I oppland Arbeiderblad 5. desember kritiserer fylkesordfører Thomas Breen justisminister Emilie Enger Mehl for å blande seg inn i fylkeskommunale prosesser. Breens argumentasjon avslører en grunnleggende misforståelse av maktfordelingsprinsippet i Norge. Det gir en forklaring på hvorfor fylkestingets flertall tar seg friheter som bryter med både Barnekonvensjonen og Grunnloven.
Vet fylkesordføreren hvilken forsamling som faktisk er lovgivende?
I Norge er Stortinget den eneste lovgivende forsamlingen. Regjeringen, inkludert justisministeren, utgjør den utøvende makten og har som oppgave å iverksette lover vedtatt av Stortinget. Fylkestinget, derimot, er en del av den utøvende makten på regionalt nivå. Det er underlagt Stortingets lover og regjeringens tilsyn, og skal operere innenfor de nasjonale rammene!
Når Breen og flertallet i fylkestinget tilsynelatende opptrer som om de er en lovgivende forsamling, blir det lettere å forstå hvorfor de har valgt å se bort fra viktige forpliktelser, som Barnekonvensjonen og Grunnlovens bestemmelser. Denne holdningen tyder på at de overvurderer sin egen rolle og ignorerer at de er bundet av nasjonale og internasjonale lover.
Justisministerens kritikk er ikke innblanding i regionale prosesser, men en nødvendig påminnelse om at Grunnloven og Norges lover ikke kan settes til side av fylkestinget.
Fylkesordføreren og fylkestingets flertall bør se seg i speilet og stille seg selv spørsmålet: Hvordan kan de forvente tillit fra innbyggerne, når de verken respekterer innbyggernes rettigheter eller forstår sin egen rolle i maktfordelingen? Det er på tide at de forholder seg til realitetene og aksepterer at fylkestinget er en del av den utøvende makten, ikke en lovgivende forsamling!
Juel Sagbakken
Land Venstre