Formålet med nasjonale prøver er å gi skolen kunnskap om elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Informasjonen fra prøvene skal danne grunnlag for underveisvurdering og kvalitetsutvikling på alle nivåer i skolesystemet.
Prøvene i lesing og regning gjennomføres på 5., 8. og 9. trinn, og prøvene i engelsk gjennomføres på 5. og 8. trinn. Skoleeier er ansvarlig for at elevene gjennomfører prøvene. Nasjonale prøver gir informasjon om enkeltelever, grupper, trinn og skoler, som lærere og skoleledere trenger for å drive kvalitetsutvikling.
66,7% av elevene på 8.trinn ved Brattvåg ungdomsskole er på mestringsnivå 1 eller 2 på skalaen fra 1-5, hvor 5 er det beste. På landsbasis er kun 34,3% av elever på nivåene 1-2, mens 27,2% er på nivå 4 eller 5.
I Haram kommune sammenlagt er til sammenlikning kun 11.1% på nivåene 4 eller 5, mens hele 54,5 er på nivå 1 eller 2. I Brattvåg er det så få at tallene ikke engang blir offentliggjort
De ulike mestringsnivåene er beskrevet av Utdanningsdirektoratet, og det at elevene ikke er høyere enn nivå 2 betyr at de ikke klarer å lokalisere flere informasjonselementer fra ulike steder i tekster som inneholder klart konkurrerende informasjon, ikke klarer å definere et ikke tydelig uttrykt tema i en eller flere tekster eller forstå sammenhenger mellom ulike deler av en eller flere tekster, og ei heller klarer å bruke personlig og/eller formell kunnskap til å vurdere form eller innhold i tekster.
Når 2 av 3 elever på åttendetrinn ved Brattvåg ungdomsskole sliter sterkt med å finne informasjon i en tekst, ikke klarer å tolke hva som står der og ikke minst dermed ikke har forutsetninger til å reflektere over hva de har lest vil gå enormt utover resultatene ikke bare i norsk, men også i andre fag.
Sammenligner man med landet og fylket ser man hvor ille det er. Haram kommunen i seg ligger også langt under fylkes- og landsnittet, men det er aller verst i Brattvåg.
Resultatene fra åttendetrinn viser hva elevene har med seg fra barnetrinnet, slik at det må settes inn sterke tiltak der. Vi i Venstre har mast igjen og igjen og igjen både om skolens bevilgninger generelt, men også språkundervisningen spesielt uten å få gehør fra posisjonen. Posisjonen har i tillegg klart å gi skolene reell nedgang i bevilgningene selv om det kom store ord i media før budsjettene.
Hvordan kan posisjonspartiene AP/SP/SV/INP vedkjenne seg dette? Må det er foreldreopprør til for at de skal våkne og gi skolene de rammebetingelsene de må ha for å kunne ha muligheter til å gi et respektabelt tilbud til de som sliter med lesingen og skrivingen?
Christian Holstad Lilleng
Gruppeleder Haram Venstre
(Alle resultatene finnes her)