«Det mest vellykkede landsmøtet på det jeg kan huske» sa Guri Melby i sin avslutningstale. En beskrivelse det er lett å være enig i. Jeg var på mitt første landsmøte i Venstre i 1995, og har deltatt på 10 – 12, siden.
Landsmøtet preget av urolig internasjonal situasjon
Krigen i Ukraina har pågått i tre år, og USAs nyvalgte president Donald Trump skaper tvil om støtten til landets kamp for sin frihet og eksistens. Mange føler seg ikke trygge på at USA vil stå ved sine sikkerhetsgarantier, hverken til Ukraina eller NATO. Dette satte sitt preg på landsmøtet.
Venstres ledertrio Guri Melby, Sveinung Rotevatn og Abid Raja hadde fremmet et forslag til landsmøtet om å ha en «generalklausul» i innledningen til stortingsprogrammet. Fristen for å fremme endringsforslag var ute, men landsmøtet vedtok med 2/3 flertall å behandle forslaget, som også ble vedtatt:
«Venstre mener at opprusting av Forsvaret og støtte til Ukraina har overordnet prioritet i neste periode, og hvorvidt Venstre vil lykkes med de andre punktene i dette programmet vil være avhengig av det gjenstående økonomiske handlingsrommet.»
Rett før landsmøtet hadde samtlige partier på Stortinget blitt enige om å øke støtten til Ukraina for 2025 med 50 milliarder kroner, til 85 mrd. Venstre har helt siden invasjonen foreslått å øke Norges støtte til Ukraina, både økonomisk og militært. Omsider har de andre partiene kommet til samme konklusjon. Enigheten er tverrpolitisk. Guri Melby fokuserte i sin tale til landsmøtet også sterkt på krigen i Ukraina, og hva den internasjonale situasjonen har å si for Norges sikkerhet. Med Venstres sterke engasjement for frihet og demokrati er støtten til Ukraina og satsningen på forsvar og beredskap helt naturlig.
Norge har tjent over 1200 milliarder kroner på økte gasspriser siden Russlands fullskalainvasjon i 2025. I en sitasjon der USA nå setter sin støtte til Ukraina på vent er det avgjørende at landene i Europa øker sin støtte, og viser at vi står ved våre løfter om støtte til Ukrainas frihetskamp.
Sterkt vitnesbyrd direkte fra Ukraina
Det er tradisjon med internasjonale gjester fra Venstres søsterpartier. Kira Rudik er leder for Venstres søsterparti i Ukraina, Holos, og fikk en varm velkomst. Hun var også på landsmøtet i 2022. Rudik fortalte om krigens redsler, og hvor mye støtten fra Venstre, Norge og Europa betyr.
Blant de internasjonale gjestene var også representanter for Taiwan, et land som lever i frykt for at Kina skal gjøre alvor av sitt «Et land»-politikk, og invadere. Landsmøtet vedtok et forslag til programmet om å si opp den såkalte normaliseringsavtalen H/FrP-regjeringen inngikk med Kina i 2016.
Norge trenger et nytt politisk flertall
Landsmøtet vedtok en uttalelse om den politiske situasjonen i Norge. Det er ingen overraskelse at Venstre mener Norge trenger et nytt politisk flertall. Venstre mener det er behov for en regjering som tar Norge fremover, og regjeringen bør ta utgangspunkt i Venstre og Høyre. Alle som ønsker en liberal politisk kurs, bør gi Venstre størst mulig styrke i Stortinget ved valget i september.
Stortingsprogrammet vedtatt
Landsmøtet setter punktum for en lang intern prosess om hvilken politikk Venstre skal gå til valg på for de neste fire årene. Det ble fremmet 1500 endringsforslag til andreutkastet til program, ca 500 av dem ble behandlet av landsstyret i februar, og ca 200 ble opprettholdt til landsmøtet.
Landsmøtet debatterte og stemte over endringsforslagene til programmet. Det var uenighet i programkomiteen på syv punkter (såkalte dissenser), og i tillegg kom alle forslag fra fylkeslag, lokallag, sideorganisasjoner og enkeltpersoner.
Delegatene hadde gode debatter om en rekke temaer, deriblant utredning av formuesskatt, strømstøtte, opprustning av Forsvaret, aktiv dødshjelp, etc. Mange av delegatene holdt innlegg på sitt første landsmøte, en opplysning som alltid utløste applaus.
Delegatene stemte over endringsforslag elektronisk. Alle i salen kunne dermed se stemmetall (og andel) for alle forslagene og dissensene. Det er landsstyret som gir sin anbefaling til landsmøtet over hvilke forslag som skal vedtas. De som er uenige i anbefalingen kan be om få opprettholdt forslaget, slik at landsmøtet stemmer over det konkrete forslaget. Landsmøtet markerte sin uenighet med landsstyret for flere av forslagene.
