- Du kan lese endringsforslagene nedenfor, eller du kan laste ned endringsforslagene som Excel-fil her.
- Gå til møtebok 1 her.
- Du finner 2. utkastet til stortingsvalgprogrammet her.
| # | Forslagstiller | Type forslag | Side | Linje fra | Linje til | Forslag | Evt. forklaring | Opprinnelig tekst |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 57 | Olav Fjeld Kraugerud | Strykning | 9 | 78 | 78 | Rovdyrene hører hjemme i norsk natur. | Dette er godt nok dekket i linje 79. Å si ting to ganger trengs ikke, da blir programmet veeeeeldig laaaaangt 😉 | |
| 53 | Ås venstre | Tillegg | 11 | 148 | 148 | legge til rette for marin dyrking av lavtrofiske arter som tunikater, blåskjell og tare | nytt kulepunkt | |
| 54 | Ås Venstre | Tillegg | 11 | 148 | 148 | Renseanlegg kan benytte naturbaserte løsninger, som f.eks. dyrking av lavtrofiske arter, i resipienten for å oppnå rensekrav. | I områder med høy absolutt belastning på resipienten er det ikke nok å rense opp til de forhøyede kravene (krav er p.t.: fosfor: 90%og nitrogen 70%) fordi befolkningsveksten likevel gjør at utslippene til fjorden totalt sett øker. F.eks. er befolkningen i Oslo, Akershus og Østfold gått fra litt under en million i 1970 til ca 1,8 mill femti år senere. De neste femten årene er det estimert at Akershus og Oslos innbyggertall vil øke med ytterligere 300.000. Det indikerer at vi i tillegg til en rensegrad også bør vurdere en absoluttgrense for utslipp, slik at vi ikke overbelaster systemet. Men vi vil nok ikke ha mulighet til å ha renseanlegg som klarer N-rensekrav på 95%. Det bør derfor være tilrådet at renseanlegg kan begynne å dyrke, tang, tare, skjell, tunikater e.l. for å kompensere for det de slipper ut. F.eks. slipper Nordre Follo renseanlegg ut 35 tonn nitrogen og 750 kg fosfor per år. Og de er innenfor kravene. Å benytte naturbaserte løsninger, som dyrking, vil da kunne fange disse næringsstoffene. Det er viktig at produktene som dyrkes har et “ettermarked” der man på en eller annen måte utnytter verdien i dem. Eksempel: Der disse naturbaserte løsningene benyttes skal manglende rensegrad kompensere med 2x. Altså dersom man har krav om 70% rensing av stoff X, man idag er på 65% rensing, skal de de naturbaserte løsningene rense fra 65 – 75% for stoff X. Produktene som lages kan tenkes benyttet til gjødsel på jordene, innsatsfaktor i fôr, som karbonlagring – da kan man også knytte finansielle instrument til dette. Bra for vannmiljø, stort potensiale for næringsutvikling | |
| 1 | Sarpsborg Venstre | Tillegg | 13 | 225 | Kjernekraft krever lite areal, er regulerbart og gir stabil kraft. EUs vitenskapspanel og FN har konkludert med at kjernekraft er minst like bærekraftig og sikkert som vindkraft og solenergi. Norge må legge til rette for at private aktører som ønsker det, kan få etablere kjernekraftverk som kan levere kraft til den norske energimiksen. Venstre vil jobbe for en regulatorisk oppdatering og utvikling, slik at det norske lovverket er tilrettelagt for forsvarlig og effektiv behandling av konsesjonssøknader, og mulig etablering og drift av kjernekraft. | |||
| 3 | Frogn Venstre | Tillegg | 13 | 225 | EUs vitenskapspanel og FN har konkludert med at kjernekraft er en bærekraftig energiform. Norge har gjennom et felles nordisk elektrisitetsmarked i mange år hatt kjernekraft fra Sverige og Finland som en del av vår energimiks. På samme måte som i disse landene, må Norge legge til rette for at også kjernekraft generert i Norge kan være en del av den nasjonale energimiksen. Det vil mer stabilitet både forsyningsmessig og prismessig. Uansett om kjernekraft krever tilrettelegging og tilpasning fra offentlige myndigheter, må det legges til rette for at private aktører som ønsker det, kan få etablere kjernekraftverk som kan levere strøm og varme til den norske energimiksen. Venstre vil jobbe for en nødvendig oppdatering og utvikling av det nasjonale rammeverket, slik at det norske lovverket er tilrettelagt for forsvarlig og effektiv behandling av konsesjonssøknader, og mulig etablering og drift av kjernekraftverk. | Dette avsnittet har et tilhørende kulepunkt, sendt som eget forslag, som lyder: «Oppdatere det nasjonale rammeverket for atomsikkerhet og kjernekraft i Norge, med sikte på å åpne for etablering og kommersiell drift av kjernekraft.» | ||
| 5 | Halden | Tillegg | 13 | 225 | EUs vitenskapspanel og FN har konkludert med at kjernekraft er en bærekraftig energiform. Norge har gjennom et felles nordisk elektrisitetsmarked i mange år hatt kjernekraft fra Sverige og Finland som en del av vår energimiks. På samme måte som i disse landene, må Norge legge til rette for at også kjernekraft generert i Norge kan være en del av den nasjonale energimiksen. Uansett om kjernekraft krever tilrettelegging og og tilpasning fra offentlige myndigheter, må det legges til rette for at private aktører som ønsker det, kan få etablere kjernekraftverk som kan levere strøm og varme til den norske energimiksen. Venstre vil jobbe for en nødvendig oppdatering og utvikling av det nasjonale rammeverket, slik at det norske lovverket er tilrettelagt for forsvarlig og effektiv behandling av konsesjonssøknader, og mulig etablering og drift av kjernekraftverk. | Vi kommer til å trenge alle former for fossilfri elektrisitetsproduksjon for å nå målene om utslippsreduksjon frem mot 2050. Å legge alle egg i vær- og klimaavhengig elektrisitetsproduksjon er svært risikabelt. | ||
| 58 | Olav Fjeld Kraugerud | Tillegg | 13 | 211 | 211 | Ved å øke fokuset på energieffektivisering og -sparing og å premiere dette, vil det gi mer energi til de aktører som trenger dette | Det sløses for mye med energi i Norge, noe Venstre har vist gjennom alternativt statsbudsjett 2025 der midlene som i dag går til strømstøtte fordeles på en helt annen måte. Det er viktig at vi bruker verdifull energi mer bevisst, både for næringsliv og private husholdninger. | |
| 6 | Halden | Endring | 14 | 267 | 268 | Bygge flere mellomlandsforbindelser til land med velutviklet elektrisitetsforsyning for å styrke forsyningssikkerheten. | «F.eks. ikke til Tyskland og Danmark og andre land som pt. har for stor andel uregulert elektrisitetsproduksjon. Det skaper volatilitet i markedet, ustabile priser og ustabile kraftnett, se: https://regeringen.se/pressmeddelanden/2024/06/regeringen-avslar-ansokan-om-tillstand-for-ny-elledning-till-tyskland/ « | Bygge flere mellomlandsforbindelser for kraftutveksling for å styrke forsyningssikkerheten og sikre forutsigbare priser. |
