Uttalelse
Uttalelse vedtatt av Venstres landsstyre 21. september 2024
Venstre vil være tydelig på at Kystvakten med sine oppgaver knyttet til tilstedeværelse og miljø- og ressurskontroll i norske havområder må prioriteres
og styrkes. En bærekraftig ressursforvaltning, økt interesse fra flere nasjoner i havområder med norsk jurisdiksjon og issmeltingen i polhavet som gir nye
seilingsleder, krever mer av Kystvakten.
Kystvaktens oppgaver er suverenitetshevdelse, ressurskontroll, fiskeri- og fangstkontroll, tolloppsyn, miljøvern, slepeberedskap samt overvåkning og
beskyttelse av olje- og gassinstallasjoner. Kystvakten gjør en vesentlig forskjell i søk- og redningsberedskap innenfor det norske ansvarsområdet.
Regjeringen finansierer og gir oppdrag av militær karakter til Kystvakten gjennom Forsvarsdepartementet. I tillegg rapporterer Kystvakten til og får instruksjoner
fra etater under Utenriksdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Finansdepartementet, Justisdepartementet og Klima- og miljødepartementet.
Dette krever en tydeliggjøring av all finansiering Kystvakten mottar innenfor de ulike områdene.
De norske havområdene er på rundt 1,6 millioner kvadratkilometer, seks ganger større enn landområdene, og 80 prosent av havområdene ligger nord for polarsirkelen. Tre erdedeler av alle norske eksportinntekter kommer fra økonomisk aktivitet og ressurser knyttet til ordene og havet rundt Norge – fra olje og gass, villfisk og oppdrett. Dette krever at Norge er i front når det gjelder havforskning og ansvarlig forvaltning av havets ressurser.
Økende behov for tilstedeværelse i nordområdene
I en usikker tid med økt aktivitet fra Russland og Kina i polhavet, større interesse fra allierte avtalepartnere, mer turisme og en redusert torskebestand, øker
behovet for en styrket miljø- og ressurskontroll og tilstedeværelse i våre havområder.
Venstre var med på å gi tidenes største forsvarsløft med Langtidsplanen for forsvarssektoren 2025-2036, som også innbefatter Kystvakten. De utfordringene som Kystvaktens årsrapporter peker på, må regjeringen løse gjennom forsvarsbudsjettene eller med egne meldinger til Stortinget.
Utfordringer med finansiering og ressurser
Kystvaktens årlige årsrapporter fra 2021 til 2023 peker på følgende utfordringer:
- Kystvaktens største utfordring er for tiden underfinansiering av dagens fartøystruktur.
- Den statlige slepebåtberedskapen er ytterligere underfinansiert. Eneste grunn til høy aktivitet på slepebåtberedskapen er overføring av driftsmidler fra den helikopterbærende strukturen som har seilt mindre. Dette kan ikke gjøres når de tre nye fartøyene i Jan Mayen klassen er innfaset og satt i drift.
- Bemanning av fartøyene er en utfordring, og i løpet av 2023 har fartøy ligget til kai i 76 døgn på grunn av mangel på kvalifisert personell. To-besetninger på samtlige av Kystvaktens fartøyer er et behov som bør oppfylles.
- Støtte fra maritime overvåkningsfly har vært mangelfull. Målrettet bruk av overvåkningsfly har vært en del av risikohåndteringen, særlig når det gjelder å avdekke ulovlig utkast og slipping av fangster.
- Manglende helikopterkapasitet har gitt operative begrensninger knyttet til effektiv oppgaveløsning, overvåkning, rask reaksjon for sikring av bevis, evne til å ta arrest i fartøy før de stikker av og hurtig nedfiring av inspektører for inspeksjon.
Bortsett fra en periode hvor det maritime helikopteret NH90 ble sertifisert for operasjoner fra Kystvaktens fartøyer, har Kystvakten vært uten helikopter siden Lynx fløy sitt siste oppdrag 7. desember 2014 etter 30 års tjeneste. Seks nye Sea Hawk helikopter er under bestilling, men det er høyst usikkert når disse vil være fullt ut operative for å støtte Kystvakten. Samtidig står Norge fortsatt som eier av 14 NH90 maritimehelikoptre, hvor regjeringens oppsigelse av kontrakten med NATO Helicopter Industries (NHI) og et krav om fem milliarder kroner den 10. juni 2022 er til rettslig behandling. Utfallet av denne rettssaken er høyst usikker.
Venstre er åpne for at nye teknologiske løsninger kan gjøre Kystvaktens oppgaver mer effektive og bedre. Det er derfor viktig å bevisst vurdere strukturen og valg
av teknologi med hensyn til både endrede risikobilder og ny teknologi.