Forslag til politiske uttalelser sendt til Viken Venstres årsmøte 2025

Merk: Ønsker du uttalelsene med linjenummer, kan du laste dem ned som dokument ved å klikke her

Gå tilbake til møtebok 2

Oversikt over forslag til uttalelser

  1. Støyskjerming av E18 – Norges mest støyforurensede strekning må fikses nå! – Tove Hofstad
  2. Kjernekraft – Frode Tennebø
  3. E-sport som valgfag – en læringsarena for fremtiden – Enebakk Venstre
  4. Et bedre alternativ til en tredje rullebane på OSL – Ullensaker Venstre
  5. Fyll bassengene med vann! – Lars Peter Østrem
  6. Innføring av KI som valgfag i videregående skole – Lars Peter Østrem
  7. Sirkulær økonomi og beredskap – for en tryggere framtid – Julie Vaage, Anders Wengen, Even Jacobsen og Tove Hofstad
  8. Kjernekraft i den norske energimiksen – Frogn Venstre ved Thomas Johansen, Line Stokholm, Therese Hofstad-Nielsen og Sverre Huse-Fagerlie.
  9. En mer motiverende skole – Viken Unge Venstre (innkommet etter fristen)
  10. Det skal være billig og leve grønt – Viken Unge Venstre (innkommet etter fristen)
  11. Friheten til å bestemme over eget liv må også gjelde ved livets slutt – Viken Unge Venstre (innkommet etter fristen)
  12. Toget må tilbake på rett spor – Akershus Venstres fylkestingsgruppe (innkommet etter fristen)

Forslag 1: Støyskjerming av E18 – Norges mest støyforurensede strekning må fikses nå! – Fra Tove Hofstad

E18 gjennom Lier er Norges eldste motorvei og samtidig den mest støyforurensede veistrekningen i landet. Trafikken har dundret gjennom bygda vår siden 1970-tallet uten at Statens vegvesen har tatt ansvar for støyplagene. Dette er en svikt som har pågått i over 50 år, og som rammer helse, trivsel og livskvalitet for innbyggerne i Lier.

Odd Einar Dørum og Torild Skogsholm, samferdselsstatsråder i hver sin periode fra 1997 til 2005, har begge besøkt Lier, sett utfordringene og opplevd støyproblemene langs E18 sammen med representanter fra Lier Venstre. Grep ble tatt, men tilsynelatende uten å nå gjennom til Statens vegvesen. Over 50 år etter at motorveien ble bygget, er støyplagene verre enn noen gang – og fortsatt skjer det ingenting. Statens vegvesen har sviktet innbyggerne som lever med støyforurensning døgnet rundt.

Støysonene på E18 rundt Nøste, Frydenlund, Kjellstad, Lierbakkene, Reistad, Tranby og Lierskogen er de største i hele området rundt Oslofjorden, kanskje i hele landet. Det skyldes en perfekt storm av trafikkmengde, høy fart, tungtransport og utfordrende topografi, der støyen forplanter seg oppover i terrenget. Kartene fra Statens vegvesen viser bare halve sannheten: Selv om det ser ut som støyen treffer dyrket mark, vet vi at alle som ser veien, hører den. For dem som bor tett på motorveien, betyr dette søvnløse netter, stengte vinduer og redusert livskvalitet – hver eneste dag.

Ifølge folkehelseloven og forskrift om miljørettet helsevern har myndighetene et ansvar for å beskytte befolkningen mot miljøfaktorer som kan skade helsen. Støy er en dokumentert kilde til både fysiske og psykiske helseplager, og i Lier er dette problemet akutt. Helsedirektoratet understreker at kommuner og andre offentlige aktører må jobbe aktivt for å redusere støyplager, og dette ansvaret kan ikke Statens vegvesen fraskrive seg.

Støy er ikke bare et spørsmål om ulempe; det er en helserisiko. Verdens helseorganisasjon (WHO) har fastslått at langvarig eksponering for trafikkstøy kan føre til søvnforstyrrelser, høyt blodtrykk og økt risiko for hjerte- og karsykdommer. For innbyggerne langs E18 i Lier er dette ikke bare teori, men hverdagen.

Vi krever strakstiltak for å redusere støy langs E18 gjennom Lier. Dette kan ikke vente på en tilkobling til ny E134, som ikke engang ligger inne i nåværende NTP-periode. Den tilkoblingen er en gyllen mulighet for helhetlige løsninger, men den kan ikke brukes som en hvilepute for Statens vegvesen. Midler til støyreduksjon på gamle veistrekninger må prioriteres, og tiltak må på plass nå.