| 74 | Ås Venstre | Tillegg | 14 | 265 | 265 | at ENOVAs virkemiddelapparat innrettes for å sikre største mulig reduksjon i energiforbruk og kutt i klimagassutslipp | Det trengs en omlegging av ENOVA, der virkmemidlene målrettes mer mot faktisk (potensiale for) kutt av klimagassutslipp og faktisk potensiale for redusert energibruk. | |
| 2 | Sarpsborg Venstre | Tillegg | 15 | 283 | «Starte arbeidet med å fornye det regulatoriske rammeverket for atomsikkerhet og kjernekraft i Norge, med sikte på å åpne for etablering og kommersiell drift av kjernekraft.» | |||
| 4 | Frogn Venstre | Tillegg | 15 | 283 | Oppdatere det nasjonale rammeverket for atomsikkerhet og kjernekraft i Norge, med sikte på å åpne for etablering og kommersiell drift av kjernekraft. | Dette kulepunktet har et tilhørende avsnitt, sendt som eget forslag (tilleggsforslag linje 225) som lyder: «EUs vitenskapspanel og FN har konkludert med at kjernekraft er en bærekraftig energiform. Norge har gjennom et felles nordisk elektrisitetsmarked i mange år hatt kjernekraft fra Sverige og Finland som en del av vår energimiks. På samme måte som i disse landene, må Norge legge til rette for at også kjernekraft generert i Norge kan være en del av den nasjonale energimiksen. Det vil mer stabilitet både forsyningsmessig og prismessig. Uansett om kjernekraft krever tilrettelegging og tilpasning fra offentlige myndigheter, må det legges til rette for at private aktører som ønsker det, kan få etablere kjernekraftverk som kan levere strøm og varme til den norske energimiksen. Venstre vil jobbe for en nødvendig oppdatering og utvikling av det nasjonale rammeverket, slik at det norske lovverket er tilrettelagt for forsvarlig og effektiv behandling av konsesjonssøknader, og mulig etablering og drift av kjernekraftverk.» | ||
| 7 | Halden | Strykning | 15 | 278 | 279 | Avvikle strømstøtteordningen i dagens form, og sørge for at eventuell fremtidig strømstøtte ikke motvirker strømsparing. | «Et slikt forslag er selvskading. Det foreligger ingen dokumentasjon på påstanden at strømstøtteordningen motvirker strømsparing. Vi bor i et land med en infrastruktur der svært stor andel av oppvarming basert på strøm samt at det er kaldt i store deler av året. De som har midler til å gjennomføre strømsparingstiltak har allerede gjort dette. Uten at det finnes strukturelle forhold som tilsier at private husholdningener ikke drar på seg en måned kostnad for strøm i løpet av et par døgn, må slike forslag strykes. Ideelt bør det utvides til næringsdrivende.» | |
| 8 | Halden | Tillegg | 15 | 283 | Oppdatere det nasjonale rammeverket for atomsikkerhet og kjernekraft i Norge, med sikte på å åpne for etablering og kommersiell drift av kjernekraft. | |||
| 37 | Nes på Romerike Venstre | Endring | 15 | 278 | 279 | Videreføre ordning for strømstøtte, men revidere denne slik at den ikke motvirker strømsparing. | Rent taktisk anses en negativ formulering om å fjerne strømstøtten som uheldig ifm. håp om økt valgoppslutning. Samtidig, det oppfattes som svært lite sosialt å avvikle strømstøtten: Fjernes strømstøtten, går det ut over alle med helt ordinær økonomi, og aller mest ut over dem med dårligst råd. Det vurderes at for disse hjelper ikke de kompenserende skattelettelsene som ble foreslått f.eks. i Venstres alternative statsbudsjett for 2025. | Avvikle strømstøtteordningen i dagens form, og sørge for at eventuell fremtidig strømstøtte ikke motvirker strømsparing. |
| 46 | Ullensaker Venstre | Tillegg | 15 | 267 | 268 | Konsesjonsavtalene for mellomlandsforbindelser må sikre tilstrekkelig fyllingsgrad i tilknyttet prisområde. | I dag har alle vannkraftanlegg konsesjonskrav for fyllingsgrad i gjeldende anlegg. Det er ikke et samlet krav for området. Det betyr at vi kan komme i en situasjon hvor enkelt anlegg må stenge på grunn av for lite vann og resten må produsere for eksport. Det vil kunne påvirke vår beredskap. | |
| 47 | Ullensaker Venstre | Endring | 15 | 278 | 279 | Endret tekst. «Forbedre strømstøtteordningen slik at den sikrer bedre økonomisk utjevning og strømsparing.» | Det er veldig rart å skrive at vi skal avvikle, og eventuelt starte opp igjen uten å konkretisere hva som skal til for at vi eventuelt starter opp igjen. Derfor er det bedre at vi skriver at vi vil forbedre dagens ordning og går direkte til den eventuelle løsningen som de siste månedene har vist at det er behov for. | Avvikle strømstøtteordningen i dagens form, og sørge for at eventuell fremtidig strømstøtte ikke motvirker strømsparing. |
| 59 | Olav Fjeld Kraugerud | Tillegg | 15 | 296 | 296 | En sirkulærøkonomi må i størst mulig grad ta i bruk fornybare ressurser, altså en biobasert sirkulærøkonomi. Det skal i tillegg utvikles at bioressurshierarki som sier hvilke formål bioressursene skal prioriteres til. | I andreutkastet til program er «bioøkonomi» og «bioressurser» vel nesten ikke nevnt, og de trengs om sirkulærøkonomi skal gejnnomføres i praksis. Dette er både viktig for miljø- og klima, og en stor forretningsmulighet fremover. | |
| 60 | Olav Fjeld Kraugerud | Tillegg | 17 | 344 | 344 | -Utvikle et bioressurshierarki, som sier hvilke bioressurser som skal prioriteres | Under «Venstre vil» legge til punktet over som er forslaget. Dersom vi mener mat f.eks. er viktigere enn biodrivstoff må vi ha en overordnet plan for det, ellers blir det den som betaler mest som råvarene går til. Og da kommer en f.eks. til å bruke raps heller til drivstoff enn mat. | |
| 61 | Olav Fjeld Kraugerud | Tillegg | 17 | 349 | 349 | Samtidig skal vi jobbe for å redusere transportbehovet, siden transport er energikrevende og energietterspørselen er en av driverne bak klimakrisen. | Mulig denne setningen ble lang, men det må anerkjennes at transport er en av driverne bak energibehovet. Ved å redusere transport, f.eks. ved at vi legger til rette for by- og tettstedsutvikling som gjør at hverdagsreisene blir kortere og færre eller at det ikke lønner seg å sende dyr til slakting gjennom «halve landet» og ferdige stykker tilbake. CO2-avgiften funker på fossilbiten, men med nullutslippskjøretøy er ikke det incentivet der lenger. | |
| 62 | Olav Fjeld Kraugerud | Strykning | 19 | 371 | 371 | organisere jernbaneutbyggingen etter modell fra Nye Veier | Nye Veier har bygget rimeligere fordi de bl.a. har -kuttet midler til sideveistiltak når nye veier bygges, noe som har gått ut over lokalbefolkning -kuttet midler til viltoverganger og avbøtende tiltak, som har forringet naturmangfold og medført økt dødelighet for bl.a. elgbestand (e18 Tvedestrand-Arendal er et grelt eksempel i så måte). Derfor er ikke Nye Veier noe å ta etter. Vi må helle sette krav til dagens utbyggere ved tydelige krav fra styrende organer. | |
