Når Fylkeskommunen verken lytter til befolkningen, følger Grunnloven eller er interessert i å la videregående skole være sosialt utjevnende ved at ungdommen selv kan få velge om de ønsker å bo hjemme eller flytte på hybel, da har fylkeskommunen utspilt sin opprinnelige rolle!
Ordet ‘fylket’ er et gammelt norsk ord, og betyr folket.
Fylkeskommunen, som administrativ enhet ble opprettet ved Formannskapsloven i 1837. I starten var ikke bykommunene med i amtskommunen (senere fylkeskommunen), i tillegg var det ikke ansatt egen fylkeskommunedirektør. Den stillingen kom først i 1976.
Fylkes-/Amtskommunale saker var veivesen, sunnhetsvesen og etter hvert skole. Denne fordelingen varte frem til 2002. Da mistet fylkene driften av sykehusene til staten og Helseforetakene. Fylkene stod da igjen med hovedsakelig to områder de skulle ivareta: videregående skole og vei. I dag overfører staten 92,9 milliarder kroner til fylkeskommunene! Innlandet har for 2024 et budsjett på 8,2 milliarder som skal fordeles på vei og videregående skoler! Men det virker ikke nok! Onsdag 23.10.24 besluttet flertallet i Innlandet fylkesting å følge fylkesadministrasjonens saksframstilling, og legge ned 2 videregående skoler og 4 skolesteder. Begrunnelsen for nedleggelsen var «for å ivareta kvalitet, skape stabilitet og robuste fagmiljøer», samt demografisk nedgang som kan komme til å inntre om 10-15 år!
Begrunnelsen med å skape robuste fagmiljøer kjenner man igjen i fra debatten om kommune- og fylkessammenslåingene som skjedde for noen få år siden. Siden den gang har byråkratiet bare vokst og skoler legges ned!
Land Venstre foreslår derfor å legge ned fylkeskommunen både som administrativ og politisk enhet, og fordele oppgavene mellom kommunene og staten. Dette er midler som kunne blitt omdisponert til mer direkte oppgaver/tjenester som videregående skole.
Juel Sagbakken
Land Venstre