På mandag kunne man lese innlegget til nestleder av Ungdomsrådet, Isak Gregers Eriksen om
Folkestad skole. Innlegget er velskrevet og engasjerende, men jeg reagerer sterkt på påstandene
som blir fremsatt og retorikken som brukes. Mange kvier seg allerede for å delta i
samfunnsdebatten, og da har vi et ansvar for å skape et debattklima der flere tør å heve
stemmen.
Saken om skolenedleggelser er vanskelig og følsom. Den engasjerer med god grunn, og jeg har
stor forståelse for frustrasjonen mange føler. Selv om utfallet ikke ble som ønsket, så lover jeg at
vi har lest alle e-poster og høringsinnspill, og gjort vårt beste for å delta på debatter, folkemøter
og FAU-møter. Også på møtene til Ungdomsrådet har vi vært til stede og lyttet.
Men dette innlegget handler ikke om å forsvare vedtak eller skryte av innsatsen vår. Det handler
om debattkulturen i Asker og hvordan vi kan gjøre den bedre.
I sitt innlegg kommer Gregers Eriksen med påstander som dessverre bidrar til splittelse fremfor
dialog. Flere av anklagene er direkte ufine og kan ikke stå uimotsagt. Blant annet blir flere av
partiene beskyldt for at avgjørelsen om å flytte elevene på Folkestad til Sætre når ny skole står
ferdig baseres på antall velgere i Hurum.
Det er en grov beskyldning som kan avvises blankt.
Å hevde at partiene i kommunestyret driter i Hurum, har som mål å overkjøre lokaldemokratiet
og at de baserer vedtak på strategisk stemmegivning, er både feil og uheldig. Slike påstander
skaper unødvendig mistillit mellom ungdomsrådet og politikerne, og det undergraver det som
kunne vært en konstruktiv debatt.
Ungdomsrådet skal være en stemme for barn og unge – en utrolig viktig rolle. Det er både sunt og
ønskelig at man er kritiske til politiske vedtak. Men det er også grenser for hvordan man bør
fremføre kritikk. Insinuasjoner om skjulte motiver og polariserende språkbruk bidrar ikke til å
bygge den tilliten vi trenger for å finne løsninger sammen.
Vi vet at nesten halvparten av unge kvier seg for å delta i samfunnsdebatten fordi de frykter
personlige angrep eller negative reaksjoner. Det gjør det ekstra viktig at vi alle, politikere så vel
som medlemmer av Ungdomsrådet, er bevisste på hvordan vi ordlegger oss. Vi må skape rom for
uenighet uten at noen føler seg mistenkeliggjort
Jeg har stor respekt for engasjementet til Ungdomsrådet og mener at deres perspektiver er
viktige. Men for at vi skal spille hverandre gode, må vi unngå en retorikk som setter folk opp mot
hverandre. Vi må vekk fra en debattform der «enten er du med oss eller så er du mot oss» blir
normen.
La oss bruke energien på å bygge broer, ikke brenne dem. Det vil både ungdomsrådet, politikerne
og ikke minst lokalsamfunnene tjene på.