Forskere ved OsloMet har evaluert seksårsreformen, og et av hovedpoengene er at leken har blitt mindre vektlagt enn det som var tanken da reformen ble innført i 1997. I stedet har hverdagen for førsteklassingene fått et tydelig skolepreg, med vekt på lesing, skriving og regning – noe som har skapt bekymring. Forsøk med mer lek i skolen har gitt gode resultater i form av tryggere barn som er mer klare for å lære.
I mai kom siste delrapport i evalueringen av seksårsreformen. Der skriver forskerne fra OsloMet at frileken har falt helt bort, og at skolen har blitt læringsstyrt med et for høyt faglig press selv på de yngste, som at de skal lære seg to bokstaver i uka. Mange av de minste har mer enn nok med å kle på seg, finne plassen sin og lære å rekke opp hånda. Forskerne mener det er i strid med reformens formål, som var at leken skulle ha en sentral plass, og at førsteklasse skulle ha et klart førskolepreg.
I Tønsberg er det innført mer lek ved fire pilotskoler. Prosjektet har fått navnet «Lekende lett skolestart» hvor av totalt 18 undervisningstimer 9 skal settes av til frilek og utedag. Også andre steder i landet enn Tønsberg – som i Ringebu, Kristiansand og Hamar – har pulter, bokstavpugging og kartlegging blitt hevet ut av klasserommet til fordel for frilek.
Ved Mosby skole i Kristiansand rapporteres det om gode resultater: tryggere, mer sammensveisede elevgrupper som er glade i å lære og flinke sosialt. Forskere som har fulgt seks barneskoler med mye frilek i Hamar melder det samme: Mer lek ga en bedre overgang fra barnehagen, færre konflikter og tryggere barn.
Og trygge barn lærer mer. Faglig ligger elevene godt an, ifølge lokale kartlegginger.
Dessverre så presset Kunnskapsløftet leken ut av skolen, til fordel for lesing, skriving og matematikk. I perioden 1998 til 2008 økte antall skoletimer med 1359 (!) timer, noe som tilsvarer to ekstra skoleår. Det aller fleste av disse i småskolen.
Til motsetning av hva man skulle tro, så har det ikke gitt bedre resultater med de to ekstra skoleårene. Forskerne fra OsloMet påpeker at tvert imot at det produseres flere skoletapere, barn som ikke er modne og ikke opplever mestring. Også Mannsutvalget kritiserte seksårsreformen, som de mener har gått særlig utover gutter født sent på året.
Venstre mener vi må gi barna våre den best mulige starten i skoleløpet og ønsker at vi prøver ut ett prosjekt ala «Lekende lett skolestart» i Haramsskolene. Her må lærerne og skolelederne være sterkt involvert i hvordan dette gjøres, men det er viktig med sterk støtte fra oss politikere.
Venstre kommer derfor til å foreslå i neste kommunestyremøte at kommunedirektøren utarbeider, i nært samarbeid med rektorene og de aktuelle lærerne, et opplegg for å legge til rette for leken i Haramsskolene. Venstre kommer videre foreslå at opplegget skal være klart til marsmøtet i kommunestyret 2025, og mål er at dette innføres fra skolestart høsten 2025.