Det er viktig at vi bygger sykkelveier for dem som ikke sykler – ennå.
I Aftenposten 21. mai satte helårssyklisten Heidi Maltun spørsmålstegn ved de planlagte oppgraderingene av sykkelfeltene i Collets gate: «Hvorfor skal Oslo kommune bygge opphøyde sykkelfelter når det allerede finnes flotte sykkelfasiliteter på denne strekningen?»
Gjør det mer attraktivt
Svaret finner vi ved å stille et annet spørsmål: Hvem bygger vi sykkelfeltene for?
Vi bygger sykkelveier for å gjøre det tryggere og lettere å ferdes for dem som sykler i dag. Bedre sykkeltilrettelegging gjør at syklistene kommer fortere frem i et sammenhengende sykkelveinett av høy kvalitet, som Venstre og Høyre har lovet i sin byrådsplattform Hammersborgerklæringen.
Dette gjør det mer attraktivt å velge sykkelen. Det er likevel bare en del av bildet. Enda viktigere er det at vi bygger sykkelveier for dem som ikke sykler – ennå.
I Oslo skal vi ha et sykkelveinett tilpasset syklister i en alder fra åtte til 80. De to ytterpunktene, de yngste og eldste, er de som sykler aller minst. Disse er de vi kaller trygghetssøkende syklister. For dem er det viktigere å komme seg trygt frem enn at det skal skje raskest mulig. Og skal vi nå klima- og transportmålene, trenger vi at også 8- og 80-åringene føler seg trygge på sykkel i Oslo.
Alle kommer raskere frem
En annen viktig gruppe vi bygger sykkelveier for, er fotgjengerne. Oslo er en gåby hvor folk flest går som en del av hverdagsreisen sin. Ved å skille gående og syklende blir veien trygg og oversiktlig, og fotgjengere kan føle seg trygge på å ikke få syklister i høy fart tett på kroppen. Et eksempel er oppgraderingen av gang- og sykkelveien over Etterstadsletta som ferdigstilles i disse dager.
Med fysisk adskilt infrastruktur for syklende blir trafikkbildet mer oversiktlig også for bilistene. På den måten slipper syklister, bilførere og bussjåfører å kjempe om den samme plassen. Når flere velger sykkelen, betyr det også bedre plass på bussen og færre biler i kø.
Da kommer alle tryggere og raskere frem – ikke bare syklistene.
Innlegget er publisert i Aftenposten 2.8.2024