| 63 | Olav Fjeld Kraugerud | Tillegg | 19 | 372 | 372 | Organiseringen av jernbanen skal ha effektivitet og de reisendes/brukernes behov i fokus | I dag er jernbanesektoren fragmentert, med de beste intensjoner av oss i Venstre. Organiseringen har vist seg å pulverisere ansvar ved at brukernes behov ikke prioriteres. F.eks. har manglende muligheter for det private OnRail til å få sine vogner vist dette. Norske Tog har nå bestilt nattog til norske togstrekninger som har fått blandet mottakelse blant brukerne. Togsettene for langdistanse som nå er bestilt er såkalte motorvognsett. Dette gir mindre fleksibilitet og lavere sikkerhet på langdistansestrekninger med mye natur, f.eks. kunne flere liv gått tapt i avsporingen på nordlandsbanen i oktober 2024 om det hadde vært motorvognsett der. I en beredskapssituasjon er dette uheldig sammenlignet med om man har separate lokomotiv og vogner. For sistnevnte kan f.eks. benyttes til å trekke godsvogner (det være seg tømmer eller tanks). | |
| 65 | Olav Fjeld Kraugerud | Strykning | 19 | 373 | 373 | For å kunne konkurrere med fly | Kan kuttes for at programmet ikke skal ese ut i ord. Mener det implisitt ligger i det å lage raskere tog. | |
| 66 | Olav Fjeld Kraugerud | Strykning | 19 | 372 | 375 | Høyhastighetstog er aktuelt på strekninger som kan binde Norge tettere sammen med Europa. | I denne perioden (til 2029) vil vi nok ikke komme dit at dette påbegynnes, og innholdet dekkes i praksis av setningen over. Så er ikke i mot, men kan kuttes for at ikke programmet skal ese ut. | |
| 67 | Olav Fjeld Kraugerud | Tillegg | 19 | 387 | 388 | Dette krever også at vi tenker helhetlig steds- og byutvikling, slik at myke trafikanters behov kommer først | Skal vi oppnå målene våre må vi tenke helhetlig fra start. Dette er også godt for levende lokalsamfunn. | |
| 51 | Andreas Gjeitnes Gundersen | Tillegg | 20 | 405 | 406 | Kontinuerlig jobbe mot at kollektivtransport skal bli konkurransedyktig i forhold til personbiler. I hovedsak ved å redusere billettpriser, redusere reisetider, og øke avgangsfrekvensen. | Dette er nevnt i brødteksten, men ikke i ett handlingspunkt, jeg tenker det er så pass viktig at det burde stå blant handlingspunktene. | |
| 68 | Olav Fjeld Kraugerud | Endring | 20 | 404 | 404 | Fra «utvide målet» til «Utvide og tidfeste målet… | Et mål uten tidfesting er ikke et mål i praksis, det er en sovepute. | Utvide målet om reduksjon i biltrafikken rundt byene til å gjelde flere byområder og inkludere næringstransport. |
| 69 | Olav Fjeld Kraugerud | Tillegg | 20 | 406 | 406 | -At den omvendte transportpyramiden legges til grunn som bærende bjelke i transportplanlegging. | Den «omvendte transportpyramiden» er et velkjent og godt grep som sikrer forståelse for og muliggjøring av langsiktige bærekraftige transporttiltak. | |
| 70 | Olav Fjeld Kraugerud | Endring | 20 | 414 | 414 | Fra «Jobbe for avganger med nattog til Europa og mer sømløse overganger på internasjonale togreiser» til «Jobbe for mer nattogkapasitet innenlands og direkte avganger med nattog til Europa og mer sømløse overganger på internasjonale togreiser» | Nattog er en veldig tidseffektiv reisemåte også for forretningssegmentet, og dette må pushes frem gjennom attraktive tilbud, både nasjonalt og internasjonalt. Det er realistisk at forretningsreisende Oslo-Køben kan bli en stor kunde på nattog. | Jobbe for avganger med nattog til Europa og mer sømløse overganger på internasjonale togreiser. |
| 71 | Olav Fjeld Kraugerud | Tillegg | 21 | 443 | 443 | og oppdrettsfisk | Selv om fisk har fått eget kapittel, bør dette inn her slik at det tydeliggjøres at man ser på kjøtt og fisk som likeverdige matproduksjoner. | |
| 39 | Ole Andreas Sørli-Sidselssønn | Endring | 24 | 500 | Støtte tiltak og pedagogiske opplegg som utvikler mer robuste barn. | Er trolig redaksjonelt… Pedagogiske opplegg «skaper» ikke barn på noen som helst måte, men bidrar til forme, å utvikle, å utdanne. | Støtte tiltak og pedagogiske opplegg som skaper mer robuste barn. | |
| 40 | Ole Andreas Sørli-Sidselssønn | Strykning | 24 | 506 | Stryke følgende ledd: «for eksempel temabarnehager« | Det tar seg ikke ut å snakke om mangfold i tilbudet for så å kun framheve ett. Ingen nevnt, ingen glemt. | ||
| 41 | Ole Andreas Sørli-Sidselssønn | Endring | 24 | 520 | 521 | Endre «å lykkes i livet» til «å skape seg lykkelige liv». Setninga blir følgelig: «Den obligatoriske skolegangen skal bidra til å gi alle barn kunnskapen og ferdighetene de trenger for å skape seg lykkelige liv.» | Trolig redaksjonelt (og flisespikkeri?). Det er mulig ulike mennesker får ulike assosiasjoner til «å lykkes i livet», følgelig kan trolig den alternative formuleringa også anses som uklar, men den gjeldende frasen alluderer paradoksalt nok til både flaks/hell og forhåndsbestemte målsettinger. Hva vil det si «å lykkes i livet»? Tradisjonelt har nok dette blitt tolket nokså materialistisk(sosio-økonomisk status). Forslaget til endring legger opp til at man basert på grunnskoleutdanninga selvstendig kan oppnå og mestre det livet man selv ønsker. Forslagsstiller opplever dette mye mer sosialliberalt. | Den obligatoriske skolegangen skal bidra til å gi alle barn kunnskapen og ferdighetene de trenger for å lykkes i livet. |
| 42 | Ole Andreas Sørli-Sidselssønn | Endring | 26 | 552 | 554 | Legge til «mer», «i skolen», og fjerne siste ledd «ikke bare som valgfag«, slik at setninga endres til følgende: «Derfor mener Venstre at vi må legge til rette for mer fysisk aktivitet i skolefag for alle elever.» | Ved siste ledd kan det se ut som at Venstre har glemt faget kroppsøving. Forslaget legger opp til at man kan jobbe for mer praktisk/fysisk undervisning/aktivitet i typisk stillesittende fag, og/eller øke timetallet i kroppsøving, og evt. også endre kompetansemålene i dette faget. | Derfor mener Venstre at vi må legge til rette for fysisk aktivitet for alle elever, ikke bare som valgfag. |
| 9 | Halden | Tillegg | 27 | 593 | Friskoler som mottar statsstøtte skal ikke diskriminere hjemlet i diskrimineringsloven eller få unntak fra undervisningsloven, som de kan i dag. | Dagens regelverk tillater stor grad av diskriminering, både av ansatte og elever, gjennom unntak. Barn har selvstendig tros- og tankefrihet, jf. FNs barnekonvensjon artikkel 14. Dagens praksis med privatskoler med en diskriminerende religiøs formålsparagraf eller praksis bør ikke få statsstøtte som i dag. | ||
