Bergen har vært hjembyen min i noen år nå. Jeg kom hit for å studere, slik mange av oss gjør. I løpet av studietiden forelsket jeg meg i både byen, naturen og folkene. Bergen er en by som ser utover, og ikke innover. Det liker jeg.
Krigen i Ukraina har vist oss at internasjonalt samarbeid aldri har vært viktigere. Jeg mener at Bergen fremover fortsatt må ta ansvar når det gjelder bosetting av flyktninger og inkludering av disse. Det handler om å ta vare på de som trenger det mest.
Generelt mener jeg at det er viktig at Bergen viser hjerterom for de som trenger det. Mye har for eksempel blitt gjort for å gjøre rusomsorgen bedre. Likevel er det behov for å styrke behandlingskapasiteten for rusavhengige, slik at de er sikret helsehjelp, et botilbud og nødvendig behandling for dem som ønsker det.
Jeg vil at Bergen skal være Norges beste studieby. I dag er det for vanskelig for studenter å få den fysiske og psykiske helsehjelpen de har krav på. Det har jeg selv opplevd i løpet av studietiden. Ikke minst bygges det for få studentboliger, til dels fordi regelverket er for vanskelig. For mange studenter betyr det å måtte flytte inn i trange og dårlige hybler. Slik kan vi ikke ha det.
Jeg brenner også for gode møteplasser. Det har ikke så mye å si om det er snakk om det lokale biblioteket eller den lokale puben. Vi må gjøre det enklere for folk å møtes og bruke byen vår. Puben må få uteservering, biblioteket bør være døgnåpent og parkene våre skal være tilgjengelige for alle.
Hilsen Ole.