– Norge må slutte å prate og begynne å handle. AP-regjeringen er flinkere til å lage nye klimamål enn nye tiltak som reduserer utslipp. Venstres nye Stortingsvalgprogram peker ut en tydelig retning, og viser stor utålmodighet. Vi må gå fortere framover for å nå klimamålene våre, og vi må gjøre det nå, sier Rotevatn.
Landsmøtet diskuterte en rekke tiltak for å kutte klimautslipp raskere og ta bedre vare på naturen. De store grepene som programkomiteen har foreslått ble imidlertid vedtatt uten større debatt.
– Diskusjonen går om konkrete tiltak, ikke om den overordnede retningen eller ambisjonsnivået. Der er vi heldigvis helt enige. Vi har fra programkomiteens side lagt fram et program som, dersom det gjennomføres, vil sørge for at Norge når klimamålene, og det har landsmøtet nå sluttet seg til, fortsetter Rotevatn.
– Det er snakk om en helt nødvendig omstilling av samfunnet i mer miljø- og klimavennlig retning. Jeg er veldig glad for at partiet er så samlet om veien framover og om behovet for rask handling, avslutter Rotevatn.
Punkter fra Venstres nye klimaprogram:
- Legge fram en klimaplan for å kutte Norges klimagassutslipp med 55 % innen 2030 og 95 % innen 2050 (sammenlignet med 1990), der det planlegges for at målene nås gjennom nasjonale tiltak.
- At Norge skal produsere mer fornybar energi, og produsere og forbruke mindre fossil energi.
- Gi kommunene adgang til å ta i bruk effektive klimatiltak, som å stille krav til nullutslipp fra bygge- og anleggsplasser, innføre nullutslippssoner og stille krav om lokal energiproduksjon i nye bygg.
- Innføre et forbruksbasert klimaregnskap for å få bedre oversikt over klimautslipp som i dag ikke inngår i norsk klimaregnskap.
- Styrke Enova og Klimasats som virkemidler for å nå klimamålene.
- Øke satsingen på CO₂-fangst og -lagring gjennom nasjonale virkemidler og forutsigbare støtteordninger.
- Legge til rette for produksjon av mer fornybar energi, uten at dette går på bekostning av viktige naturverdier.
- Ikke tildele nye lisenser på norsk sokkel og utvikle en plan for sluttfasen av norsk petroleumsindustri.
- Definere SVO-er (særlig sårbare og verdifulle områder) som petroleumsfrie områder.
- Satse på energieffektivisering (ENØK) i alle sektorer, særlig bygg/anlegg og i hjemmet, for å nå måle om 10TWh effektivisering innen 2030.
- Bygge flere mellomlandsforbindelser for kraftutveksling for å styrke forsyningssikkerheten og sikre forutsigbare priser.
- Øke produksjonen av biogass basert på avfallsressurser og bruke den til å erstatte fossil energi.
- Forbedre strømstøtteordningen så den legger bedre til rette for strømsparing
- Sette et nasjonalt mål om å redusere materialforbruket i Norge i tråd med planetens tålegrenser, og innføre årlig rapportering på dette i statsbudsjettet.
- Fjerne avgifter og reguleringer som er til hinder for en sirkulær økonomi, som MVA på reparasjoner og gjenbruk.
- Sikre at bygg lar seg bruke på nytt, at byggematerialer lar seg gjenvinne, og at det blir brukt klimavennlige og gjenbrukte bygningskomponenter.
- At staten skal etterspørre lavere utslipp fra materialer i store utbyggingsprosjekter, og bruke innkjøpsmakten til å fremme sirkulære løsninger.
- At staten i egne prosjekter i størst mulig grad gjenbruker eksisterende bygningsmasse og minimerer areal- og materialbruk.
- Heve kompetansen til offentlige innkjøpere for å bygge tverrfaglige fagmiljøer med kompetanse på klima, miljø og sirkulærøkonomi.
- At staten skal forplikte seg til minst 70% finansiering for viktige kollektivprosjekter i byvekstavtalene.
- Utvide målet om reduksjon i biltrafikken rundt byene til å gjelde flere byområder og inkludere næringstransport.
- At barn og unge skal kunne reise gratis eller til redusert pris med kollektivtrafikk i hele landet, slik at det blir enklere for familier å reise miljøvennlig.
- Bygge ut lade- og fyllestasjoner for både personbiler og tungtransport i hele landet.
- Innføre flere insentiver for å få varetransporten mye raskere over på nullutslippskjøretøy.
- Legge til rette for grønn skipsfart gjennom å etablere flere miljøfyllestasjoner for både skip, tungtransport og fritidsbåter.
- Stille krav om nullutslipp for cruisetrafikk langs hele kysten og legge til rette for landstrøm og fyllestasjoner.
- Sikre nødvendige støtteordninger for å få realisert flere karbonfangstprosjekter i industrien.
- Følge opp og bidra til at målene for utslippsreduksjoner som jordbruket selv har forpliktet seg til nås.
- Trappe opp CO₂-avgiften til 3000 kroner innen 2030 og innføre en negativ CO₂-avgift for biogene utslipp og direkte fangst fra luft.
- Avvikle ordningen med CO₂-kompensasjon for industrien i takt med innføringen av grensejusteringsavgift for karbon (CBAM).
- Utrede og innføre en arealavgift som bremser nedbyggingen av natur.
- Utvikler nye referanseindekser for SPU, som sikrer en forvaltning i tråd med klima- og naturmålene.