Det er bygget over 100.000 hytter i Norge de siste 20 årene, og over 2000 av disse er satt opp i Vinje. Etterhvert er det mange lokalsamfunn hvor det kommer motforestillinger. For fraflyttingstruede områder kan hyttebygging likevel være fristende, men gir også utfordringer for kommunene, da veier, vann og helsestell må dimensjoneres opp uten at det kommer nok inntekter. Mer info: Norsk institutt for for naturforskning (NINA)
Forslaget som kom inn til komiteen lyder:
«Arealpolitikken er heilt sentral for å oppnå mindre utslepp og redusert tap av natur. Denne gruppa – «hytteopprøret» – har fokus på ei viktig side ved arealpolitikken: Skritt for skritt nedbygging av natur, i dette tilfellet i fjellnatur der føremålet er fritidsbruk. Hyttebygginga gir også lokal verdiskaping og er positivt eit stykke på veg, men omfanget i Vinje og generelt rundt Hardangervidda er ein del av trusselbiletet for villreinstamma på vidda, som vi har plikta oss til å bevare. Utbygging skaper trafikk innover vidda.
Hyttebygging og tilhøyrande infrastruktur øydelegg natur og fører til auka utslepp.
I fleire kommunar er det nå initiativ for å tenke nytt om politikken på dette området og å «setje ein fot i bakken». Initiativtakarane til «Hytteopprøret» er aktive med å fremje ei nytenking også utanom kommunen, gjennom avisinnlegg, debattar og TV-program som Oppsynsmannen.
Arealpolitikken er eit kommunalt ansvar og dagens regjering er ikkje opptatt av denne tematikken. Mykje av arbeidet må difor skje lokalt i kvar kommune. I Vinje har dette skjedd gjennom å etablere eit listesamarbeid mellom «hytteopprøret», KRF og Venstre. Lista har 4 av 25 medlemer i kommunestyret.»
Tildelingskomiteen sier i sin begrunnelse til Fylkesårsmøtet at engasjementet prismottageren Irja Helene Godal har vist har ført til et sterkt søkelys på ulempene ved storstilt hytteutbygging tett innpå vernet natur, noe som har ført til fokus på disse problemstillingene over hele landet.
Telemark Venstre vedtok ved akklamasjon at Miljøprisen for 2024 tildeles Irja Godal fra Vinje.
De to forrige års vinnere er Telemarksreaktoren og Regenerativt Norge:
Telemark Technologies som har utviklet den kompakte Telemarksreaktoren som produserer biogass (metan) fra organisk avfall, avløpsvann, møkk og slam, og som gjør det mulig å bruke denne gassen til nytteformål som varme og strøm på mindre gårdsbruk.
Regenerativt Norge som fremmer landbrukspraksis som har utviklet seg som en reaksjon på de utfordringer bønder rundt om i verden nå står ovenfor, og en fellesbetegnelse for all landbrukspraksis som utvikler og forbedrer økosystemhelsen.