Utgiftene til drift i Stange kommune må kuttes og konsekvensene vil merkes tydelig i velferdstilbudet vårt. De neste årene planlegger posisjonen å tømme alle kommunens fond – totalt rundt 390 millioner kroner. Det legges opp til å bruke over 80 millioner kroner mer enn hva kommunen har i inntekter hvert år i perioden 2025–2028. Slik økonomi- og handlingsplanen nå er vedtatt, er Stange kommune kun to millioner kroner unna å havne på ROBEK-lista.
Posisjonen har slått fast at innbyggerne ikke skal bære regningen gjennom økt eiendomsskatt. Likevel er det uomtvistelig at regningen ender hos oss innbyggere uansett.
Den planlagte endringen i skolestrukturen, sammen med enkelte andre nylig vedtatte innsparingstiltak, vil gi en viss forbedring når de tas med i det reviderte budsjettet, men dette er langt fra tilstrekkelig for å rette opp økonomien vår. Nødvendige omstillinger har vært utsatt av politisk ledelse i mange år, og nå står vi foran betydelige innsparinger som vil ramme oss alle. Med den manglende politiske styringen vi ser i dag, er vi sterkt bekymret for om kommunen vil klare å gjennomføre de nødvendige omstillingene.
Posisjonen har slått fast at innbyggerne ikke skal bære regningen gjennom økt eiendomsskatt. Likevel er det uomtvistelig at regningen ender hos oss innbyggere uansett. Spørsmålet er bare i hvor stor grad regningen skal komme i form av kutt i velferdstilbudet og hvor mye som skal komme i økte inntekter fra blant annet eiendomsskatt. Etter vårt syn har posisjonen unnlatt å gi et troverdig svar på dette.
Stange Venstre ønsker helst å avvikle eiendomsskatten. Ideelt sett skulle vi ikke hatt eiendomsskatt i det hele tatt. Men dagens situasjon krever vanskelige valg. Vi mener det er uansvarlig å ikke ta nødvendige grep for både å redusere utgiftene og øke inntektene. Sammen med en bred opposisjon bestående av Nærmiljølista, SV, MDG, Rødt og Venstre, la vi frem et alternativt budsjett som balanserer behovet for innsparinger og inntektsøkninger på en langt mer ansvarlig måte.
Vi foreslo en moderat økning i eiendomsskatten, med 0,65 promille i 2025 og ytterligere 0,65 promille i 2027. Hensikten med denne gradvise tilnærmingen var å gi oss tid til å vurdere hvordan kommunens økonomi utvikler seg, med mulighet for å justere ned økningen dersom situasjonen tillater det. Med de økte inntektene kunne vi ha redusert bruken av disposisjonsfondet betydelig. Samtidig prioriterte vi å styrke de sammenslåtte skolene ved å legge inn midler til å ansette en sosiallærer eller miljøterapeut ved hver av skolene som en del av strukturendringen. For å skjerme dem med dårligst økonomi foreslo vi også å øke fritaksgrensen for eiendomsskatt. Husstander med samlet inntekt under 3,5G ville dermed fått fritak, en forbedring fra dagens grense på 3G. Til tross for disse ansvarlige grepene, ble vårt budsjett dessverre nedstemt.
Det finnes ingen «Luksusfellen» for kommuner, men én ting er klart: Hvis ingenting endres drastisk, er ROBEK-lista vårt neste stopp.