Arveavgiften er en skatt som arvinger betaler på formuen som mottas. Den betales den ene gangen. Formuesskatt betales hvert år. Utenlendinger som eier norske bedrifter, slipper helt å betale formuesskatt.
Arveavgift er noe de fleste land i verden har. De færreste har formuesskatt slik vi har i Norge.
De fleste land begrunner arveavgiften med en viss grad av utjevnende virkning, men viktigst er nok å motvirke at formuer hoper seg opp på for få hender.
Andrew Carnegie, en gang verdens nest rikeste mann, var tilhenger av arveavgiften. Han skrev boken «The gospel of wealth» (Formuens evangelium) der han argumenterer nettopp for arveavgiften. Dette “evangeliet” anbefales på det varmeste.
Hans viktigste argumenter for arveavgift er:
• Ingen formuer skapes i et vakuum, men i et samspill med samfunnet rundt. Ofte som en direkte konsekvens av konsesjoner gitt av det offentlige. Det er ikke urimelig at samfunnet får en andel av verdiskapningen.
• De som skaper formuer, er ofte personer med spesielle talenter. Personer som er flinke til å etablere og organisere virksomhet. Det er i samfunnets interesse at de får drive verdiskapning og utvikling uten for sterk beskatning mens de lever og skaper. Så kan heller en del av formuen gå til fellesskapet når de dør.
• Det er ingen naturlov som sier at neste generasjon vil være av samme kaliber.
Andrew Carnegies bidrag til et bedre samfunn var blant annet å bygge biblioteker rundt omkring i USA, slik at alle skulle kunne få gratis tilgang til bøker. Han mente dette var en bedre og mer varig måte å bekjempe fattigdom på enn å bare gi penger.
Hans mest berømte kulturbygg er antagelig Carnegie Hall.
Et viktig poeng er at et samfunn med mye fattigdom og store sosiale forskjeller, heller ikke er et samfunn der rike vil kunne leve trygge og gode liv. Carnegie var motstander av å skattlegge inntekt og formue for hardt. Alle gründere og jobbskapere må føle at deres innsats er bryet verdt.
Venstre mener nå i sitt førsteutkast til Stortingsvalgprogram at arveavgiften bør gjeninnføres. Gjerne med et solid bunnfradrag slik at man kan arve et hus eller en hytte uten å bli tvunget til å selge det.
Samtidig må formuesskatten på det å eie bedrifter kraftig reduseres. Og diskrimineringen av private eiere som er bosatt i Norge må opphøre.
Venstre var med på å fjerne arveavgiften så sent som i 2014. Regjeringen Solberg satte i 2021 ned et Skatteutvalg som la fram sine forslag til skatteendringer i desember 2022. Gjeninnføring av arveavgift og reduksjon av formuesskatten er to av forslagene. Dette er to gode forslag som Venstre nå følger opp.
av
Roger Granum, Styremedlem Innlandet Venstre, Lillehammer