Internasjonale eksempler viser hvordan områder rundt motorveier kan transformeres for å bedre ivareta både folk og natur. Overbygging av veistrekninger og bruk av buede støyskjermer har vist seg å være effektive tiltak som reduserer støy og gir store miljømessige gevinster. Statens vegvesens tilnærming til støyproblematikk er utdatert og mangler helhetlige perspektiver. Løsningene deres begrenses ofte til fasadetiltak, mens den totale støybelastningen i nærmiljøet – der folk lever, ferdes og arbeider – blir ignorert. Dette er ikke godt nok. Statens vegvesen må løfte blikket og ta innbyggernes helse og trivsel på alvor.

Lier har alle forutsetninger for å gå foran med løsninger som både demper støy og binder bygda sammen igjen. Overbygging av deler av E18 kan åpne for nye gang- og sykkelforbindelser, reetablering av dyrkbar mark og etablering av parklignende grøntområder. Dette er tiltak som ikke bare reduserer støy, men som også er helt i tråd med visjonen om Grønne Lier – for alle innbyggere.

Vi godtar ikke at Lier skal ligge på toppen av pallen i kåringen over Norges mest støyutsatte veistrekning. Nå er det på tide at støyen fra E18 tas på alvor. Dette handler om helse, livskvalitet og rettferdighet for dem som lever med motorveistøy døgnet rundt. Statens vegvesen har latt være å handle i over 50 år. Nå er det på tide å rette opp i feilene.

Venstre krever:

  1. Strakstiltak for støyskjerming: Statens vegvesen må umiddelbart prioritere midler til støyskjerming langs E18 gjennom Lier.
  2. Endring i regelverket: Det må stilles krav om at støyproblemer langs eksisterende veier utbedres – ikke bare ved nybygging.
  3. Helhetlig tilnærming: Støyberegninger må ta hensyn til den totale trafikkbelastningen, ikke bare bidrag fra ny vei.
  4. Overbygging og bærekraftige løsninger: Statens vegvesen må utrede muligheten for overbygging av deler av E18 for å binde bygda sammen igjen, skape nye gang- og sykkelmuligheter og legge til rette for reetablering av dyrkbar mark og grønne arealer.

Forslag 2: Kjernekraft – Fra Frode Tennebø

Vi trenger kraft, og masse av det. Stadig større deler av bilparken vår blir og skal bli elektrisk, industrien skal elektrifiseres og skipsfart og transport må over på mer klimavennlige løsninger. Halvparten av all energien som brukes i Norge i dag, er fossil. Europa skal bli kvitt avhengigheten til gass og kull, og trenger klimavennlige alternativer. Innen 2050 skal Norge bli et lavutslippssamfunn og redusere utslipp med 90-95 prosent sammenlignet med 1990, i henhold til Parisavtalen.

For å kunne levere denne kraften fossilfritt, stabilt, regulerbart og med små arealinngrep, er kjernekraft et svært gunstig alternativ. EUs vitenskapspanel og FN har konkludert med at kjernekraft er minst like bærekraftig og sikkert som vindkraft og solenergi. Per produsert kilowatt-time er kjernekraft den kraftforma som er tryggest (sammen med sol), bruker minst materialer og areal.

På et areal tilsvarende en fotballstadion, kan en 300 MW små modulær-reaktor (SMR) plasseres. Denne vil kunne forsyne 160 tusen husholdninger, nok til å dekke behovet for husholdningene i hele Østfold og litt til. Dette sier noe om den voldsomme energitettheten og det enorme potensialet i denne energiformen.

En annen fordel med kjernekraftverk, er at det kan plasseres der behovet er. Sammen med den lave arealbruken minsker det konfliktnivået når det kommer til naturødeleggelser. Det er viktig å huske på at Norge har forplikta seg til å verne 30 % av naturen både til lands og til havs som en del av Montreal-avtalen.

Kraftutbygging i Norge må skje på en måte som tar vare på naturen. Stabil og klimavennlig kraft er viktig for næringslivet. I dagens kraftnett er det flere bedrifter som ønsker tilgang til mer kraft, som ikke får det. Blant annet får ikke Denofa i Fredrikstad tilgang til den kraften de ønsker for å kunne elektrifisere produksjonen sin. Kjernekraft gir også et stort potensial for utnyttelse av spillvarme til industriformål, fjernvarme eller lignende.

Kjernekraft vil bli en viktig bidragsyter i fremtidens energimiks. Halden Venstre mener at kjernekraft vil spille en viktig rolle i det grønne skiftet, også i Norge.

Forslag 3: E-sport som valgfag – en læringsarena for fremtiden – Fra Enebakk Venstre 

Gaming og e-sport er ikke bare fritidsaktiviteter – det er arenaer hvor barn og unge utvikler samarbeidsevner, strategisk tenkning og digital kompetanse. Med 86 % av barn i grunnskolen som aktive spillere (Medietilsynet), er det på tide at skolen anerkjenner denne interessen og bruker den som en ressurs i undervisningen. Ved å tilby e-sport som valgfag i ungdomsskolen, kan vi møte elevene der de er og samtidig gi dem verdifulle ferdigheter for fremtiden.

