Haugar kunstmuseums nyeste skulptur «Blå flathatt» har fått hard medfart og kritikk både i Tønsbergs Blad og tilhørende kommentarfelt. Jeg må si meg uenig: Jeg liker «Blå flathatt»!
Det første som slår meg når jeg ser «Blå flathatt» er at den minner om en person som skuer utover fjorden. Dette tenker jeg er veldig passende her i Tønsberg. De første tønsbergenserne gjorde mest sannsynlig det samme. Utsikten over fjorden fra Slottsfjellet var sannsynligvis en av grunnene til at de første innbyggerne i Tønsberg slo seg ned akkurat her.
Som en sjøfartsby vil det også siden ha vært mange av Tønsbergs innbyggere som har speidet utover havet: sjøfolk som har ventet på det rette været å seile og familiene dere her hjemme som har ventet på at de skal vende tilbake.
Utover de assosiasjoner som skulpturen gir, liker jeg også formen. Når man går rundt «Blå flathatt» vil en se at formen endrer seg etter hvert som man går rundt. Slik vil den se annerledes ut fra forskjellige sider. Dette, kombinert med den ujevne og sammensatte overflaten, gjør at figuren er spennende å se på fra forskjellige vinkler, samtidig som den blå overflaten gir en god helhet både nært og på avstand.
Bra med debatt
Jeg mener også at plasseringen er god. Når man går oppover mot Haugar ser man allerede figuren på god avstand og man kan lure på hva det er. Skulpturen markerer også inngangen til Haugar og sier noe om hva som venter på innsiden. For selv om kunstmuseet ligger i en flott gammel bygning, sier byggets eksteriør lite om hva som befinner seg på innsiden. «Blå flathatt» er således med å vise at det er et kunstmuseum på innsiden.
Til sist synes jeg at det også er positivt at «Blå flathatt» skaper debatt, ingenting ville vært tristere enn at et så prominent kunstverk hadde blitt møtt med skuldertrekk og likegyldighet.
Kunstmuseet har planer om å anskaffe flere skulpturer som skal bli en skulpturpark rundt Haugar og «Blå flathatt» er den første av disse. Jeg må si at jeg gleder meg til fortsettelsen!