| 43 | Ole Andreas Sørli-Sidselssønn | Tillegg | 27 | 578 | 580 | Legge til «(…),ofte i samråd med andre tjenester som barnevern og BUP» etter «hjem og skole». Setninga blir følgelig slik: «Mobbing og utenforskap, skolevegring og frafall forebygges i et forpliktende og tett samarbeid med hjem og skole, ofte i samråd med andre tjenester som barnevern og BUP.» | Mange saker om utenforskap, vegring og frafall handler om psyko-sosiale forhold, men også om psykisk helse, hvilket ikke er skoleansattes oppgave eller kompetansefelt å skulle håndtere. Formuleringa er ment å anerkjenne skolenes ansvar og begrensninger, samt anerkjenne og ansvarliggjøre flere offentlige instanser som også er instrumentelle i mange elevers (re-)integrering. | |
| 44 | Ole Andreas Sørli-Sidselssønn | Tillegg | 27 | 586 | 587 | For å rekruttere og beholde flere kompetente fagpersoner i skolen utenom lærere, vil Venstre jobbe for at også disse skoleansatte sikres fulle og faste stillinger. | Mange dyktige fagfolk kvier seg i dag for å jobbe i skolen fordi de ikke får tilbud om full stilling pga. slik skoleåret er lagt opp. Enten må man jobbe for at at øvrige skoleansatte får likere arbeidstidsavtaler som lærerne, eller at «restpostene» fylles av øvrige arbeidsoppgaver f.eks. i skolens ferier. Viken Venstres Årsmøte 2024 vedtok for øvrig å sende en likelydende uttalelse til programkomitéen. | |
| 10 | Halden | Strykning | 29 | 639 | 647 | STRYKNING: Det første året på studiespesialiserende linje i den videregående opplæringen, har elevene opptil åtte fag parallelt. Dette kan gå på bekostning av dybdelæringen i de viktigste fagene, og gå utover elevenes motivasjon. Venstre vil derfor innføre større bruk av modulfag, der elevene får undervisning i færre fag per termin. Noen fag kan gjerne gå gjennom alle tre årene. Her må fagekspertisen på skolene og i fagorganisasjonene tas med på råd. Venstre vil gi elvene større frihet, sikre større faglig dybde og skape en mer motiverende skole. Derfor bør det vurderes en viss reduksjon av antall fellesfag og økning i antallet programfag. | Det savnes dokumentasjon på at dette vil være en god ordning. | |
| 11 | Halden | Støtte til dissens | 29 | 648 | 648 | Støtte til dissens | ||
| 52 | Andreas Gjeitnes Gundersen | Endring | 29 | 646 | 647 | Derfor bør det utredes hvilke fag, og hvilke stoff i de fagene som er nødvendig som fellesundervisning, og hva som kan settes til frivillige fag. | Jeg mener vi burde ha språk som går litt sterkere fram og ikke er fullt så forsiktig. Samtidig mener jeg at dissensen unødvendig fokuserer på Norsk, Engelsk og Matte som fullstendig vernede, Hvis vi først skal ha en gjennomgang av hva som burde være fellesfag burde vi ikke sette store begrensninger på utredningen. | Derfor bør det vurderes en viss reduksjon av antall fellesfag og økning i antallet programfag. |
| 12 | Halden | Endring | 30 | 654 | 664 | Venstre mener avsluttende eksamener spiller en viktig rolle i den videregående opplæringen, både fordi de har en pedagogisk verdi for elevene og fordi de motvirker mulige urettferdigheter i standpunktkarakterene. Dagens trekkordning har flere uheldige sider, blant annet at den er uforutsigbar for elevene og kan virke urettferdig. Den bør erstattes med en valgordning. Hovedmålseksamen skal fortsatt være obligatorisk. | Valgordning her vil si at kandidaten velger hvilke eksamener hen tar. Utenom hovedmål så velger da kandidaten tre eksamener som hen presumptivt synes man er sterkest i. Det blir dermed mer rettferdig enn et trekksystem. | Venstre mener avsluttende eksamener spiller en viktig rolle i den videregående opplæringen, både fordi de har en pedagogisk verdi for elevene og fordi de motvirker mulige urettferdigheter i standpunktkarakterene. Dagens trekkordning har imidlertid flere uheldige sider, blant annet at den er uforutsigbar for elevene og kan virke urettferdig. Den bør erstattes med obligatorisk avsluttende eksamen i alle fag. Med en mer modulbasert undervisning der fagene samles til enkeltår eller -semestre vil det være mulig å spre disse eksamenene utover hele skoleløpet fremfor å samle dem i tredje klasse. Samtidig bør det være rom for å ta i bruk ulike eksamensformer for å sikre en god og rettferdig vurdering av elevenes kunnskaper. |
| 13 | Halden | Tillegg | 30 | 677 | Ulike ungdommer har ulike interesser, evner og utfordringer. Det skal være større rom for å tilpasse skolehverdagen og undervisningen til den enkelte. Slike tilpasninger kan være mer tilpasning til praktiske eller teoretiske fag, bruk av lengre eller kortere tid enn normert, større valgfrihet mellom programfagene eller samarbeid med fagskoler, høgskoler og universiteter for avanserte emner, som f.eks. programmering, matematikk eller språk. | |||
| 14 | Halden | Tillegg | 30 | 677 | Vi vil at prinsippet om tidlig innsats og forsterket opplæring også skal gjelde i videregående opplæring. Slik kan elever som ønsker å ta imot et slikt tilbud, gis bedre muligheter til mestring og fullføring. Elever med svak faglig bakgrunn fra grunnskolen har høy sannsynlighet for å falle fra i videregående. Derfor vil vi ha en ordning med frivillige innføringsfag, og vi ønsker også flere tilbud i overgangen mellom ungdomsskole og videregående for dem som har behov for det. | |||
| 15 | Halden | Tillegg | 30 | 677 | Vi vil at alle, både ungdom og voksne, skal ha rett til å fullføre videregående opplæring, og at det skal bli lettere å ta ny eller mer videregående utdanning senere i livet. Samtidig bør flere skoler tilby vekslingsmodellen. Det må bli lettere å kombinere praktisk arbeid og teori på yrkesfagslinjene, og alle elever må få praktisk erfaring med faget sitt fra første trinn. Vi vil også gjøre det mulig for yrkesfagelever å ta flere fagbrev. Vi mener videre at det må finnes ulike løp med større fleksibilitet innenfor yrkesfag. | |||
| 16 | Halden Venstre | Tillegg | 30 | 677 | Det systematiske arbeidet for å sikre at alle som ønsker det får læreplass må styrkes. Samtidig må vi sikre at elever som ikke får læreplass får et mye bedre tilbud enn i dag. De må få et likeverdig tilbud som gjør at de kan fullføre utdannelsen sin på en god måte. Vi vil øke lærlingtilskuddet, fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger og øke rådgivningskompetanse til fylkeskommunene for opplæring og oppfølging av bedrifter som ønsker å ta imot lærlinger. | |||