E-sport handler om mye mer enn å spille spill. Det er en strukturert aktivitet som krever kommunikasjon, problemløsning og koordinering – ferdigheter som er direkte overførbare til både videre skolegang og arbeidsliv. I tillegg utfordrer e-sport elever til å tenke strategisk, analysere situasjoner og samarbeide effektivt med lagkamerater. Dette gir en unik mulighet til å lære i et miljø som oppleves som engasjerende og relevant.

Ved å inkludere e-sport som valgfag kan vi også bidra til å styrke elevenes digitale ferdigheter, som er en grunnleggende del av læreplanen (LK20). Gjennom e-sport lærer elevene å bruke digitale verktøy på en ansvarlig måte, utvikle god nettikette og bygge digital dømmekraft. Disse ferdighetene er nødvendige i en stadig mer digitalisert verden.

Et valgfag i e-sport vil dessuten være en viktig arena for inkludering. Mange elever som ikke nødvendigvis finner sin plass i tradisjonelle idrettsaktiviteter, kan blomstre i et esportmiljø. Dette gir dem mulighet til å oppleve mestring, få anerkjennelse og bygge sosiale relasjoner på sine egne premisser.

Det finnes allerede suksesshistorier fra skoler som har tatt i bruk gaming i undervisningen. Spill som Minecraft og Rocket League har vist hvordan digitale plattformer kan brukes til å utvikle faglige og sosiale ferdigheter. Ved å ta dette et skritt videre og tilby e-sport som et fast valgfag, kan vi skape en strukturert og lærerik ramme for denne typen aktiviteter.

Å satse på e-sport i skolen handler om å modernisere undervisningen og tilpasse den til elevenes interesser og fremtidens behov. La oss gi ungdommen verktøyene de trenger for å lykkes, både i den digitale og den virkelige verden, ved å anerkjenne e-sport som en verdifull læringsarena.

Venstre vil:

  • Innføre e-sport som valgfag i ungdomsskolen.
  • Bruke gaming og e-sport som læringsverktøy for å utvikle samarbeid, strategisk tenkning og digital kompetanse.
  • Gi elevene ferdigheter som er relevante for både skolegang og arbeidsliv.
  • Bygge digital dømmekraft ved å lære elevene hvordan de kan navigere og oppføre seg ansvarlig på nett, samt håndtere digitale utfordringer på en etisk måte.
  • Forebygge utenforskap ved å tilby et alternativt fellesskap for elever som kan ha utfordringer med å delta i tradisjonelle aktiviteter.
  • Modernisere undervisningen og tilpasse den til elevenes interesser og fremtidens behov.

Forslag 4: Et bedre alternativ til en tredje rullebane på OSL – Fra Ullensaker Venstre

Viken Venstre mener at en tydeligere prioritering og forsering av utbygging av InterCity på begge sider av Oslofjorden, samt utvidelse av Torp og vurdering av mulighetene på Rygge, bør være det eneste riktige alternativet til en tredje rullebane.

Viken Venstre vil at hele transportnettet på det sentrale østlandet ses under ett. Det viktigste grepet er å ferdigstille InterCity-triangelet til Skien, Lillehammer, Hønefoss og Halden.

For oss i Venstre er det ikke noe alternativ å båndlegge store områder omkring Gardermoen og vente på fremtiden. Vi sørge for å prioritere gode tog forbindelser til våre naboland og er en garantist for utbygging av InterCity for å modernisere togforbindelsene på Østlandet ved å bygge dobbeltspor og øke hastigheten, noe som vil redusere reisetidene og øke kapasiteten mellom Oslo og viktige byer som Tønsberg, Hamar, Fredrikstad, Lillehammer, Halden, Hønefoss og Skien.

Et fullt utbygd InterCity vil være klart før 2040 og da bør både Torp og Rygges kapasitet vurderes som alternativ til en tredje rullebane på Gardermoen. I tillegg til store samfunnsgevinster og lettelser for reisende på strekningene, vil dette fjerne ett hvert behov for å utvide OSL med en tredje rullebane og forbedre beredskapen for flytrafikken i området. 

