Leserinnlegg av Margrethe Prahl Reusch, gruppeleder for Akershus Venstre
Kraftunderskuddet i regionen vår et uomtvistelig faktum. Vi må både spare energi, og vi må produsere mer energi fremover. Og når vi skal det, må vi gjøre det på riktig måte. Vi må innhente all mulig kunnskap for å ta de valgene som både gir tilstrekkelig tilgang på energi, men som også ivaretar naturhensyn. Dette er en krevende balansegang.
De tre direktivene energiminister Terje Aasland ønsker å innføre, bidrar i riktig retning. De stiller nemlig krav til økt andel fornybar energi, samtidig som vil skal spare energi og gjøre tiltak for å redusere energibehovet vårt. Alt er egentlig godt ivaretatt i norsk lov- og regelverk allerede. Noe som også bare skulle mangle, direktivene er jo mange år gamle allerede.
Men har de ivrigste senterpartistene lest Tek17? Eller har de hørt om ENØK og ENOVA? Det virker ikke slik. De elementene som ligger inne i de tre direktivene Aasland nå ønsker å få vedtatt, er ting vi allerede driver med her i Norge. Det har ingenting med verken strømpriser eller utenlandskabler å gjøre.
Men debatten rotes til med nettopp argumenter om strømkabler, ACER og prissetting på strøm. Men dette har altså ingenting med saken å gjøre. Men jeg kan nå for ordens skyld gå inn i debatten om disse tingene også.
Strømkablene sikrer Norge mulighet for å eksportere kraft til det europeiske markedet når vi har kraftoverskudd her til lands. De samme kablene sørger for at vi kan importere kraft til Norge fra resten av Europa i perioder der vi har kraftunderskudd her til lands.
ACERs rolle i det europeiske kraftmarkedet er å fortolke regler i de ulike landene og sørge for at de får til å handle med hverandre når det er behov for det. ACER er ingen vanlig kraftbørs som lager egne regler eller setter prisene på strømmen hjemme hos den norske mann i hus og hytte. Deres jobb er å sørge for rettferdige spilleregler, også for Norge.
Prisen på energi i Norge – og resten av Europa – økte drastisk da Putin invaderte Ukraina. Dette førte til at russisk gass ikke lenger kunne være en pålitelig kraftkilde for det europeiske markedet. I stedet fikk Norge kraftig økte inntekter på grunn av økt gassalg. Norge gjør altså svært gode penger på de høye energiprisene i Europa. Det er dette som bidrar til at Oljefondet nå er oppe i svimlende 20.000 milliarder norske kroner.
I dag står vi i en situasjon der Trump har inntatt det ovale kontor. Han varsler økte tollmurer og usikkerhet for handelsavtaler. Han vil annektere Grønland, og han vil kun sikre sitt eget land og folk. Det er ingen grunn til å tro at Norge vil kunne innta en særegen posisjon, der vi skånes fra hans politikk. Kanskje vil han ønske seg Svalbard eller kanskje vil han øke tollmurene mot Norge. Det er dermed svært viktig at vi knytter oss tettest mulig til det europeiske handelsmarkedet i stort. Det er tross alt med Europa vi gjør om lag 70 % av all vår eksport og import. Og det er i Europa vi har våre nærmeste allierte.
Det er skremmende å høre på det samrøret og de vikarierende argumentene ledende politikere i Senterpartiet bruker i energidebatten både nasjonalt og lokalt. Det er mulig det er en god valgkampstrategi, men det er neppe en god og trygg retning for Norge å gå i. I Norge trenger vi politikere som tør å ta valg til beste for hele landet, både på kort sikt – men ikke minst på lang sikt. Vi trenger politikere som tør å tenke lenger enn til meningsmålingen neste uke. Det fortjener faktisk landet vårt.
I usikre tider trenger vi politikere som tør å ta ansvar, som evner å stå i saker og som faktisk evner å heve blikket. Jeg er ikke i tvil om at vi har mest å hente på å være venner med resten av Europa. Norge må levere på våre forpliktelser i EØS-avtalen. Alle utredninger viser at EØS-avtalen er bra for Norge og at det eneste reelle alternativet til denne avtalen må være et fullverdig EU-medlemskap.
Den debatten ønsker vi i Venstre gjerne velkommen. En god debatt om et EU-medlemskap vil ta Norge fremover.