| 17 | Halden Venstre | Tillegg | 30 | 677 | Vi mener at elevene selv skal bestemme hvilke skoler de kan søke på. Derfor vil vi arbeide for fritt skolevalg i hele landet, også på tvers av fylkesgrenser. | Dette harmoniserer også med Lov om privatskoler (tidligere friskoler). | ||
| 18 | Halden Venstre | Tillegg | 30 | 677 | Fraværsgrensene fungerer dårlig for de elevene som sliter mest. Vi vil fjerne den nasjonale fraværsgrensen i videregående opplæring. Dersom fraværsgrensen videreføres, ønsker vi å jobbe for å gjøre fraværsgrensen mer fleksibel og gi mer rom for skjønn til læreren og skoleledelsen slik at vurderingen baseres på kunnskapen til elevene, ikke hvor bra hen trives med å være fysisk tilstede på skolen. | |||
| 19 | Halden Venstre | Tillegg | 30 | 677 | Utveksling til utlandet er en mulighet mange ikke har nok informasjon om og kan derfor være skummelt. Vi mener at slike opphold gir en god kulturell ballast samtidig som det kan være lærerikt og faglig utfordrende. Vi vil at denne muligheten blir bedre kjent og at de videregående skolene mer aktivt oppmuntrer elever til utveksling samt følge opp disse under selve utviklingsperioden. | |||
| 20 | Halden Venstre | Strykning | 30 | 687 | 688 | STRYKNING: Innføre en modulstrukturert videregående skole, med obligatorisk avsluttende eksamen i alle fag. | Det savnes dokumentasjon på at dette vil være en god ordning. | |
| 45 | Frogn Venstre | Tillegg | 30 | 687 | 687 | Venstre vil jobbe for regulatoriske begrensninger for utstyrsleverandører som både begrenser adgang til markedsføring og kjøp på kreditt. | Venstre vil ha en inkluderende avgangsmarkering hvor alle kan delta. Mange elever føler et stort økonomisk press for å delta i russefeiringen, noe som kan ekskludere de som ikke har råd til dyre russeklær, busser og arrangementer. | |
| 21 | Halden Venstre | Strykning | 32 | 695 | 695 | STRYKNING: Beholde en egen karakter i sidemål. | Formuleringen som den står er passiv og det er bedre å stryke den. Hvorfor skal man programfeste status quo?» «Sidemål-sporet har ikke fungert. Nynorskandelen har stadig gått tilbake i Norge. I dag ligger den på 8 % i forsvaret, 6 % i videregående skole og 8,6 % på selvangivelsen, ned fra 11 % i grunnskolen. https://no.wikipedia.org/wiki/Nynorsk_i_grunnskolen Dette er kunstig åndedrett. Ønsker vi å styrke nynorsk som språk så må begge målformer inngå som en del av ett samlende norsk-fag (og for så vidt i andre fag) uten separat karakter i sidemål, hverken skriftlig eller muntlig. | |
| 77 | Trond Ruud Hilmo | Strykning | 32 | 704 | 704 | Stanse vilkårlige narkotikarazziaer og ulovlig rustesting i skolen. | Narkotika- razzia er nødvendig for å unngå oppbevaring av narkotika lokalt på skolene og for å begrense salg | Stanse vilkårlige narkotikarazziaer og ulovlig rustesting i skolen. |
| 36 | Tobias Waage Bremnes, Emma Strandbakke og Even Jacobsen | Tillegg | 37 | 853 | 853 | Øke inntektsgrensa til Lånekassen | I år ligger inntektsgrensa på 214 213 kroner, og dersom en student tjener mer enn det får studenten stipendet omgjort til lån. Som følge av nivået til studiestøtta så må 9/10 studenter jobbe ved siden av studiene, og i 2023 jobbet heltidsstudenter i gjennomsnitt 9,3 timer i uka. På grunn av inntektene fra deltids- og sommerjobb snuser mange studenter i dag på inntektsgrensa. Ved at studenter får studiestøtta omgjort fra stipend til lån, så blir det enda vanskeligere å bygge opp nok egenkapital til å ta opp boliglån når den tid kommer. Med andre ord så lønner det seg ikke for studenter å jobbe. Når Venstre både ønsker å øke studiestøtta og å få flere unge inn på boligmarkedet så bør det være naturlig at vi også ønsker å øke inntektsgrensa til Lånekassen. Tross alt tvinges de aller fleste studentene nå til å jobbe ved siden av studiene, og da er det paradoksalt at vi samtidig straffer dem for å gjøre akkurat det. | |
| 78 | Erik Iversen, Moss Venstre | Tillegg | 41 | 961 | 961 | Midlertidig ansatte bør også få fortrinnsrett hvis samme bedrift lyser ut en lignende stilling. | Midlertidig ansatte som får kontrakten sin avsluttet, har ikke rett på å bli ansatt hvis bedriften på nytt ansetter, for eksempel i samme stilling eller i en annen lignende stilling. Å innføre en fortrinnsrett kan også motvirke «lufting», altså at midlertidig ansatte blir sagt opp rett før de får rett til fast jobb, fordi bedriften ønsker å fortsette å ha midlertidige ansatte. | |
| 22 | Halden Venstre | Tillegg | 43 | 996 | Fjerne forbudet mot søndagsåpne butikker. | Et mer liberalt samfunn. | ||
| 79 | Erik Iversen, Moss Venstre | Tillegg | 44 | 1038 | 1038 | Fjerne avkortingsregelen for uføretrygd for de som er innlagt i institusjoner for rus eller psykisk helse | I dag er det sånn at de som blir innlagt i institusjoner får trekk i uføretrygden sin, men ikke hvis institusjonen er for somatikk. Det gjør at de som er innlagt lenge i for eksempel døgnbehandling for psykiske lidelser eller rusavhengighet (eller begge samtidig) kommer dårligere ut og mister uføretrygd. | |
| 80 | Erik Iversen, Moss Venstre | Tillegg | 44 | 1017 | 1017 | Venstre vil heller ikke innføre karenstid for å søke om arbeidsavklaringspenger. | Dette er et håpløst forslag som ikke gjør at flere blir avklart raskere, eller kommer ut av avklaringen friskere, men at de som ennå ikke er friske mister inntekt. Det er ikke rimelig at de som ikke er avklart ferdig må søke sosialhjelp fordi de ikke har andre rettigheter. Forslaget til alternativt statsbudsjett for 2025 satte denne saken på dagsorden igjen, og karensår for AAP bør ikke være Venstre-politikk. | |
| 23 | Halden Venstre | Tillegg | 47 | 1102 | Om lag en femtedel av norske husstander leier i dag bolig, og andelen er økende. God tilgjengelighet på leieboliger og forutsigbarhet i leieforhold og prisutvikling er viktig for denne gruppen. | Ikke alle kommer noen gang til å kjøpe bolig, det er derfor viktig å arbeide for tiltak som ivaretar interessene til leietakere, særlig familier med barn. Forslag til endringer i husleieloven vil bli lagt fram også i neste stortingsperiode. Tiltak rettet mot kjøp og salg i boligmarkedet vil også ha konsekvenser for tilbudet av leieboliger. | ||
| 24 | Halden Venstre | Tillegg | 47 | 1102 | Sørge for et velfungerende og forutsigbart utleiemarked for boliger. | Knyttet til punktet over. Dette kan handle både om utleieloven og om ulike boligmarkedstiltak. | ||
| 55 | Ås venstre | Tillegg | 47 | 1101 | 1101 | og frita førstegangskjøpere fra dokumentavgiften | Dette er gjeldende Venstrepolitikk og dagens stortingsvalgprogram, og bør videreføres | |