Akershus Venstre vedtok allerede før OSL åpnet i 1998 at det ikke skulle bygges noen tredje rullebane. Varierende politiske flertall har likevel åpnet for båndlegging av store arealer rundt flyplassen i påvente av et eventuelt behov for utvidelse. Denne båndleggingen har hindret næringsutvikling i flyplasskommunene i tillegg til at tusenvis av husholdninger lever i usikkerhet. Vi i Viken Venstre mener at det nå er på høy tid å innse at det hverken er areal- eller klimasmart å fortsatt legge til rette for en utvidelse av kapasiteten ved OSL. Både klimahensyn, naturverdiene i det båndlagte området og hensynet til naboene tilsier dette.

Det er gjennomført en rekke utredninger og vurderinger av kollektivtransporten i Osloregionen. De lider alle av samme mangel; det finnes ikke et overordnet perspektiv eller beregninger av samfunnsøkonomiske gevinster som utløses av mer effektiv transport til og fra regionens flyplasser. Et ferdig InterCity-system vil dessuten gjøre det mer attraktivt å sende gods med bane framfor på vei. Miljøeffekten av å få denne transporten over på bane er åpenbar.

Samtiden har lært oss at beredskapsaspektet må løftes mye høyere enn hva vi har vært vant til. En oppgradering av Torp og Rygge, og klargjøring for deling av trafikken mellom de tre flyplassene, vil gi oss et mye mer robust system, særlig hvis vi binder dem sammen med effektive toglinjer. Å investere titalls milliarder i å utvide OSL vil være gårsdagens politikk, en slik politikk støtter ikke vi i Venstre. Vi vil bygge for fremtiden. 

Vi behøver ikke flere utredninger, høringer eller prosjektgrupper om en ny rullebane ved Gardermoen. Vi behøver ikke å båndlegge store områder for et fremtidig mulig behov som det allerede finnes gode alternativer for. Vi behøver handling og vi behøver en rask utbygging av InterCity, forbedrede togforbindelser og benytte de muligheten som finnes på øvrige flyplasser.

Forslag 5: Fyll bassengene med vann! – Fra Lars Peter Østrem

Med en stadig strammere kommuneøkonomi blir det vanskeligere å holde svømmebassenger åpne og i god stand. Rundt om i Norge ser vi at bassenger står tomme, vedlikehold blir utsatt, og svømmeopplæring, folkehelse og sosiale aktiviteter for barn, unge, voksne og eldre blir skadelidende. Dette er en utvikling vi som samfunn ikke kan akseptere.

Flere kommuner opplever utfordringer med å holde bassengene i drift grunnet manglende midler til vedlikehold og høye driftskostnader. Resultatet er at mange barn og unge ikke får gjennomført den svømmeopplæringen de har krav på, eller at skolene må bruke unødvendig tid og ressurser på å frakte elever til bassenger i nabokommuner. Samtidig mister eldre og andre grupper et viktig tilbud for både fysisk aktivitet og sosial deltakelse.

Svømming er ikke bare en ferdighet – det er en livsnødvendig kompetanse som redder liv. Det er en grunnleggende del av opplæringsløpet i skolen, og samtidig en av de mest inkluderende og helsefremmende aktivitetsformene vi har. Bassenger gir en arena for mestring og trygghet i vann, men også for fysisk aktivitet for mennesker i alle aldre. Vannaktiviteter gir skånsom trening som styrker helse og forebygger livsstilssykdommer. For eldre kan bassenger være avgjørende for å opprettholde mobilitet, balanse og muskelstyrke, samtidig som det bidrar til å motvirke ensomhet gjennom sosiale møteplasser.

Derfor mener Venstre at vi må gjøre mer for å sikre bassengtilgang over hele landet. Vi vil:

  • Opprette en statlig støtteordning der kommuner som sliter med vedlikehold eller økonomi kan søke midler for å holde svømmebassengene åpne.
  • Sikre at alle barn og unge får tilgang til svømmeopplæring lokalt, slik at ingen står uten denne livsviktige ferdigheten.
  • Legge til rette for at bassenger brukes som en ressurs for folkehelse, inkludert rehabilitering og skadeforebygging.
  • Sikre at eldre har tilgang til svømmebassenger for skånsom trening og sosiale aktiviteter.
  • Oppfordre til økt samarbeid mellom kommuner og frivillige aktører for å holde svømmetilbudene i drift.

Vi ønsker å fylle bassengene – med vann, med barn, med eldre og med muligheter. Svømming redder liv, og vi har ikke råd til å la verken barn, voksne eller eldre miste denne muligheten. Nå er tiden inne for å prioritere svømmetilbudet i hele landet.

Forslag 6: Innføring av KI som valgfag i videregående skole – Fra Lars Peter Østrem

Akershus Venstre ønsker å innføre kunstig intelligens (KI) som et eget valgfag i videregående skole. Dette er et viktig tiltak for å gi elever nødvendig digital kompetanse og innsikt i teknologier som allerede påvirker samfunnet og vil forme fremtiden.

