Norges grunnlov er vår høyeste rettskilde og er et rammeverk for rettsvern og folkestyre.
I saker der barn og ungdom blir sterkt berørt av vedtak i kommunestyrer og fylkesting, i hvilken grad er kommuner og fylkeskommuner pliktige i sine saksutredninger til å vektlegge Grunnloven som for eksempel §§ 104 og 109?
Grunnloven § 104:
«Born har krav på respekt for menneskeverdet sitt. Dei har rett til å bli høyrde i spørsmål som gjeld dei sjølve, og det skal leggjast vekt på meininga deira i samsvar med alderen og utviklingssteget.
Ved handlingar og i avgjerder som vedkjem born, skal kva som er best for barnet, vere eit grunnleggjande omsyn.
Born har rett til vern om den personlege integriteten sin. Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for utviklinga til barnet og mellom anna sjå til at det får den økonomiske, sosiale og helsemessige tryggleiken som det treng, helst i sin eigen familie.»
Grunnloven § 109:
«Alle har rett til utdanning. Born har rett til å ta imot grunnleggjande opplæring. Opplæringa skal utvikle evnene til kvart barn og ta omsyn til dei behova det har, og fremje respekt for demokratiet, rettsstaten og menneskerettane.
Dei statlege styresmaktene skal sikre tilgjenge til vidaregåande opplæring og likt høve til høgare utdanning på grunnlag av kvalifikasjonar.»
Med hilsen
Juel Sagbakken
Land Venstre