Vi trenger mangfold og valgfrihet i velferdstjenester

Regjeringen har lagt frem en NOU 20224:17 med tittelen Kommersielle og ideelle aktørers rolle i fellesskapets velferdstjenester. Kort fortalt anbefaler utredningen å fase ut eller begrense kommersielle aktører i velferdstjenester, som barnevern, barnehager, skoler, asylmottak, arbeidsmarkedstiltak, spesialisthelsetjenester og eldreomsorg, til fordel for offentlig og ideell drift. Dette skal sikre at velferdstjenester primært drives uten profittmotiver, med vekt på kvalitet, likeverd og samfunnsansvar. Det foreslås flere tiltak for å styrke offentlige og ideelle aktører, inkludert utvikling av en nasjonal strategi for ideelle velferdstjenester og juridiske rammer for å sikre transparens og kvalitet.

Dette er ambisiøse og gode mål, men vil oppskriften gi bedre velferdstjenester til befolkningen? Mon det. Man kan også stille spørsmål ved hvor stort dette «problemet» er. NOU’en fra regjeringen slår fast at velferdstjenester i offentlig egenregi er nokså dominerende med en andel på 85%, mens ideelle og kommersielle aktører deler de resterende 15% omtrent likt mellom seg. Det betyr at det som legges ut på anbud til kommersielle virksomheter er ca. 7,5% av totalen.

I Venstre er vi opptatt av å sikre at innbyggerne i Norge har tilgang til de beste mulige velferdstjenestene. Vi mener at en bærekraftig modell for velferdstjenester ikke bare handler om offentlig styring, men også om å tilby valgfrihet, mangfold, brukertilpasning og innovasjon. Disse verdiene kan fremmes gjennom et balansert samarbeid mellom offentlige, ideelle og private aktører. Statistikk fra både Norge og andre OECD-land viser tydelig fordelene ved å inkludere private aktører i velferdstjenestene.

Valgfrihet og mangfold

Valgfrihet er en grunnleggende verdi i et liberalt demokrati. Den gir enkeltpersoner muligheten til å velge tjenestetilbud som best møter deres unike behov og preferanser. Når det gjelder velferdstjenester som barnevern, eldreomsorg og skole, kan ulike mennesker ha ulike behov som ett enkelt system kanskje ikke klarer å dekke fullt ut.

Statistikk fra Norge viser at offentlig sektor står for 85% av velferdstjenestene, mens de resterende 15% leveres av ideelle og kommersielle aktører. Denne fordelingen varierer imidlertid betydelig mellom sektorer. For eksempel leveres mange barnevernstjenester av private aktører, noe som gir et mangfoldig tjenestetilbud som kan tilpasses individuelle behov, noe også utredningen peker på.

Brukertilpasning og innovasjon

En dynamisk velferdssektor som inkluderer private aktører kan stimulere til innovasjon og tilpasning. Private aktører, ofte friere fra byråkratiske begrensninger, kan prøve ut nye metoder og teknologier i samarbeid med brukere for å forbedre tjenestene. Dette er spesielt tydelig i eldreomsorgen i Norge, hvor mange kommuner har sett en betydelig økning i bruk av kommersielle aktører for hjemmetjenester. Det har gitt rom for nye tilnærminger og løsninger som øker effektiviteten og forbedrer kvaliteten på tjenestene.

Videre viser internasjonal forskning fra OECD-land at private aktører i mange tilfeller bringer inn ulike tilnærminger til velferdstjenester, noe som utfordrer og forbedrer de offentlige tjenestene. Konkurranse mellom private og offentlige aktører skaper et sunnere miljø hvor begge parter kan lære av hverandre og strebe etter bedre kvalitet og effektivitet. Dette gagner til syvende og sist brukerne.

Kvalitetskontroll og korreksjon

Kritikere av private aktører i velferdstjenestene påpeker ofte risikoen for redusert kvalitet og profittmotiverte handlinger. Det er riktig at vi må være oppmerksomme på slike farer, men det er også viktig å huske at private aktører ikke er ensbetydende med dårligere tjenester. Faktisk har erfaringer fra andre land, som Sverige og Danmark, vist at kvaliteten på tjenestene som leveres av private aktører, kan være like god som, eller til og med bedre enn, offentlige tjenester.

Konkurranse mellom offentlige og private aktører fungerer som en viktig korreksjon i systemet. Den sikrer at både offentlige og private leverandører opprettholder høy standard for å tiltrekke seg og beholde brukere. Når brukere har muligheten til å velge mellom ulike aktører, kan de også bidra til å presse frem forbedringer og høyere standarder. I Sverige, hvor private leverandører ifølge NOU’en utgjorde 20% av velferdssysselsettingen i 2017, har konkurransen mellom offentlige og private aktører bidratt til å holde tjenestekvaliteten høy.

Det er lett å henfalle til en argumentasjon og en kvasilogikk om at det må bli bedre tjenester når ingen får økonomisk utbytte av det. «Bestemor skal ikke på anbud» er gjerne parolen, men hva skjer med effektiv drift av en offentlig sektor uten konkurranse? Er det sikkert at offentlig virksomhet i Norge som tilnærmet monopolist blir noen bedre leverandør av velferdstjenester? Det er noe dubiøst, gitt utviklingen i produktivitet generelt i det norske samfunnet og spesielt i offentlig virksomhet. En velfungerende velferdssektor bør være preget av mangfold, valgfrihet og en dynamisk tilnærming til tjenestelevering. Ved å inkludere både offentlige og private aktører kan vi sikre at tjenestene forblir brukervennlige, innovative og tilpasset de ulike behovene i befolkningen.

For Venstre handler velferd om å sette mennesker først og å gi dem friheten til å velge de tjenestene som best oppfyller deres behov. Vi må fortsette å ha en balansert tilnærming som verdsetter mangfold og innovasjon, samtidig som vi sikrer at alle aktører, både offentlige og private, leverer tjenester av høy kvalitet til det beste for innbyggerne.

La oss derfor beholde private tilbydere som en del av vårt velferdssystem. Det sikrer ikke bare konkurranse og innovasjon, men også at vi alltid streber etter å levere de beste tjenestene til de som trenger det.