Teknologiforståelse inngår i de nye læreplanene, men at dette alene ikke er nok. Et dedikert valgfag i KI vil gi elevene mulighet til å lære om maskinlæring, algoritmer, etiske problemstillinger og praktisk anvendelse av KI, og dermed få en dypere forståelse for teknologien. Valgfaget vil også gi elever mulighet til å forstå hva som ligger bak teknologien, og gi dem en unik kompetanse som kan bidra positivt inn i norsk arbeidsliv.

Danmark og Sverige har allerede tatt steg i denne retningen, og Norge bør ikke bli hengende etter. Akershus Venstre ønsker å prioritere utviklingen av læreplaner for KI som valgfag og sikre skolene nødvendige ressurser for å gjennomføre undervisningen.

Vi mener at innføring av KI som valgfag vil bidra til å:

  • Øke elevenes digitale kompetanse og teknologiforståelse.
  • Stimulere til kritisk tenkning rundt KI og dens innvirkning på samfunnet.
  • Forberede elevene bedre på høyere utdanning og arbeidslivets krav.
  • Sikre at Norge holder tritt med den teknologiske utviklingen internasjonalt.
  • Gi lærere nødvendig kompetanse for å undervise i KI på en pedagogisk måte.
  • Inspirere flere elever til å velge teknologiske utdanningsløp og yrker.
  • Etablere en prøveordning med KI som valgfag i utvalgte videregående skoler i Akershus.

Forslag 7: Sirkulær økonomi og beredskap – for en tryggere framtid – Fra Julie Vaage, Anders Wengen, Even Jacobsen og Tove Hofstad

Må vi i overgangen til en sirkulær økonomi, med behov for økt beredskap, tillegge ressursene våre mer kjærlighet? 

I en sirkulær økonomi vil det vi produserer ikke bare selges, brukes og kastes, men føres tilbake til verdikjeden for å reparere, gjenbruke, ombruke og resirkulere. Både fornybare- og ikke fornybare ressurser kan benyttes i et slikt kretsløp. Ved å bytte til biobaserte materialer i byggebransjen for eksempel, blir det enklere å resirkulere materialene. Målet i all produksjon er minst mulig avfall, og at alt vi produserer går inn i et kretsløp der stadig resirkulering fører til mindre behov for å ta ut nye råvarer. For å nå klima, miljø- og bærekraftsmålene vi har forpliktet oss til, er det nødvendig med en omstilling til en mer ressurseffektiv og sirkulær økonomi.

Nød lærer naken kvinne å spinne. I Norge har vi ikke nød, vi har overproduksjon. Kommer vi lenger med knapphet?

Hva er god beredskap? Alle kjenner på det varmere, våtere og villere været, også vi som forskanser oss i urbane strøk. Det har ikke vært mulig å dimensjonere veier, bygg og annen infrastruktur for klimabelastningene som kommer. 

Håpet ligger i å bruke ressursene smartere. I at hver del kan brukes på flere måter og mer fleksibelt. Samtidig må vi bli praktikere nok til å kunne nytte denne fleksibiliteten i geografisk avgrensede områder. Her kan vi hente inspirasjon fra Amsterdam som er lengst fremme med sin smultringmodell (doughtnut economy). Tanken er at Amsterdam skal bli en sirkulær by, det vil si en by som bruker sine ressurser igjen og igjen, og ikke lar noen ressurser gå til spille. På den måten forhindres sløsing, man får et lukket kretsløp og redusert behov for transport. Amsterdam har som mål å halvere bruken av nye råvarer innen 2030, og bli en helt sirkulær by innen 2050.

Sirkulær økonomi trenger nye rammer. For eksempel er dagens lovverk, regnskapsføring og samfunnets infrastruktur ikke tilrettelagt for å bruke om igjen og være kreative. Det er naturligvis ikke forbudt, men det er heller ikke støttet opp om. 

Venstre vil:

  • ivareta ressursene ved å implementere EUs digitale sporing av ressurser og utvide dette til å gjelde utover de sju områdene løftet frem i EU; elektronikk, batterier og biler, emballasje, plast, tekstiler, bygg og byggevarer, og mat, vann og næringsmidler.
  • støtte den kommende ombruksindustrien med teknologi- og markedsutvikling bl.a. ved å kreve en andel ombruk i alle prosjekter. For eksempel i alle byggeprosjekter bør det først ses på hvilke ressurser vi kan benytte, som ikke fører til uttak av nye naturressurser som malm, sand eller biologiske ressurser. 
  • øke nordisk samarbeid innen handel med varer som har gode ombrukspotensial, tilpasset vår industri, for eksempel bildeler, energi og treindustri.