| 56 | Ås venstre | Strykning | 47 | 1101 | 1102 | Stryk følgende tekst: «BSU-ordningen er med på å forsterke sosiale forskjeller, og bør derfor avvikles” | Ønsker at BSU-ordningen beholdes | |
| 75 | Olav Fjeld Kraugerud | Tillegg | 52 | 1241 | 1241 | Anerkjenne viktigheten av fysisk aktivitet som helseforebygger, og gjeninnføre skattefri sykkelgodtgjørelse i Statens reiseregulativ. | Oslo kommune har gjennom sin nylige evaluering vist (2024) at fordelen med gange/sykkel er veldig store. Tallene for samfunnsnytte varierer mellom 15 – 25 kr/km man sykler. Da bør staten gå foran med enkle og virkningsfulle midler. | |
| 25 | Halden Venstre | Endring | 64 | 1575 | Skrote helseforetaksmodellen. | Noen griser lar seg ikke pynte. Foretaksmodellen er en variant av New Public Management og egnet for suboptimaliseringer og ineffektiv drift. Dette vises tydeligst kanskje i IT-systemene som velges, som ikke er kompatible helsefortakene imellom, og at mange av dem er veldig, veldig dyre uten at de innfrir kravene til brukerne. | Forbedre helseforetaksmodellen for å sikre større demokratisk styring og kortere beslutningslinjer. | |
| 26 | Halden Venstre | Tillegg | 66 | 1641 | Individets rett til fysisk integritet og selvbestemmelse over egen kropp, samt rett til senere å velge religiøs og kulturell tilhørighet, er en grunnleggende og lovfestet menneskerettighet i tillegg til en grunnleggende liberal frihet. Lov om rituell omskjæring av gutter en tvilsom lov og prinsipielt diskriminerende og bør oppheves. | Denne loven ble i sin tid vedtatt mot råd fra faginstanser: Barneloven, legeloven, FNs barnekonvensjon, Europarådets resolusjon om barns rett til fysisk integritet ble også tilsidesatt. Her blir friheten tatt fra guttebarn og overført til foreldre. Foreldres religionsfrihet blir i denne sammenhengen sekundær. | ||
| 27 | Halden Venstre | Tillegg | 67 | 1661 | Forby all rituell omskjæring av både jenter og gutter under 18 år på lik linje. | |||
| 50 | Hol Venstre/ Hallingdal | Endring | 73 | 1822 | 1872 | Landbruk Jordbrukets hovedoppgave er å produsere trygg og sunn mat. Maten skal produseres med lavest mulig miljøbelastning, med god dyrevelferd og på en måte som ivaretar kulturlandskap og gir bønder i hele landet en anstendig inntekt. Venstre mener det er viktig å støtte tiltak som gir redusert matsvinn, styrker dyre- og plantehelsen og hindrer utarming av matjord. Forskning på forbedring av arter tilpasset et norsk klima i endring er også viktig. Det importeres mye soya fra Brasil for som protein både til dyr- og mennesker. Å finne andre proteinkilder og bruke mer norsk grovfor vil gi bedre beredskap og være mer miljøvennlig. De uunngåelige klimaendringer vil komme til å skape utfordringer vi bør være forberedt på. Å sørge for at det er tilstrekkelig skredsikring, flommsikring vanningsmuligheter mm er essensielt for en trygg fremtid. For å oppnå en god omstilling med bøndene på laget bør jordbruksstøtten vris slik at det er kvaliteten på maten, dyrevelferden og omstillingsvilje som gir høyest avkastning. Matproduksjon bør styres av fornuftig utnyttelse av det lokale areal- og ressursgrunnlaget og arealets muligheter. Arealer som bare kan brukes til beite eller grovforproduksjon bør prioriteres for dette. God produktiv jord bør brukes til korn og grønsaker. Venstre vil også støtte produksjon av kvalitets- og nisjeprodukt, som eventuelt kan skape et mer eksportrettet landbruk. Skogbruket er en viktig næring som produserer fornybare materialer til bygg og andre produkter som i tillegg binder karbon for lang tid til. Gjenbruk av produkter fra trevareindustrien er også et viktig bidrag til lagring av karbon. Som brensel er biomasse CO nøytral på den måten at utslipp av CO fra forbrenningen består av karbon som allerede var i kretsløp før vi begynte å forbrenne olje, og altså ikke bidrar til økt mengde karbon i kretsløp. Venstre vil styrke norsk trevare- og bioindustri, blant annet ved å legge til rette for at biomasse utnyttes til gode produkter som kan bidra i den norske energiforsyningen. Stående skog binder klimagasser. Bærekraftig forvaltning og verning av skog ivaretar nøkkelbiotoper og biologisk mangfold. Det er viktig å ha en god og effektiv plan for vern av skog. Plukkhogst er en mellomløsning hvor man kan ta ut riktig produkt til riktig tid uten å endre hele felt. Venstre vil: ● Vri landbruksstøtten over til mer fremtidsrettet produksjon, som gir bønder i hele landet en anstendig inntekt og motiverer til omstilling. ● Styrke jordvernet og redusere tapet av dyrkbar jord. ● Belønne og stimulere til miljøvennlig drift og god dyrevelferd. ● Ha mål om prosent økologisk areal og produksjon. ● Ha en restriktiv antibiotika politikk. ● Øke satsningen på klimatilpasning i jordbruket. ● Følge opp og bidra til at målene for utslippsreduksjoner som jordbruket selv har forpliktet seg til nås. ● Styrke forskning for et sikrere et mer fremtidsrettet jordbruk. ● Øke støtten til tiltak som bygger på regenerative og agroøkologiske prinsipper i jordbruket. ● Legge til rette for økt konkurranse i foredlingsindustrier som meierisektoren. ● Styrke støtten til frivillig skogvern. ● Jobbe for et skogbruk som tar hensyn til artsmangfoldet, forutser klimaendringer og tar hensyn til disse, og til menneskenes behov for rekreasjon i vakre omgivelser. ● Utvikle bedre metoder for lukket hogst og plukkhogst ● Oppdatere Genteknologiloven i tråd med forslag fra Genteknologiutvalget. ● Tillate dyrking av hamp som enkelt kan erstatte andre materialer som plast ● Øke informasjon til forbrukerne om god matskikk. ● Doble produksjonen av frukt og grønt innen 2030. | Jordbruket forvalter store arealer som er helt grunnleggende for fremtiden. Dette må behandles varsomt og fornuftig. Vi må tenke på hvordan vi skal motivere bonden, ikke bare til å være bonde, men også en god bonde. Teksten i programmet bør være tydelig på det bonden har bruk for, for å kunne gjøre en god jobb. Det er grunnleggende å ha en politikk som styrer mot en mer miljøvennlig matproduksjon. Det er viktig for å oppnå lavere CO2 utslipp, bedre dyrevelferd og mindre utarming av resursene. I tillegg må det planlegges for beredskap i tilfelle verden skulle bli veldig komplisert. I Norge bruker jordbruket store mengder soya fra Brasil og gjødsel produsert med ingredienser fra Russland. Skulle tilgangen på disse resursene plutselig opphøre, kan vi bli ganske hjelpeløse. Beredskap betyr ikke, som mange tenker, å spise mer Norsk mat. Det betyr heller at vi har tilstrekkelig areal til å dyrke mat