Selv om vi har gjennomført et stort løft for videreutdanning av lærere de siste årene, tar norske lærere fortsatt mindre etter- og videreutdanning enn lærere i andre land. Derfor trenger vi et nytt lærerløft i neste stortingsperiode. 

Vi vil se flere lærere med ulik fagbakgrunn, og vi vil sikre at eleven har kvalifiserte lærere i all undervisning. Vi vil gi flere lærere det kompetansepåfyllet de trenger, helt fra barnehagelærere og grunnskolelærere til lektorene på videregående skole. Vi må fortsette å stille høye krav både for å komme inn på lærerutdanningen og for å undervise på alle nivåer i skolen.

Vi vil sikre åpenhet om lærernes fagkompetanse ved hver enkelt skole, og vi vil sørge for at eksisterende fagkompetanse hos lærere tas i bruk til beste for elevene. 

Vi vil motvirke frafallet fra læreryrket, blant annet gjennom mer variert praksis i lærerutdanningen. Lærerstudenter bør få erfaring med alle deler av læreryrket gjennom skoleåret. Nyutdannede lærere må også få nødvendig oppfølging og veiledning i starten av karrieren. 

Vi vil øke antall helsesykepleiere med minst 500 de neste fire årene. Samtidig vil vi åpne opp for at flere yrkesgrupper kommer inn i skolen. Dette kan være et viktig bidrag til et godt læringsmiljø for elevene og styrke relasjonen mellom skole og hjem. For at lærerne skal kunne fokusere på sin hovedoppgave, trengs det skoleansatte som bidrar på andre felt. Elever og lærere skal ha et trygt miljø. Skoleeier må ha rutiner og varsling for å beskytte elever og lærere.

For elever med behov utenom det vanlige er det aller viktigst at lærerne har kompetanse til å møte disse behovene. Dette gjelder både elever med lærevansker og sosiale utfordringer og evnerike barn. Vi vil satse på mer kompetanse for lærerne for å inkludere disse barna i skolen. Derfor må tilpasset opplæring i praksis sterkere inn i lærerutdanningen, og vi må utvikle et bedre videreutdanningstilbud. 

Vi er ikke flinke nok til å legge til rette for elever med høyt læringspotensial. Vi vil kartlegge utfordringene disse opplever, og presisere deres rett til både tilpasset undervisning og spesialundervisning dersom de har behov for det. Målet er at alle elever skal møte utfordringer som er tilpasset sitt eget nivå, i hvert enkelt fag.

Vi har fortsatt en stor jobb å gjøre med å avbyråkratisere skolen. Vi vil gi læreren mer tid til primæroppgavene undervisning, vurdering og forberedelser, blant annet gjennom mer tillitsbasert ledelse, ansvarsreform og færre styringsnivåer.

Vi vil gi elevene et større utvalg av fag og gi dem friheten til å velge det som passer for dem. Kreativitet og frihet hører sammen. Når elevene får mer frihet, må også skolene få muligheten til å skreddersy et godt lokalt undervisningstilbud. 

For at kreative, praktiske og estetiske fag skal få større plass i skolen, må elevene få muligheten til å ta flere valgfag. Vi vil utvide valgfagtilbudet på ungdomsskolen og innføre valgfagordningen på mellomtrinnet. Valgfag gir elevene mer frihet i hverdagen, også i barneskolen. 

Vi vil tilby et annet fremmedspråk utover engelsk som valgfag fra og med mellomtrinnet, fordi det er enklere å lære et fremmedspråk i ung alder. 

Vi vil fjerne kravet om at 50 prosent av tiden i grunnskolens religionsfag må brukes på kristendom. Staten skal ikke favorisere noen livssyn foran andre. Derfor vil vi fjerne K-en i KRLE-faget. Vi vil også avskaffe deltakelse i religiøse seremonier i regi av den offentlige skolen.

Vi vil gi videregåendeelever større valgfrihet. Motivasjonen hos elevene er høyere i de fagene de selv har valgt.

