Ismail Hussein (27) kom til Norge som enslig flyktning da han var 16 år. Nå sitter venstrepolitikeren i bystyret og taler ungdommens sak. Å forhindre at unge mennesker faller ut av skolen og føler seg utenfor er hans største hjertesak. Han mener at løsningen er å gi de unge ansvar og muligheter. – Politikk handler om mennesker, og det er vår oppgave å stå opp for de svakeste i samfunnet.
Hussein startet tidlig å interessere seg for politikken. Han bodde først i Lofoten da han kom til Norge, og bosatte seg for fem år siden i Bjerke bydel. Venstrepolitikeren stopper ofte opp for å prate med mennesker på Ttbanen, i butikken eller på gaten. Å ha samtaler med nye personer i byen mener Hussein kan være en del av løsningen, nemlig å høre hvilke utfordringer som er viktige for Oslos beboere.
– Jeg møter mange mennesker som sliter med ulike utfordringer i hverdagen. Særlig i Bjerke, men også i mange andre bydeler, har jeg møtt ungdommer og andre som har opplevd et system som ikke klarer å hjelpe dem, sier han.
Som politiker ønsker han å være en stemme for de mange sakene folk er opptatt av, spesielt for ungdom som opplever at politikken er fjern for dem.
Ansvar og muligheter
Ansvar og muligheter er to ting Hussein mener kan endre de unges liv. Da han selv var tenåring satte han pris på mennesker som ga ham ansvar og muligheten til å bevise seg selv. Når han drar tilbake til Lofoten besøker han alltid sin første arbeidsgiver og takker for muligheten han fikk.
– Jeg satte veldig pris på folk som genuint stilte meg til ansvar og ga meg muligheter til å lære noe nytt. Kombinasjonen tror jeg er viktig for mange, ikke bare i integreringspolitikken. Vi må lytte til dem som har utfordringer, og til dem som har løsningen. Løse problemer ut ifra hvordan folk har det, og ikke hva en person i systemet tror er den beste løsningen, sier Hussein.
– Jeg tror at hvis folk får muligheter til å utvikle seg og får god veiledning, så kan man bli hva som helst, poengterer han.
Da han begynte å lese seg opp på partiprogrammene likte han sosialliberalismen og Venstres balanse med å passe på de svake, og samtidig støtte dem som lager bedrifter og arbeidsplasser. De som ønsker å maksimere sitt potensial og satse på egne ideer skal ikke begrenses, selv om man skal legge til rette for dem som trenger mer støtte, mener han.
– Jeg er opptatt av at vi ikke skal fremmedgjøre noen og heller ikke stakkarsliggjøre noen. Det er viktig å ha tro på mennesker, gi dem muligheter, og sørge for at de svakeste får hjelp. Ikke bare av kommunen, men av andre aktører i samfunnet. Jeg liker ikke at kommunen alene skal ha monopol på hvordan hjelpen skal ytes. Private aktører kan også bidra til å løse de mange spørsmålene vi står overfor, forklarer Hussein.
Han er opptatt av å bruke ressursene som bor i menneskene, både til å hjelpe hverandre og seg selv. Sammen med et godt system som tar vare på alle personer i samfunnet, kan utfordringer som utenforskap løses.
De unge er fremtiden
Hussein hyller aktivitetstilbud og lærere på skolen som lager gode forbilder for barn og ungdom. Ikke alle har forbilder hjemme og kan få tilstrekkelig veiledning.
– Jeg hadde selv en periode der jeg måtte finne ut av hva jeg ville med livet, og måtte utforske og snakke med folk. Alle kan ikke ha en voksen person som kan veilede hjemme. Da må man selv ta et større ansvar for egen hverdag. Det synes jeg er bra på mange måter, men ikke alle er i stand til det. Jeg var heldig. Jeg bodde de første årene i et bofellesskap for enslige mindreårige asylbarn. Der fikk jeg veldig god oppfølging fra voksne rundt meg som har gitt meg en god utvikling og lært meg mye. Det er jeg veldig takknemlig for, og det har spilt en viktig rolle i mitt liv, sier Hussein.
Innlegget er publisert i Akers Avis Groruddalen 1.3.2024