på i en nødsituasjon, at dyrene kan fores med egenprodusert for og at selve jorden har den nødvendige kvaliteten til å gi god nok avkastning. I tillegg bør man ha et lager av nødvendig mat. I Norge er mye areal lite brukbart til annet enn beite og produksjon av grovfor. Dette arealet bør prioriteres til det. I en nødsituasjon vil man kunne dyrke poteter og bygg på arealet, men ikke frukt og grønt. Belgfrukter er heller ikke enkelt å få til i høyden, langs kysten eller i nord. I tillegg kommer jordbruket til å møte utfordringer i de nå uunngåelige klimaendringene. Dette krever tryggingstiltak som skredsikring, sikker mulighet for vanning og planer for sikring mot flom og vind | Landbruk Jordbrukets hovedoppgave er å produsere trygg og sunn mat. Maten skal produseres med lavest mulig miljøbelastning, med god dyrevelferd og på en måte som ivaretar kulturlandskap og et jordbruk over hele landet. Vi spiser mer kjøtt og mindre frukt, grønt, grovt og sjømat enn de offisielle kostholdsrådene anbefaler. Et mer helsemessig kosthold krever at vi øker produksjonen av frukt, grønt, korn og frø til menneskemat. Vårt levevis med stort forbruk av fossil energi gjør at karbonbalansen er ødelagt og at alle må ta et krafttak for å redusere utslipp og øke opptak og lagring av karbon. Jordbruket binder mye karbon, men utgjør også en betydelig utslippskilde. Det er viktig at jordbruket stimuleres til å gjøre alt en kan for både å redusere tapet og øke bindingen. Venstre støtter tiltak som reduserer matsvinn, styrker dyre- og plantehelsen og hindrer nedbygging av matjord. Bønder får for liten andel av verdien de skaper. Venstre vil stille tydelige krav til at alle i verdikjeden må ta et ansvar og bidra til en økonomisk omstilling av landbruket, ved å ta i bruk ny teknologi og nye dyrkingsmetoder. Venstre vil støtte opp under produksjon av kvalitets- og nisjeprodukt som kan skape et mer eksportrettet landbruk. Den økonomiske støtten til jordbruket må være innrettet på en bærekraftig måte som stimulerer til miljøvennlige driftsformer, god dyrevelferd, å ta vare på kulturlandskapet, redusere klimagassutslipp og å bruke jordbruksressursene over hele landet. Matproduksjonen må værestyrt av det lokale areal- og ressursgrunnlaget. Husdyrproduksjon og beitebruk må styres til arealer hvor grønnsak og kornproduksjon ikke er gjennomførbart. Skogbruket er en viktig næring som produserer fornybare materialer til bygg og andre produkter. Skogen binder klimagasser, og bærekraftig forvaltning av skog ivaretar nøkkelbiotoper og biologisk mangfold. Venstre vil styrke utviklingen av norsk tre- og bioindustri, blant annet ved å legge til rette for at biomasse som ikke er egnet til andre formål kan utnyttes til bioenergi for å bidra i den norske energiforsyningen. Venstre vil: ● Doble produksjonen av frukt og grønt innen 2030. ● Styrke jordvernet og redusere tapet av dyrket jord. ● Belønne og stimulere miljøvennlig drift og god dyrevelferd. ● Ha mål om 10 prosent økologisk areal og produksjon. ● Redusere bruken av antibiotika, medisiner og plantevernmidler i jordbruket. ● Øke satsningen på klimatilpasning i jordbruket. ● Følge opp og bidra til at målene for utslippsreduksjoner som jordbruket selv har forpliktet seg til nås. |
| 28 | Halden Venstre | Strykning | 74 | 1857 | STRYKNING: Ha mål om 10 prosent økologisk areal og produksjon. | «Det er misforstått at økologisk = bra. Ja, deler av metoden kan være bra, men det som defineres som «»økologisk landbruk»» er mer resurskrevende og gir lavere produktivitet enn moderne landbruk uten at kvaliteten er målbar bedre. https://www.nationen.no/faglig-snakka/oystein-heggdal/okologisk-landbruk/tilskudd-til-miljofiendtlig-mat/s/23-148-182523 https://www.nationen.no/okt-matsikkerhet-med-mer-okologisk-produksjon/o/5-148-70862″ | ||
| 72 | Olav Fjeld Kraugerud | Tillegg | 74 | 1846 | 1846 | , slik kanaliseringspolitikken legger opp til. | Det som står i 1844-46 er i praksis å støtte dagens kanaliseringspolitikk, og da er naturlig å se det eksplisitt. | |
| 76 | Andreas Gjeitnes Gundersen | Strykning | 74 | 1857 | 1857 | Målet om økologisk produksjon slettes. | Idag er det uklare vitenskapelige resultat angående om økologisk mat er fordelaktig overfor ordinære produksjonsmetoder. Det virker som om begge produksjonsmetoder har fordeler, og ulemper, og at ingen av dem er klart bedre enn den andre. Det sier seg selv at vi må følge nøye med på vitenskapen som kommer ut, og ta rimelige steg for å motvirke negative effekter som blir avdekket, men det må også være grenser for forsiktige vi skal være i vår frykt for fremtidige effekter. Jeg mener ikke at vitenskapen er sterk nok til at vi så tydelig kan støtte en metode som skjærer all moderne jordbruksteknologi over en kam på denne måten, bare av frykt for utydelige negative konsekvenser, som kan fikses når vi får oversikt over dem. | |
| 29 | Halden Venstre | Strykning | 78 | 1932 | stryk «biogene utslipp og» slik at setningen blir: Trappe opp CO₂-avgiften til 3000 kroner innen 2030 og innføre en negativ CO₂-avgift for direkte fangst fra luft. | Vi ønsker ikke å oppfordre til energi fra biomasse. Det er særdeles arealintensivt, med tilhørende naturbortfall, og gir potensielt svært høy partikkelforurensning ved forbrenning. | Trappe opp CO₂-avgiften til 3000 kroner innen 2030 og innføre en negativ CO₂-avgift for biogene utslipp og direkte fangst fra luft. | |
| 30 | Halden Venstre | Tillegg | 78 | 1934 | Utrede en ordning med karbonavgift til fordeling (KAF). | KAF er prøvd ut i British Colombia (Canada) og i Sveits. Hensikten er å oppnå både bedre byrdefordeling og å skape incitamenter for mer klimavennlig forbruk og produksjon. | ||
| 31 | Halden Venstre | Strykning | 78 | 1948 | STRYKNING: Øke flypassasjeravgiften. | Dette er ikke fremtidsrettet mot el-fly for kortbanenettet. Ta heller alle skattene gjennom CO₂-avgift. | ||
| 32 | Halden Venstre | Strykning | 78 | 1949 | STRYKNING: Øke avkorting av pensjon for gifte og samboende pensjonister til 15 prosent. | Dette VIL oppleves som urettferdig og kan potensielt gjøre pensjonister til lovbrytere ved at de endre bostedsadresse for å unngå avkortning. Ideelt bør denne avkortningen bort, men i påvente av en endring i skattesystemet generelt så er det bedre å la det fortsette som det er. | ||