Elever er forskjellige og trenger mer valgfrihet i hverdagen. Vi ønsker færre timer til kjernefag for å gi mer tid til programfag, og vi vil innføre en modulbasert fagvalgordning på videregående skole. En modulbasert ordning vil gi friere valg på tvers av fagområder og tradisjonelle studieløp. Samtidig vil vi sikre at det finnes en allmenndannende kjerne som er felles for alle studielinjer. Dette vil også åpne for kombinasjoner med for eksempel landslinjer, toppidrett og ulike yrkesfag. Vi vil også gjøre det lettere for den enkelte skole å opprette egne valgfag.

Vi vil at elever skal ha rett til å gjennomføre videregående skole, slik at alle skal kunne fullføre den utdanningen de har startet på, og at det skal bli lettere å ta ny eller mer videregående utdanning senere i livet. Samtidig bør flere skoler tilby vekslingsmodellen. Det må bli lettere å kombinere praktisk arbeid og teori på yrkesfagslinjene, og alle elever må få praktisk erfaring med faget sitt fra første trinn. Vi vil også gjøre det mulig for yrkesfagelever å ta flere fagbrev.

Vi mener videre at det må finnes ulike løp med større fleksibilitet innenfor yrkesfag. Yrkes- og studiekompetanse og 1 + 3 år på yrkesfaglig utdanning må inn som faste elementer i videregående opplæring. På samme måte vil vi styrke fagbrev for voksne og samarbeidet med næringslivet. 

Vi vil øke lærlingtilskuddet, fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger og øke rådgivingskompetansen til fylkeskommunene for opplæring og oppfølging av bedrifter som ønsker å ta imot lærlinger. 

Vi mener at elevene selv skal bestemme hvilke skoler de kan søke på. Derfor vil vi arbeide for fritt skolevalg i hele landet, også på tvers av fylkesgrenser.

Fraværsgrensene fungerer dårlig for de elevene som sliter mest. Vi vil fjerne den nasjonale fraværsgrensen i videregående opplæring. Dersom fraværsgrensen videreføres, ønsker vi å jobbe for å gjøre fraværsgrensen mer fleksibel og gi mer rom for skjønn til læreren og skoleledelsen. 

Vi mener at det skal være rom for flere friskoler i Norge. Friskoler med viktige fagtilbud eller ulike pedagogiske opplegg gir mer mangfold og valgfrihet for elevene. I tillegg gir det viktig inspirasjon, og det utgjør et sterkt supplement til det offentlige skoleverket. Vi vil legge til rette for at fylkeskommuner kan innføre tilbud til elever som ønsker å oppnå en kombinasjon av studiekompetanse og fagopplæring.

Vi vil at prinsippet om tidlig innsats og forsterket opplæring også skal gjelde i videregående opplæring. Slik kan elever som ønsker å ta imot et slikt tilbud, gis bedre muligheter til mestring og fullføring. Elever med svak faglig bakgrunn fra grunnskolen har høy sannsynlighet for å falle fra i videregående. Derfor vil vi ha en ordning med frivillige innføringsfag, og vi ønsker også flere tilbud i overgangen mellom ungdomsskole og videregående for dem som har behov for det. Vi vil gi fylkeskommunene ansvaret for å legge til rette for desentralisert høyere utdanning og etterutdanning tilpasset lokale behov. Det kan gjerne gjøres i samarbeid med de videregående skolene. Det må følge nødvendige midler med dette overførte ansvaret. 

Vi vil forberede barn og unge for framtidas arbeidsmarked. Vi vil at alle barn og unge skal bygge digital kompetanse på skolen. 

Vi vil bidra til økt kunnskap om kritisk medieforståelse, kildekritikk og personvern gjennom skolen og tiltak for voksne.

Vi vil ha en skole som er framtidsrettet og ruster elevene for en digitalisert hverdag. Vi vil at alle elever skal ha lik tilgang til digitale plattformer, nettbrett og bærbare datamaskiner. Alle elever skal tilegne seg grunnleggende programmeringsferdigheter. 

Vi er opptatt av at digitale hjelpemidler skal bidra til læring. Vi vil derfor øke lærernes digitale kompetanse. 

Vi mangler koordinert oppfølging av utsatte barn. Derfor vil vi etablere møteplasser for fagfolk fra barnevern, skole, barnehage og kommune der de kan jobbe med langsiktig oppfølging av disse barna. Vi vil også innføre en rett til barnekoordinator for familier som vil ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester