Dersom Norge Mineraler sine planer om gruvedrift på Helleland i Eigersund blir realisert vil det innebære så omfattende naturinngrep at det mangler sidestykke også nasjonalt. Planinitiativet for prosjektet berører 15 prosent av arealet i Eigersund kommune.
Mineralforekomstene det er ønske om å utnytte beskrives som fattige og dersom det er teknisk og økonomisk mulig, nødvendiggjør dette et gigantisk dagbrudd, intensiv drift og enorme mengder avfall som må deponeres i uberørt og sårbar natur.
Gruveplanene truer driftsgrunnlaget for mange gårdsbruk. Bortfall av landbruk og matproduksjon vil sette et helt lokalsamfunn i fare. Helleland er et samfunn tuftet på landbruk, og nå står ungdommen motivert og klar til å overta dette livskraftige og bærekraftige landbruket. De kjemper nå aktivt mot gruveplanene for å sikre si bygd og sin framtid.
De aktuelle deponialternativene er i direkte og indirekte konflikt med flere vassdrag og drikkevannskilder i tillegg til store landområder.
Den foretrukne løsningen for utskipingshavn ligger like ved et prisbelønnet friluftsområde, som har så unike kvaliteter at Venstre i Eigersund har tatt til orde for at det der bør bli nasjonalpark.
Dalane som helhet har tatt sin del for storsamfunnet allerede og vel så det. Området er både en av landets største vindkraftregioner og er allerede en av landets største stein- og bergverksregioner. Regionen har også en betydelig vannkraftproduksjon samt et regionalt/nasjonalt avfallsdeponi. Som følge av dette er det gjort betydelig naturinngrep i de fire kommunene i Dalane.
Norge Mineraler sine gruveplaner frontkolliderer med overordnede mål for vern av natur, landbruksareal, friluftsliv og turisme i en region som har Unesco-status.
De fundamentale innvendingene mot prosjektet vil ikke bli endret av flere år med ytterligere planarbeid. Bygdesamfunnet på Helleland er satt på vent, reduserte eiendomsverdier og andre negative konsekvenser er allerede betydelige. Det vil være ødeleggende om denne tilstanden vedvarer i lang tid.