Uttalelse
Uttalelse vedtatt av Venstres landsstyre 21. september 2024
De regionale rovviltnemndenes mandat er å forvalte bestanden av de store rovdyrene vi har i Norge; jerv, bjørn, gaupe og ulv. Bern-konvensjonen slår fast at de store rovdyrene og deres habitat har særskilte vernebehov. Det er derfor essensielt at rovviltnemndene overholder sitt mandat og de føringer som ligger for deres arbeid. Dette gjelder ikke bare i Bern-konvensjonen, men også i den globale naturavtalen og konvensjonen om biologisk mangfold. Rovviltnemdenes mandat er å ivareta den todelte målsettingen, ikke bare beitenæringen og jegerne – men også rovviltet vårt.
Den norske ulvebestanden er på et lavt nivå. Til tross for betydelig nedgang i både den norske og skandinaviske ulvebestanden de to siste årene, ligger det an til store uttak den kommende vinteren. Rovviltnemdene i region 4 og 5 har fattet vedtak om å ta ut 12 ulv innenfor ulvesonen og 14 ulv utenfor ulvesonen. I tillegg kommer eventuelle skadefellinger, ulykker og krypjakt.
Nedgang i ulvebestanden
Før lisensjakten i forrige sesong lå ulvebestanden i Norge på 74-76 individer. Det er en betydelig nedgang for andre år på rad. Den skandinaviske bestanden var på 440, noe som også er en nedgang. Det ble påvist 6,5 ynglinger (fem helnorske og tre i grenserevir). Når man trekker fra de 19 ulvene som ble drept i vinter, ender bestanden på 55-57. Statens naturoppsyn (SNO) melder at de så langt i år kun har tegn på én yngling, men det er stor usikkerhet knyttet til dette.
Ulven hører hjemme i norsk natur. Ulven er oppført som kritisk truet av utryddelse på den norske rødlista for arter. I Norge har ulven vært fredet siden 1973 og skal derfor beskyttes i henhold til naturmangfoldloven.
Ett av revirene som flertallet i nemdene ønsker å ta ut er grensereviret Boksjøreviret. Svenske myndigheter er derfor hørt. De mener fellingen er uheldig.
Ulvesoner har vi for at ulv skal ha særlig prioritet og beskyttelse. Boksjøreviret har lav forekomst av beitedyr og disse holdes på innmark. Paret i dette reviret har en av de laveste innavlskoeffisientene blant norske ulverevir.
Rovviltnemdene er en trussel mot trude rovviltarter
Slik rovviltnemndene er organisert i dag, er de en trussel mot de truede rovviltartene. I dag settes rovviltnemndene sammen av politikere i forhandlinger om posisjoner etter valg. Dette gjør at nemndene blir en politisk arena medsterke motsatser. Når hver region heller ikke kan fatte egne avgjørelser, men må ha møter sammen med andre regioner fordi ulvesonen går på tvers av regionene, spisser den politiske debatten seg ytterligere. Rovviltnemdene skulle bidra til å dempe konfliktnivået. Med sterke politiske skillelinjer og vedtak som år etter år utfordrer grensen for hva som er ansvarlig, bidrar de heller til det motsatte.
Venstre mener denne praksisen er uforsvarlig og bør opphøre.
Venstre vil:
- Påse at Norge oppfyller sine forpliktelser overfor rovdyrene i henhold til Naturavtalen, Bern-konvensjonen og konvensjonen om biologisk
mangfold. - Avvikle rovviltnemndene i dagens form og innføre faglig forvaltning av
rovdyr. - Utvide rovdyrsonene og styrke rovdyrenes rettsvern utenfor sonene.
- Øke bestandsmålene for ulv, jerv og gaupe.
- Jobbe aktivt med konfliktdempende tiltak og sikre at slike tiltak får statlig
finansiering.