Med større muligheter for at kriser kan oppstå er en sirkulær metodikk også viktig for vår beredskap. Vi må ha praktiske og enkle løsninger. Vi må ha folk med kunnskap til å motivere og skolere i sin region. For å komme dit vil Venstre sørge for at praktiske og kreative fag får større plass i skolen. I tillegg må koblingen til de ulike regioners næringsliv forsterkes. Her har vi gode eksempler i Buskerud med Fremtidens skole i Modum, Kongsbergskolen og Reiselivsfagskolen i Hallingdal.

Søppelhaugene må minske. Vi må bruke ressursene våre smartere og lengre. Vi må ivareta ressursene med kjærlighet og ta større hensyn til omgivelsene våre. Det er fremtiden vi snakker om, og den må være sirkulær. Vi må bygge trygghet i en mer urolig fremtid. 

Forslag 8: Kjernekraft i den norske energimiksen – Fra Frogn Venstre ved Thomas Johansen, Line Stokholm, Therese Hofstad-Nielsen og Sverre Huse-Fagerlie

(Uttalelsen skal ses i sammenheng med innsendt endringsforslag til Venstres stortingsprogram fra Frogn Venstre om å «Oppdatere det nasjonale rammeverket for atomsikkerhet og kjernekraft i Norge, med sikte på å åpne for etablering og kommersiell drift av kjernekraft.»)

Vi trenger mye ny kraft i Norge. Stadig større deler av bilparken vår blir elektrisk, industrien skal elektrifiseres og skipsfart og transport må over på mer klimavennlige løsninger. Halvparten av all energien som brukes i Norge i dag, er fossil. Europa skal bli kvitt avhengigheten til gass og kull, og trenger klimavennlige alternativer. Innen 2050 skal Norge bli et lavutslippssamfunn og redusere utslipp med 90-95 prosent sammenlignet med 1990, i henhold til Parisavtalen.

For å kunne levere denne kraften fossilfritt, stabilt, regulerbart og med små arealinngrep, er kjernekraft et svært gunstig alternativ. EUs vitenskapspanel har konkludert med at kjernekraft er minst like bærekraftig og sikkert som vindkraft og solenergi. Sikkerhet og håndtering av avfall er inkludert i vurderingene og konklusjonen til vitenskapspanelet. Per produserte kilowatt-time er kjernekraft den kraftformen som er tryggest (sammen med sol), bruker minst materialer og minst areal.

Stabil og klimavennlig kraft er viktig for næringslivet. I dagens kraftnett er det flere bedrifter som ønsker tilgang til mer kraft, som ikke får det. Kjernekraft gir også et stort potensial for utnyttelse av spillvarme til industriformål, fjernvarme eller lignende.

På et areal tilsvarende en fotballstadion kan en 300 MW liten modulær reaktor (SMR) plasseres. Dette vil kunne forsyne 160 tusen husholdninger med strøm, nok til å dekke behovet til nesten halvparten av husholdningene i Akershus. Dette sier noe om den voldsomme energitettheten og det enorme potensialet i denne energiformen.

Kjernekraftverk kan plasseres der behovet er. Sammen med den lave arealbruken minsker det konfliktnivået rundt naturødeleggelser. Norge har forpliktet seg til å verne 30% av naturen både til lands og til havs som en del av Montreal-avtalen. Kraftutbygging i Norge må skje på en måte som tar vare på naturen.

Norge har gjennom et felles nordisk elektrisitetsmarked i mange år hatt kjernekraft fra Sverige og Finland som en del av vår energimiks. På samme måte som i disse landene, må Norge legge til rette for at også kjernekraft generert i Norge kan være en del av den nasjonale energimiksen. Det vil gi mer stabilitet både forsyningsmessig og prismessig. 

Uansett om kjernekraft krever tilrettelegging og tilpasning fra offentlige myndigheter, må det legges til rette for at aktører som ønsker det, kan få etablere kjernekraftverk som kan levere strøm og varme til den norske energimiksen. Derfor bør vi i Norge starte arbeidet med å fornye det regulatoriske rammeverket for atomsikkerhet og kjernekraft, med sikte på å åpne for etablering og drift av kjernekraftverk.

Forslag 9 (innkommet etter fristen): En mer motiverende skole – Viken Unge Venstre

Utdanning er nøkkelen til å gi folk frihet og like muligheter i livet. Derfor er det bekymrende at norsk skole står midt i en frafalls- og motivasjonskrise. Hver femte elev faller fra skolebenken og motivasjonen synker. Vi trenger en skole som gir hver enkelt elev frihet og like muligheter til å lykkes.

Pilene peker i feil vei for norsk skole. Elevene lærer mindre, trives dårligere og kjeder seg på skolen. Skal vi lykkes med å gi alle elever frihet og like muligheter, må vi skape en skole som elevene får motivasjonen tilbake, mer valgfrihet og styrke laget rundt eleven.

