Vi har noen naturgitte fortrinn som gjør dette mulig. Bl.a. har vi flere områder der storhavet sikrer stor og kontinuerlig vannutskifting, noe som er viktig siden naturen selv utfører rensejobben når oppdrettsproduksjonen er godt avpasset til lokalitetene. For øvrig består «Utslipp» fra fisk av stoffer som hører naturlig hjemme i det marine miljø.
MILJØMESSIG BÆREKRAFT
Trafikklyssystemet er et styringsverktøy for forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst innen lakseoppdrett.
Sortland ligger i grønt produksjonsområde. Det betyr at miljøpåvirkningen er akseptabel. Oppdretterne kan derfor tilbys vekst i form av nye tillatelser eller økning av produksjonskapasiteten på eksisterende tillatelser.
OPPDRETTSNÆRINGENS BETYDNING FOR NORGE
Fra 2021 til 2022 økte havbruksnæringens verdiskaping med over 50 %, og verdiskapingen har tredoblet seg siden 2010.
Eksportverdien økte med 30 % fra 2021 til 2022, fra 85,3 til 110,7 milliarder kroner.
Norges samlede inntekter fra selskapsskatt var vel 123 milliarder (uten petroleum) i 2022. Kjernevirksomheten i havbruksnæringen stod for 5,7 % av disse, noe som er betydelig høyere enn næringens andel av BNP på 1,5 %.
Verdiskapingen per årsverk i matfiskoppdrett er omtrent det firdobbelte av snittet for norsk fastlands-industri.
LOKALE RINGVIRKNINGER
En utregning som er gjort viser at beløpet Hadsel vil motta fra Havbruksfondet i år ligger på 53,7 millioner kroner, dvs. 79 % mer enn hva kommunen har budsjettert med. – Det er jo halleluja utbrøt ordfører Kjell-Børge Freiberg i en kommentar til tallene.
Skjervøy kommune, med i underkant av 3000 innbyggere, ligger an til å få 62 millioner kroner. Karlsøy kommune, med i overkant av 2000 innbyggere, ligger an til å få 66 millioner kroner.
Havbruksfondet har blitt et viktig verktøy for å kanalisere verdier til kommuner som tilrettelegger for havbruk
Vi har åpenbart noe å lære fra de som aktivt har lagt til rette for havbruk.
Både Hadsel og Sortland kommuner har oppdrettsselskaper som bidrar med store summer og ett betydelig antall arbeidsplasser i sine lokalsamfunn, både i egne virksomheter og i andre bedrifter.
Vi er alle særdeles opptatt av å sikre det videregående skoletilbudet på Kleiva og den blå fangst- og akvakulturlinja.
På Kleiva jobbes det iherdig med å skape en mer praktisk og relevant utdanning. Dette fordi oppdrettsselskapene tilbyr muligheter for nær kontakt mellom skole og aktivt næringsliv. Det er god tilgang på læreplasser, slik at elevene kan få fullføre sin utdanning og få fagbrev. Ved å legge til rette for mer havbruk sikrer vi også skoletilbudet for framtida.
TILTAK FOR Å REALISERE YTTERLIGERE RINGVIRKNINGER
Å øke inntektene fra oppdrett er like enkelt som den er vanskelig. Kommunen må se på nye områder som kan settes av til havbruk og ikke minst stresse gjennomføringen/godkjennelse fra særlig Statsforvalter som ofte oppleves som «proppen i systemet».
Det er skissert flere lokaliteter i kystsoneplanen som enda ikke er utnyttet eller fullt utnyttet. Tas disse i bruk vil det tilføre en slunken kommunekasse sårt tiltrengte penger.
Prosessene må kjøres raskere ift. tilgang på lokaliteter i våre nære kystområder der kommunen har påvirkningskraft. Søknadene stopper ofte opp i forvaltningen, også i den kommunale forvaltningen.
SNAKKE SAMMEN
Forvaltningen følger fornuftsmessig nok føre-var-prinsippet, som i korte trekk går ut på at det stilles krav til myndighetene om at man skal unngå vesentlig skade på naturen og miljøet når man fatter beslutninger.
Jobben med å saksbehandle utslippstillatelser og kontrollere om oppdrettsnæringen følger forurensningsloven er satt ut til landets Statsforvaltere.
Sortland Venstre er av den klare oppfatning at kommunen må gå i en konstruktiv dialog med aktørene og Statsforvalteren i forhold til kartlegging av miljømessige konsekvenser – konsekvenser som ikke nødvendigvis betyr at miljøet ikke skal påvirkes i det hele tatt. Men de miljømessige fotavtrykkene må kunne forsvares.