Kvinnedagen: Kamper vunnet, men mye gjenstår
Kvinnedagen ble markert med en panelsamtale. Guri Melby hadde en samtale med Venstres tidligere (og Norges første kvinnelige) forsvarsminister Eldbjørg Løwer, stortingsrepresentant Ingvild Torsvik Wetrhus og Unge Venstres nestleder Emma Strandbakke om kvinnedagen, likestilling og politisk engasjement. Kvinner fra ulike generasjoner viste de lange trådene i kvinnekampen og politisk arbeid. Kvinner i Venstre var sentrale i kampen for at kvinner skulle få stemmerett i Norge, og hadde også Norges første kvinnelige partileder; Eva Kolstad.
I programbehandlingen var det et sterkt engasjement for fokus på kvinnehelse, og en rekke forslag om dette ble vedtatt.
Løwer ble engasjert i politikken på grunn av mangelen på barnehaveplasser, og kommenterte hvor store endringer det har vært i familielivet til datteren og barnebarn sammenlignet med hennes eget ekteskap. Guri Melby syntes det var fint å se at så mange menn med barnevogn og bæreseler hadde tatt med seg ungene til landsmøtet – for å møte mødrene, som var delegater på landsmøtet.
Merkesdal og Sørli-Sidselssønn representerte Romerike
Thorbjørn Merkesdal fra Ullensaker er 3.kandidat på Venstres stortingsliste i Akershus. Han holdt innlegg både i den generelle politiske debatten, og i debatten om nytt stortingsprogram. Ole Andreas Sørli-Sidselssønn fra Nes var også delegat, og var på talerstolen i debatten om det nye programmet.
Inviterte gjester – og spontane
Høyres leder Erna Solberg gjestet landsmøtet, og var opptatt av de gode resultatene Høyre og Venstre fikk til i regjering sammen fra 2018 til 2021. Hun konstaterte at Høyre og Venstre i prinsipp var enige i synet på EU-medlemskap. Venstre har vedtatt å være en pådriver for norsk medlemskap i EU, og velgere som er frustrerte over at Høyre (og Arbeiderpartiet) nøler i EU-saken har dermed et klart alternativ; å stemme Venstre.
Solberg mener også at alle fire partier på borgerlig side må finne sammen for å gi landet en ny regjering. Men først skal velgerne si sitt, ved stortingsvalget i september. Både Erna Solberg, velgere og politiske kommentatorer gjør lurt i å se på partienes programmer. Det vil ikke være så lett å bruke oljepenger til å glatte over politisk uenighet mellom partiene. Man må derfor finne reelle politiske kompromisser som partiene faktisk kan stå inne for. Det er vanskelig å forene et liberalt og grønt Venstre med et stadig mer verdikonservativt KrF og et miljøfiendtlig og i mange sammenhenger verdikonservativt FrP. Velgere som ønsker å gi FrP (og KrF) mindre innflydelse på politikken til en ny regjering må gjøre Venstre sterkere.
Mubashir fikk støtte mot homohets
En som spontant kom til landsmøtet var Noman Mubashir, som fortalte om den hetsen han opplever som homofil når han besøker skoler og snakker med elever. Venstre er opptatt av å få til en god integreringspolitikk nettopp for å styrke liberale verdier, og at alle mennesker skal få leve gode liv uavhengig av hudfarve og seksuell legning.
En som også fant ut at han ville ta turen innom var Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum. Besøket var ikke annonsert, men han fikk en hyggelig prat med Guri Melby. Hun sa da hun avsluttet landsmøtet at hun og Venstre når som helst er klar for debatt med Vedum og Sp om internasjonalt samarbeid.
Ledelsen gjenvalgt
I et samstemt, harmonisk og offensivt Venstre ble hele partiledelsen gjenvalgt. Blant disse er Tord Hustveit fra Eidsvoll, som ble gjenvalgt som direktevalgt medlem av Landsstyret. Hustveit bor nå i Oslo.
Møteleder med politisk gjennomslag
Jeg deltok på landsmøtet som møteleder, men deltok da naturlig nok ikke i debatter og avstemninger. Men selv møteledere kan få politisk gjennomslag! Sammen med Nesanet Hailemariam hadde jeg fremmet et endringsforslag til kapittelet om Justis og beredskap. Et delkapittel heter Mennesker på flukt. Et av kulepunktene der lyder: «Venstre vil lovfeste en foreldelsesfrist på 10 år for tilbakekall av statsborgerskap. «.
Vi fremmet forslag om to nye kulepunkter: «Gi tilbud om opphold på humanitært grunnlag, basert på tilknytningen vedkommende har til Norge i saker der uriktige opplysninger ved innvandring til Norge senere fører til tap av statsborgerskap » og «At tap av statsborgerskap skal kun gjelder den som har gitt uriktige opplysninger, og ingen andre. Straff og sanksjoner må være på individuelt grunnlag, og ikke gis kollektivt. Begge forslagene ble vedtatt.
Samlet parti – klare for valgkamp
Med nominasjoner til stortingslistene unnagjort, og nytt stortingsvalgprogram for de neste fire årene vedtatt er de interne prosessene foran valget 2025 over. Et samlet Venstre er klare til valgkamp. For å møte velgere og skape tillit til Venstres politiske løsninger og kandidater.
