Historien viser oss at bygder og lokalsamfunn er tilpasningsdyktige. De oppstår, vokser og tilpasser seg etter folks behov – og ja, noen mister betydning. Men dette bør ikke være resultatet av politiske tvangsgrep som driver aktiv dødshjelp for hele lokalsamfunn. Denne politikken mangler tålmodigheten til å la både bygder og regionsentra utvikle seg på naturlig vis. Hvor tror man innbyggerne i byene kommer fra? Byene vokser ikke i isolasjon; de bygges av folk fra bygdene, fra mennesker som velger å flytte dit. Vil man ha vekst i byene, må bygdene også få leve.
Politikken som søker å presse frem sentralisering gir inntrykk av at bygdene ikke har noen verdi, men realiteten er at sterke lokalsamfunn styrker hele nasjonen. Hvem skal være med i Heimevernet og forsvare områdene våre hvis det ikke bor noen der som kjenner området? På engelsk sier man “if you don’t use it, you loose it”.
I stedet for å tvinge frem en rask sentralisering, bør vi heller investere i innovasjon, desentralisering og lokale valgmuligheter. Ved å styrke distriktene, gir vi bygdene mulighet til å tilpasse seg samfunnets utvikling og behov. Det er i bygdene vi har naturressursene og primærnæringene som er basisen i ethvert samfunn. Dette vil også styrke byene. Det er mulig å oppnå et sterkt Norge uten å ofre våre bygdesamfunn på veien dit. Jeg er redd for Innlandets fremtid hvis byene og bygdene ikke ser at de er gjensidig avhengige av hverandre. Innlandet består av mer enn mjøsbyene, dette fylket er 20% større enn Danmark!
Det er tankevekkende at en snakker om «fremtidens generasjon» når vi tar store og radikale beslutninger, men samtidig overser ungdommens stemme når det gjelder deres eget skolevalg. Hvorfor blir ungdommens ønske om et fritt skolevalg i sine nærområder vurdert som mindre viktig? Unge mennesker har rett til å velge utdanning der de bor, og vi må respektere deres behov og fremtidsvisjoner – også i distriktene. Hvis vi vil at Innlandet skal være attraktivt for fremtidige generasjoner, er det viktig å lytte til ungdommen som skal bygge dette framtidige samfunnet – og det inkluderer å bevare skoler i deres egne lokalsamfunn.
Partiet Venstre har historisk kjempet for verdier som lik tilgang til utdanning, folkelig frihet og desentralisering av makt. Siden stiftelsen i 1884 har Venstre arbeidet for at også små lokalsamfunn skal ha livskraft, uavhengig av avstanden til byene. Da Venstre innførte folkeskolen og jobbet for desentraliserte løsninger, lenge før Norge fikk oljepenger, var det nettopp for at alle – uansett bosted – skulle få muligheten til utdanning og utvikling. Venstre har alltid hatt som grunnleggende prinsipp at mennesker skal ha frihet til å forme sine liv i sine nærmiljøer. Å opprettholde levedyktige lokalsamfunn er en videreføring av Venstres kjerneverdier – verdier som har skapt sterke samfunn og muligheter for mennesker i hele landet.
Juel Sagbakken
Land Venstre