Gode lærere er nødvendig for at elevene trives og lærer på skolen. Likevel har man sett at lærerne bruker stadig mer tid utenfor klasserommet. Viken Venstre vil styrke laget rundt lærere og elever, slik at lærerne får mer tid til å undervise i klasserommet.

Motivasjon er en nødvendig forutsetning for at flere elever skal lære mer og fullføre videregående opplæring. Alternative læringsmetoder og valgfag gjør skolen mer motiverende. Derfor vil Viken Venstre sørge for at elevene får flere valgfag. 

Framtidens arbeidsstyrke skapes ikke av at alle elever er så like som mulig. Skal vi løse komplekse utfordringer i fremtiden må flere fullføre og vi må la elever bli gode på ulike fag.

Lied-utvalget beskriver at videregående skole er alt for lik grunnskolen, og ikke forbereder elevene godt nok på hverken arbeidslivet eller høyere utdanning. Det samme ekspertutvalget peker på at man bør endre fagsammensetning i videregående opplæring ved å redusere antall fellesfag og øke antall programfag.

Derfor mener Viken Venstre at alle elever på videregående skole må ha norsk, engelsk og matematikk, men at man utover dette skal ha frihet til ̊ velge fagsammensetning selv. Vi skape en motiverende skole der elevene fullfører videregående opplæring, får dyrke mer av sine egne interesser og får mer valgfrihet.

Viken Venstre vil:

  • At alle elever på videregående skole må ha norsk, engelsk og matematikk, man utover dette skal ha frihet til ̊ velge fagsammensetning sel
  • Gi lærerne mer metodefrihet
  • Ha flere helsesykepleiere og miljøterapeuter i skolen, slik at lærerne får mer tid til å være lærer.

Forslag 10 (innkommet etter fristen): Det skal være billig å leve grønt – Viken Unge Venstre

Klimapolitikken oppleves som stadig mer polariserende og kontroversiell. Det burde den ikke være. En god klimapolitikk er nemlig ikke bare bra for miljøet, men også for mennesket. En vellykket klimapolitikk skaper gode, grønne, sirkulære samfunn. For å skape høy tillit til klimapolitikken er det en egenverdi at klimatiltak er populære.

Klimamålene er fortsatt innen rekkevidde. Selv om vi hittil ikke kutter utslipp fort nok, er det fortsatt muligheter for å skape en grønn framtid med frihet for nåværende og kommende generasjoner. Dette krever at man trapper opp og forsterker klimapolitikken.

Det viktigste klimatiltaket er å gjøre det enkelt og billig å ta grønne valg i hverdagen. Folk flest ønsker å leve miljøvennlig, men ofte er det for dyrt eller for vanskelig. Det må vi forsøke å motarbeide. Slik kan vi sikre at alle er med på laget for å kutte utslippene.

At nordmenn følger kostholdsrådene er det enkelttiltaket som har størst potensial til å kutte utslipp. Dersom kostholdsrådene følges vil det i perioden 2021-2030 kutte 4,5 millioner tonn CO2-utslipp. Det handler i stor grad om å spise mer frukt og grønt, og mindre kjøtt. Derfor vil

Viken Venstre fjerne momsen på frukt og grønnsaker. Det er ikke bare bra for klimaet, men også for folkehelsa.

Utslipp fra transportsektoren er en annen stor utslippskilde i Norge. Veitrafikken utgjør alene over 17% av Norges samlede, årlige utslipp. Fremover må flere reise kollektivt, og færre reise med fossilbiler. For å legge til rette for dette mener Viken Venstre at billigere, mer fleksibelt og hyppigere kollektivtransport må være en hovedprioritet.

Elbilfordelene er det mest vellykkede klimatiltaket i norgeshistorien. Det er fordi det gjorde det billigere å leve grønt, og var populært. Resultatet er tydelig; i 2023 var 90% av nybilsalget nullutslippsbiler. For å sikre en klimapolitikk som er effektiv og har høy tillit må vi prioritere flere liknende tiltak.

Derfor vil Viken Venstre:

  • Fjerne momsen på frukt, grønnsaker, reparasjon og brukthandel.
  • Redusere prisen på månedskortene og innføre nye fleksible billettordninger som sikrer at man alltid betaler for den billigste billetttypen.
  • Ha et prøveprosjekt med ett felles månedskort for hele landets kollektivtransport.
  • Sikre at Enova gir støtte til privatpersoner og borettslag for lokal energiproduksjon, og gjøre det lettere å selge den strømmen tilbake til strømnettet.
  • Styrke reklamasjonsretten og arbeide sammen med EU for å øke levetiden på varer med kort levetid

Forslag 11 (innkommet etter fristen): Friheten til å bestemme over eget liv må også gjelde ved livets slutt – Viken Unge Venstre

I Norge står retten til selvbestemmelse sterkt. Vi bestemmer over vår egen kropp, våre egne valg, og vårt eget liv. Likevel, når livet går mot slutten blir denne retten sidesatt. Dette er til tross for at hele 3 av 4 nordmenn er for aktiv dødshjelp. Viken Venstre ønsker å gi folk muligheten til å velge en verdig avslutning på livet sitt.

