EUBs konstaterte 27.desember, over 2 uker efter budsjettmøtet at samarbeidspartiene i Eidsvoll kommunestyre har mistet sitt flertall. Det er i beste fall en upresis påstand. Verre er det at artikkelen inneholder en regelrett faktafeil; at formannskapet skal inneholde 10 medlemmer, og at det derfor blir stemmelikhet når Pensjonistpartiet har gått ut av samarbeidet med Høyre, FrP, INP, og KrF. Det verste er likevel efter min mening den fullstendige mangelen på forsøk på å grave frem informasjon om forholdet i det nevnte samarbeidet, samt en politisk analyse og kommentar fra EUBs side.
Det er ingen nyhet at Pensjonistpartiet bryter ut av samarbeidet med de ovennevnte partiene. Dette skrev EUB allerede 10.desember, i en artikkel med titttelen «Bryter permanent ut av posisjonen i Eidsvoll: – Vi kan ikke fortsette». Dette betyr ikke at flertallet glipper fullstendig for Høyre, FrP, INP, og KrF. I kommunestyret vil de fire partiene ha flertall med 18 mot 17 stemmer. I formannskapet derimot, vil de fire partiene være i mindretall, med 6 av 13 stemmer. Eidsvoll har tre hovedutvalg, og hver av disse har også 13 medlemmer. Pensjonistpartiet har kun fast medlem i Hovedutvalg for kultur og frivillighet. Det er altså i dette hovedutvalget at samarbeidspartiene mister flertallet (i tillegg til i formannskapet). Så lenge de gjenværende samarbeidspartiene klarer å holde sammen i kommunestyret vil de fortsatt har flertall. Det er bare i de saker som ikke går videre fra hovedutvalget for kultur og frivillighet at de har mistet makten (med mindre de velger å anke vedtakene inn for formannskapet).
I artikkelen fra 10.desember uttaler lederen i Eidsvoll Pensjonistparti, Petter Engebretsen at de vil stemme som de selv ønsker og mener er riktig fra sak til sak. Jeg går ut fra at dette betyr at de vil stemme i samsvar med eget program. I artikkelen i EUB 27.desember uttaler ordfører Nina Kristengård (H): «– Det er ikke mange saker dette har praktisk effekt på. Selv om PP trakk seg ut, så håper jeg jo at de fortsatt står for mye av det samme som når vi lagde plattformen sammen. Der var det bred enighet, legger Kristengård til overfor EUB.» Her kunne EUB gravet litt videre. For det første kunne EUB forsøkt å finne ut hvor mye Pensjonistpartiet måtte fire på sine primærstandpunkter i den samarbeidserklæringen som Høyre, FrP, INP, Pensjonistpartiet og KrF inngikk kort tid efter valget. Svaret kunne man få ved å sammenligne samarbeidsdokumentet med Pensjonistpartiets program. Dernest kunne man forsøke å få svar på hvor god ryggdekning Rune Storsve, daværende kommunestyrerepresentant, hadde i Pensjonistpartiet for samarbeidsavtalen. Var den behandlet i Pensjonistpartiets organer, som f.eks styret eller i medlemsmøte/ekstraordinært årsmøte? Man kunne spurt lokallagets leder i hvilken grad partiet føler seg bundet av den avtalen de inngikk med Høyre, FrP, INP og KrF.
Det er spesielt to saker som har skapt utfordringer for samarbeidspartiene i det siste; prosessen rundt og vedtaket om å flytte beboerne fra Pålsejordet, samt utredningen om flytting av legevakten fra Vilberg til Jessheim. Det var i disse to sakene det faktisk spøkte for samarbeidspartienes flertall. Ikke bare Pensjonistpartiet, men også INP (Industri- og Næringspartiet) var kritiske. Hadde INP fulgt Pensjonistpartiet og hoppet av samarbeidet ville flertallet vært borte. Men INP forhandlet seg frem til en utsettelse angående Pålsejordet. Hva den i praksis innebærer, gjenstår å se.
EUB kunne også forsøkt å finne ut om flertallspartiene nå legger en strategi for å skape flertallssamarbeid i formannskapet og Hovedutvalg for kultur og frivillighet. Hvilke andre partier enn Pensjonistpartiet kan de skape flertall med? I hovedutvalget er det representanter for Ap, SP, SV og MDG. I formannskapet er det Ap, SV, SP og Venstre.
Som kjent, formodentlig også for EUB, tok det bare et par dager fra valgresultatet forelå til de fem partiene inngikk sin avtale. Så skal de visstnok ha forhandlet i lengre tid om detaljene i samarbeidets politiske plattform. Hvor godt er dette samarbeidet fundamentert? Føler alle fem partier at de har fått såpass gjennomslag for viktige primær- eller sekundærstandpunkter at de vil stå ved samarbeidet fremover? Det tok et år før et parti brøt ut. Men hva med de andre? Spørsmålet om forankring av samarbeidsavtalen over kan også rettes til de andre partiene i samarbeidet; er den forankret gjennom vedtak i partienes organer? Svaret på spørsmålet kan gi indikasjoner på hvor godt fundamentet er for resten av perioden.
Per Aage Pleym Christensen
Innlegget ble publisert i EUB (på nett 28.12).