Vi må bli bedre på å sette søkelys på konkrete, lokale tiltak som folk kan relatere til, samt fremheve suksesshistorier og konkrete eksempler på hvordan klimavennlige valg kan ha en positiv innvirkning.
Et av de viktigste tiltakene vi kan relatere til lokalt, er å knytte sammen kommunen i ett gang- og sykkelveinettverk, med gang- og sykkelvei fra Best-stasjonen i Sigerfjord, over Sortlandsbrua og inn til Sortland sentrum. Det er et stort potensial for flere syklende, og mange bor i sykkelavstand til sentrum.
Byen har et uforløst potensial i sentrum for å gjøre gangarealene mer brukervennlige og trygge, slik at innbyggerne opplever dem som bedre å bruke. I høstens valgkamp må vi sette trygg sykling og gange på agendaen. Dette vil bidra til både å redusere biltrafikken og klimagassutslippene.
Vi har et stykke å gå i Sortland for å sikre at klimapolitikken er konkret og målbar, med klare mål og handlingsplaner som folk kan følge med på og støtte. Det er allerede vedtatt at Sortland skal ha et klimabudsjett og -regnskap, noe som er viktig for å systematisere arbeidet med å kutte klimagassutslipp. Det er viktig at dette vedtaket blir fulgt opp, selv om Sortland, som mange andre kommuner, har begrensede økonomiske ressurser, noe som har vært et hinder for gjennomføring av klimavennlige tiltak.
Mange lurer på om klimapolitikken er realistisk og effektiv, om tiltakene som foreslås er for ambisiøse og kostbare, og om de gir de ønskede resultatene. Dette resulterer i en følelse av handlingslammelse, og mange føler at deres innsats ikke vil gjøre en forskjell, noe som fører til avmaktsfølelse og manglende handling.
Alle har en rolle å spille i å skape en bedre verden. Selv lokale handlinger har global innvirkning. Det må bli enklere for folk å ta klimavennlige valg ved blant annet å forbedre infrastrukturen for kollektivtransport, syklende og fotgjengere, samt tilby insentiver for miljøvennlige løsninger.
Klima har fått mindre oppmerksomhet i det politiske landskapet, og interessen for klimasaken har avtatt både blant politikere og befolkningen generelt. Utfordringen har ikke blitt mindre etter at Donald Trump vant presidentvalget i USA.
Klimakrisen forverres av politiske endringer i USA. Donald Trumps beslutning om å trekke USA ut av Parisavtalen vil få store konsekvenser for globale klimamål, inkludert målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. USA er en av verdens største utslippsnasjoner, og når de trekker seg fra avtalen, svekkes også den globale innsatsen for å redusere klimagassutslipp. Dette er vanskelig å forstå, spesielt når også USA opplever særdeles store konsekvenser av ekstremvær.
Også FrP har vært kritiske til Parisavtalen. Skulle FrP komme i regjering etter høstens valg bør deres lave ambisjonsnivå når det gjelder klimapolitikk, virkelig bekymre de som er opptatt av å begrense klimaendringene.