– Dessverre er det sånn i Norge i dag at enkelte minoritetsgrupper lever i parallell-samfunn på siden at det norske samfunnet. Det finnes barn og unge i norske ungdomsskoler og videregående skoler som ikke får leve frie liv, fordi de lever i et kontrollert, strengt og lukket miljø hvor konservative krefter gjør at disse barna må forholde seg til blant annet æreskultur, homofobi, antisemettisme og kvinnefiendtlige holdninger, sier en engasjert Abid Raja.
Abid Raja har skrevet boka Vår Ære og Vår Frykt, og stått i en tøff debatt den siste måneden. Når får han full støtte av sjefen og resten av stortingsgruppen, som har utviklet ny politikk.
Grunnleggende frihet
– En grunnleggende frihet i et liberalt demokrati er at alle skal kunne leve frie liv, hvor du har rett til å være den du er, rett til å ikke bli diskriminert, rett til å elske den du vil, rett til å praktisere eller ikke praktisere den religionen du vil. For meg handler ikke dette om å bidra til svartmaling av tingenes tilstand, men det handler om at vi som samfunn må kunne si at vi har sviktet i integreringsarbeidet av enkelte minoritetsgrupper og at vi som storsamfunn må gjøre noe med det, sier Guri Melby.
Perspektivmelding for integreringsarbeidet
Nå vil Venstre vil ha en egen perspektivmelding for integreringsarbeidet i Norge etter modell fra Finansdepartementets perspektivmeldingen. Finansdepartementets perspektivmelding legges frem hvert fjerde år og drøfter utfordringer og muligheter for norsk økonomi og offentlige finanser i et 50 års perspektiv. Det samme ønsker Venstre seg, men med fokus på integreringsarbeidet.
To av de største og mest kjente undersøkelsene som skal ta temperaturen på integreringen registrerer det som alt har skjedd, og måler hva etniske nordmenn synes om innvandring. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) har de siste 18 årene lagt frem et eget integreringsbarometer som viser majoritetsbefolkningens holdninger til innvandrere og innvandring. Integreringsmeldingen publisert av samme direktorat legges ved statsbudsjettet hvert år. Det er gode grunnlag å ha, men det er ikke nok mener Venstre.
– Vi kan ikke kun se integrering i ett- eller toårs perspektiv, vi må ha blikket festet på horisonten. Vi trenger et generasjonsperspektiv på integrering, og vi må slutte å se bakover på alt vi har gjort og heller se fremover. Hvordan vil samfunnet vårt se ut om 20, 30 eller 40 år? Det er ting som kan adresser i en perspektivmelding og som vil gi alle oss som jobber med politikk et felles faktagrunnlag når vi skal ta debatten fremover. I dag har vi ikke et slikt grunnlag, og debatten preges fort av følelser, ideologi og hard retorikk, sier Melby.
Ut av debattstudioene og inn på Stortinget
Nå vil Venstre ta integreringsdebatten ut av debattstudioene og inn på Stortinget. Med en perspektivmelding vil de at alle storting og regjeringer fremover skal måtte ta debatten om integrering med et langsiktig blikk.
– Vi som ledere har et ansvar for retningsvalgene og beslutningene vi tar i dag, og vi har også et ansvar for generasjonene som kommer etter oss. Vi må sørge for at konfliktnivået i Norge på tvers av menneskelige skillelinjer er lavt og at vi fortsetter å ha høy tillit på tvers av befolkningsgrupper. Det er ikke selvsagt at det vil gå slik, konfliktnivået i mange land i Europa er skyhøyt, og tilliten er tynnslitt til nær borte mellom majoritets- og minoritetsbefolkning, sier Raja.
Han utdyper:
– Det er veldig mange innvandrere som lever gode liv, meg selv for eksempel, men det er fortsatt for mange i Norge som i dag lever i parallell-samfunn på siden at det norske samfunnet. Det må vi gjøre noe med. Gode intensjoner om en sosial boligpolitikk eller bedre levekår er ikke tilstrekkelig. Det løser ikke problemer som æreskultur, homofobi, antisemittisme og kvinnefiendtlige holdninger. Jeg frykter at dersom vi ikke klarer å snu så kan vi også komme dit mange andre land har kommet. Jeg tror for eksempel at Sverige i enkelte byer er forbi «point of no return». Vi må ikke begå de samme feilene, advarer Raja.
Venstre ber de andre partiene slutte opp om forslaget, slik at vi kan sikre en tverrpolitisk enighet om integreringsfeltet i årene fremover.
– Vårt mål må være at Norge fortsetter å være annerledeslandet, også de neste 50 årene. En perspektivmelding for integrering vil ikke løse alt, men det vil være et viktig bidrag inn i et politisk felt som berører alle politikkområder på tvers av alle departementet, og som gjelder alle innbyggere i Norge og våre kommende generasjoner, sier Melby.