Vi er svært glade for at regjeringen er tydelig på at kultur, kulturarv og kulturaktører er viktige i kriser og krig. Kunst og kultur skaper motstandskraft i seg selv, og er en helt essensiell del av vår beredskap.
Det er også positivt at regjeringen ser nødvendigheten av å legge til rette for infrastruktur for produksjon og formidling av kunst og kultur gjennom institusjoner og offentlige støtteordninger så langt som mulig også i kriser og krig. Det samme gjelder å opprettholde arenaer og møteplasser for kultur.
«Hva er’e vi ska’ med all denna kunsten æ?» vil sikkert noen si.
De aller fleste mennesker bruker ikke så veldig mye tid på kunst, kultur eller poesi til vanlig. De fleste har et liv med tidsklemma godt festet rundt kroppen, og tenker ikke så mye på diktene til Øverland, bøkene til Bjørneboe eller maleriene til Nikolai Astrup.
Ikke før faren din dør, datteren din blir syk eller du får hjertet ditt knust fordi noen ikke elsker deg lenger.
Helt plutselig blir du helt desperat etter å finne en mening med livet. «Har noen noen gang følt det så ille som dette noensinne? Kom de seg ut av det?»
Eller det helt motsatte. Noe enormt herlig skjer. Du møter noen, og hjertet ditt eksploderer i den der teite, deilig forelskelsen. Du elsker hen så høyt at du ikke klarer å se ting klart. Du er helt svimmel av lykke. «Har noen noengang følt det så enormt deilig som dette noensinne? Hva er det som skjer med meg?!»
Og det er da kunst, kultur, bøker og dikt ikke lenger er en luksusgreie. De er eksistensielle. Vi bare må ha det.
Men hva er det? Og det er det som bekymrer meg av og til når vi snakker om kunst og kultur. For vi kan ofte ha en følelse av at de er «kjekke å ha på en regnværsdag». Noe som er varmt og behagelig.
Men det er ikke det. Det er så mye mer. Det er vitalt for oss mennesker. Det er måten vi helbreder oss selv og måten vi helbreder hverandre.
Når vi synger «Gje meg handa di, ven» i begravelsen, forteller om barndommen til hun som gifter seg eller inviterer meningsfellene våre, og motstanderne, til en prat: «Hei, hør nå litt på meg» og så setter oss ned og hører på dem: Vi starter en dialog.
Det er da helbredelsen starter. Da vi kommer ut av bokseringhjørnene våre. Da vi begynner å være vitner i hverandres felles menneskelighet. Vi starter å ta innover oss at vi er sammen om denne korte tiden på jorda.
Og når vi gjør det, da begynner de gode tingene å skje.
Hvis vi vil hjelpe samfunnet vårt, familien din, vennene dine, så må vi bli flinkere til å uttrykke oss. Ikke bare ovenfor andre, men også ovenfor oss selv.
Vi må lære oss selv å kjenne.
Det er faktisk super-enkelt. Vi må bare følge lidenskapene våre.
Men det finnes innen klargjort sti du skal gå. Det finnes ingen sti før du har gått den opp selv.
Vi trenger hjelp til å finne hvor stien vår skal gå, finne hvordan vi selv skal gjøre det. Få inspirasjon, finne hva som fungerer for oss, finne ut hva som gjør at vi kan overleve de elendige dagene og hvordan vi skal kunne nyte de gode til fulle.
Det er her en kunst- og kulturplan kommer inn i bildet. En kunst og kulturplan som kan hjelpe oss med å finne utgangspunktet for stiene til hver og en av oss i Haram. For vi vet ikke hvor vi skal om vi ikke vet hvor vi har vært.
Under pandemien var det kritisk viktig å få stengt kulturlivet. Med Totalberedskapsmeldingen mener regjeringen det er kritisk viktig å holde kulturlivet levende. I kapittel 6.4 i meldingen står blant annet følgende:
«En godt opplyst befolkning, med god tilgang på kunnskap om og forankring i egen kulturell identitet, vil ha bedre muligheter til å ta gode valg for seg selv og sitt nærsamfunn i en krisetid. Dette kan være avgjørende for hvordan nasjonen som helhet står gjennom en krise. En kultursektor som fungerer så normalt som mulig i krisetid vil være et viktig ledd i nasjonens totalberedskap og befolkningens evne til utholdenhet, opprettholdelse av mental helse og kampmoral. I krisetid vil dette kunne være avgjørende for hvordan nasjonen som helhet står gjennom en krise.»
Så ordfører Krogsæter: Når kommer det en kunst- og kulturplan for Haram kommune?
Christian Holstad Lilleng
Gruppeleder Haram Venstre