| 48 | Andreas Gjeitnes Gundersen | Tillegg | 78 | 1050 | 1050 | Utrede mulighetene for å innføre et system med karbonavgift til fordeling (KAF) for å bedre fordele byrden til miljøskatter. | KAF er en modell for miljøskatter, og forsåvidt andre avgifter. Hvor inntektene, eller en del av inntektene deles ut likt til befolkningen. Ved å gjøre det på denne måten unngår man de verste av de usosiale effektene som mange avgifter og skatter har, Skatten vil i praksis bli en overføring fra de som engasjerer i aktiviteter som forverrer miljøet, og evt andre ting til de som ikke gjør det. Ved at befolkningen ser inntektene direkte vil det også øke skattens legitimitet i befolkningen noe som gjør det lettere politisk å opprettholde miljøskatter over tid, og gjøre det mulig å øke dem ytterligere. | |
| 33 | Halden Venstre | Endring | 79 | 1988 | 1989 | At offentlig sektors utgifter skal reduseres til under 50 % av brutto nasjonalproduktet (BNP). | Uklart hva som menes med den opprinnelige meningen. Dagens offentlige sektor er for stor og det er passivt å beholde status quo. | At offentlig sektors andel av brutto nasjonalproduktet (BNP) ikke skal øke fra dagens nivå. |
| 34 | Halden Venstre | Tillegg | 95 | 2387 | Et offentlig utvalg må finne en bærekraftig og rettferdig finansieringsmodell for alle tros- og livssynssamfunn, inkludert DnK. | Dagens finansiering av tros- og livssynssamfunn er ikke bærekraftig og må justeres. | ||
| 35 | Halden Venstre | Tillegg | 95 | 2389 | Øke mangfoldet i samtaletjenester på offentlige institusjoner slik at tilbudet speiler befolkningen. | Dagens samtaletjeneste på sykehus, Forsvaret, fengsel og universiteter er for det meste fortsatt en prestetjeneste. | ||
| 38 | Nes på Romerike Venstre | Strykning | 102 | 2603 | 2604 | Stryk «nasjonalt,» slik at setninga lyder som følger: Venstre mener at 16-åringer bør få lov til å stemme og stille til valg, både regionalt og kommunalt. | Skal man kunne stemme ved valg skal man også kunne stille til det gjeldende valget. At 16-åringer får denne rettigheten for slik å kunne påvirke sine lokalsamfunn og delta i folkevalgte styringsnivå, kommunalt som fylkeskommunalt, støttes helhjertet. Derimot, for å skulle stemme og stille til valg for den overordna, lovgivende nasjonalforsamlinga, bør stemmerettsalderen være lik myndighetsalderen; 18 år. | |
| 49 | Andreas Gjeitnes Gundersen | Tillegg | 109 | 2753 | 2754 | Følge nøye med på spredning, og ta nødvendige tiltak både nasjonalt, sammen med EU, og internasjonalt for å motvirke storskala spredning av misinformasjon, spesielt gjennom algoritmer, og sosiale medier. | Det er ett stadig økende problem at misinformasjon sprer seg, og den sprer seg spesielt på internett. misinformasjon og konspirasjonsteorier har selvfølgelig alltid eksistert, men internett har gjort det mye lettere for slik informasjon å spre seg. Det er selvfølgelig viktig at slike tiltak ikke går betydelig på bekostning av ytringsfriheten, og det er nettopp derfor forslaget fokuserer på spredningen. Den moderne forståelsen av ytringsfriheten ble utviklet i en verden før internett, og sosiale medier, det er spredningen som er ny, og også farligst. Spesielt burde fokus settes på algoritmer ettersom mange av dem er bygd for å maksimere engasjement noe som har som konsekvens at det kan bidra til stor spredning av misinformasjon. | |
| 64 | Moss Venstre | Tillegg | 109 | 2742 | 2742 | Nytt punkt: Opprette et omstillingsdepartement. Omstillingsdepartementet skal ha ansvar for stort og smått relatert til samfunnets omstilling fra en analog- til en digital verden. | Bakgrunn: Dagens “Digitaliserings- og forvaltningsdepartement” er for uambisiøst og adresserer bare delvis utfordringene og behovene vi står overfor. Alle som lever i dag er del av “generasjon omstilling” (begrepet er inspirert av Future Today Institute som har mye å si om dette temaet). Samfunnet beveger seg fra analogt til digitalt. Lover og regler må oppdateres, systemer må endres, og individer må omstille seg til andre typer sysselsetting etter hvert som ulike yrker blir overflødige. Vi trenger et omstillingsdepartement som kan sikre en helhetlig tilnærming til omstillingen samfunnet går gjennom, og være i forkant av utviklingen. Departementet skal samle oppgaver som i dag er spredt i andre departementer, samt pålegges nye oppgaver for å forsøke å ligge i forkant av utviklingen og kunne levere proaktive løsninger. Det er nærliggende å tenke at det vil erstatte dagens digitaliserings- og forvaltningsdepartement. Omstillingsdepartementet bør ha følgende ansvarsområder som minimum: Bygge modeller som viser hvordan ny teknologi og potensielle supersykluser vil påvirke norsk industri, ulike bransjer, og hvordan dette vil påvirke den norske økonomien. Sikre en mest mulig robust arbeidstokk gjennom livslang læring og muligheter for etterutdanning. Sikre tilbud for foretak og enkeltindivider som trenger omstilling. Omstillingsdepartementet bør opprette et tilbud om en slags bransjeklinikk for lidende bransjer. Vi kan allerede nå anslå med stor sikkerhet at visse forretningsområder vil bortimot helautomatiseres eller forsvinne, og det vil være fornuftig å skape et tilbud som kan gjøre overgangen mindre brutal for virksomheter, arbeidstakere og landets økonomi som helhet. Hvis en bransje ikke kan reddes, skal omstillingsdepartementet sørge for å ha systemer på plass for å gjøre omstillingen enklere å gjennomføre. Eksempelvis kan man se til områder der vi vet at mennesker vil være nyttige over tid, typisk håndverkeryrker, og tilby omstilling for enkeltindivider fra for eksempel advokat til snekker, eller økonom til rørlegger. | |
| 73 | Sindre Engøy | Tillegg | 117 | 2936 | Etablere et nasjonalt system som gjør det mulig for staten å fordele penger ut til alle innbyggere i ekstraordinære situasjoner og kriser | Det finnes ingen løsning for dette i dag, men staten burde ha dette verktøyet tilgjengelig. Et slik system er komplisert å innføre så det må forberedes før krisen inntreffer. Dette kunne vært nyttig å ha under koronakrisen og strømkrisen. | ||
| 81 | Andreas Gjeitnes Gundersen | Strykning | 119 | 3002 | 3003 | styrkning av avsnittet på disse linjene. Det norske forsvaret bygger på verneplikt. Venstre støtter en videreføring av verneplikten som rekrutteringsgrunnlag til Forsvaret. | Verneplikt er en av de største obligasjonene ett samfunn kan kreve av sine innbyggere. Venstre som Norges liberale parti har ett spesielt ansvar for å beskytte individers rettigheter. Jeg mener derfor det er viktig at Venstre ikke ender opp med å støtte ett såpass stort inngrep i individers rettighet uten diskusjon om dette enorme inngrepet er strengt nødvendig for samfunnets beskyttelse, og kollektive interesser. |