For å håndtere klimakrisen effektivt, er det viktig med politisk stabilitet for å sikre langsiktige og ambisiøse klimatiltak, samt fremme internasjonalt samarbeid.
Klimautfordringene krever at vi løfter blikket fra våre umiddelbare bekymringer og tenker langsiktig. Som Konrad Adenauer sa, “Vi lever alle under samme himmel, men vi har ikke alle den samme horisonten.” Ved å erkjenne dette ser vi hvor viktig det er å beskytte planeten for kommende generasjoner, til tross for våre ulike perspektiver og prioriteringer.
Fremskrittspartiet (FrP) har vært kritiske til Parisavtalen, og Høyre har en klar politikk for videre oljeproduksjon. Skulle FrP og Høyre få rent flertall ved høstens stortingsvalg, bør deres lave ambisjonsnivå når det gjelder klimapolitikk virkelig bekymre oss, vi som er opptatt av å begrense klimaendringene. I denne sammenhengen blir Venstres rolle helt avgjørende, da Venstre vil sikre at klimapolitikken forblir en prioritet og at nødvendige tiltak blir gjennomført.
Senterpartiet (Sp) støttet Norges klimaforpliktelser under Parisavtalen. På denne bakgrunn er det vanskelig å forstå deres holdning til fornybar energipakken.
Donald Trumps beslutning om å trekke USA ut av Parisavtalen vil få store konsekvenser for globale klimamål, inkludert målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. USA er en av verdens største utslippsnasjoner, og når de trekker seg fra avtalen, svekkes også den globale innsatsen for å redusere klimagassutslipp. Dette er vanskelig å forstå, spesielt når USA opplever særdeles store konsekvenser av ekstremvær.
Disse eksemplene viser at den politiske stabiliteten som er nødvendig for å sikre klimakrisen effektivt ikke er til stede.
En rekke yngre er sterkt engasjert i miljø- og klimaspørsmål. Men klimaendringer er komplekse og kan virke overveldende, noe som gjør det vanskelig for mange å forstå hva de kan gjøre for å bidra. Flere unge føler apati på grunn av ansvarsfraskrivelse fra de som styrer.
Noen lurer på om klimapolitikken er realistisk og effektiv, om tiltakene som foreslås er for ambisiøse og kostbare, og om de gir de ønskede resultatene. Dette resulterer i en følelse av handlingslammelse, og de føler at deres innsats ikke vil gjøre en forskjell, noe som fører til avmaktsfølelse og manglende handling.
Implementering av fornybar energimarkedspakken har tent et håp for de som er opptatt av klima. Innføringen anses som et viktig skritt i riktig retning. Målet med fornybar energimarkedspakken er at 32 % av energien skal komme fra fornybare kilder og at vi bruker 32,5 % mindre energi innen 2030. Den fremmer investeringer i ny og bedre energiteknologi og støtter lokal produksjon av fornybar energi, som solenergi.
EU har satt et bindende mål om at minst 32 % av brutto energisluttbruk skal komme fra fornybare energikilder innen 2030. For å oppnå målet gir direktivet regler for utforming av støttesystemer for produksjon av fornybar elektrisitet, inklusive bestemmelser om sluttbrukere som produserer sin egen fornybare energi.
Det er også verdt å nevne at direktivet fremmer bruk av fornybar energi i varme- og kjølesektoren og legger til rette for økt bruk av fornybar energi i transportsektoren. Direktivet oppmuntrer også til regionalt samarbeid mellom medlemslandene. Den etablerer bærekrafts kriterier for biobrensler, inkludert flytende biodrivstoff, biogass og faste biobrensler.
Venstre har i tråd med EUs mål også en ambisjon om å kutte klimagassutslippene med 55 % innen 2030. Internasjonalt samarbeid er nøkkelen til å løse klimakrisen, og Norge må være en aktiv deltaker på den globale arenaen.
Når Senterpartiet valgte å forlate regjeringssamarbeidet begrunnet i en så viktig sak for klima som ny energimarkedspakken, er det nå lov å håpe at det har åpnet opp øynene for at klimapolitikk må stå høyt oppe på agendaen ved høstens valg.