Mange frykter å miste kontrollen over eget liv når sykdom og lidelse blir uutholdelig. Det finnes dessverre en rekke historier som illustrerer hvorfor retten til å bestemme over eget liv også må gjelde livets sluttfase. For eksempel Ebbe som ga sin alvorlig syke kone Mariann en dødelig dose medisin for å oppfylle deres felles ønske om en verdig avslutning på livet, før han selv forsøkte å ta sitt eget liv. Ebbe ble siktet for drap. Eller historien om Inger

Staff-Poulsen som avsluttet sitt eget liv etter å ha levd med uutholdelige smerter. Hun etterlot et brev der hun bønnfalt norske politikere om å tillate aktiv dødshjelp for å hjelpe mennesker i hennes situasjon.

Viken Venstre mener at mennesker i slike sårbare livssituasjoner selv må få bestemme over livets siste fase. Likevel er det flere etiske dilemmaer knyttet til aktiv dødshjelp, og det er nødvendig å etablere klare retningslinjer og reguleringer. Spørsmålet må utredes nøye, i samarbeid med helsepersonell. Slik kan man sikre et godt lovforslag der dilemmaer som sårbare menneskers selvbestemmelse og helsepersonell som ikke ønsker å medvirke livsavslutning hensyntas, og finne en modell som passer Norge.

Motstandere av aktiv dødshjelp peker ofte på at man heller må satse på mer palliativ behandling. Viken Venstre mener det ikke er en motsetning mellom å forbedre den lindrende behandlingen og samtidig gi mennesker muligheten til å bestemme over egen død. Det er uansett tvilsomt at den palliative behandlingen kan bli så god at ingen noensinne vil ha et ønske om livsavslutning.

Å sikre friheten til å bestemme over egen død er en viktig forlengelse av prinsippet om selvbestemmelse. Samfunnets moral skal ikke avgjøre et slikt dypt personlig spørsmål. Vi må heller gi valget til de menneskene det gjelder. Viken Venstre mener det er på tide at vi som samfunn tørr å ta dette vanskelige, men viktige steget.

Viken Venstre vil:

  • Tillate aktiv dødshjelp i Norge, under strenge rammer
  • Utrede et lovforslag i samråd med helsepersonell

Forslag 12 (innkommet etter fristen): Toget må tilbake på rett spor – Akershus Venstre sin fylkestingsgruppe

Det går kanskje et tog. For de om lag 160.000 togpendlerne i Oslo og omegn er det fasit. I 2024 var punktligheten på pendlertogene på 77,9%. I praksis betyr dette innstillinger og forsinkelser ukentlig.

Togfamilien er rammet av lammelser og samferdselsministeren av handlingslammelse. Det er alvorlig, fordi det gjør at folk mister tilliten til toget som sitt foretrukne reisemiddel i hverdagen.

I Akershus har vi bygget hele vår arealforvaltning rundt toget. Toget skal kunne frakte store folkemasser inn og ut av byen, og bussene skal mate folk til togene. Derfor velger vi å legge utvikling ved kollektivknutepunktene. Når toget ikke går, betyr dette at areal- og transportpolitikken ikke virker.

“Vi vet hva som skal til”, sier samferdselsministeren. Og det er rett. Riksrevisjonen har pekt på at for lite er gjort. Skal toget tilbake på rett spor, trengs handling. Denne handlekraften har Venstre.

Venstre har prioritert jernbane i NTP og i egne budsjettforslag i Stortinget. Venstre viser gang på gang at det er mulig å handle. For vi vet hva som skal til, og vi er villig til å prioritere det.

Toget tilbake på sporet betyr et samfunn på rett kurs, og Venstre vil sette de reisende først. Venstre vil ikke la ideologiske skylapper stå i veien for en satsing som tar jernbanen framover.

Vi vil:

  • slippe til private aktører for å realisere Oslo-Stockholm 2:55
  • avvikle togavtalens utbetaling av 120 millioner årlig fra Akershus til Staten
  • åpne for persontrafikk på godslinjene fra Roa til Hønefoss og Hokksund

satse offensivt på vedlikehold av jernbanens infrastruktur, signalanlegg og varslingssystem for å sørge for trygg og sikker drift.