Partiene på Stortinget har blitt enige om en ny langtidsplan for forsvaret for 2025-2036, som skal styrke forsvarsevnen i en tid med endret trusselbilde.
– Med økt spenning i Europa og verden må Norge og våre allierte ta større ansvar for egen sikkerhet og forsvar.Langtidsplanen gjør oss bedre rustet til å forsvare oss mot økte trusler fra autoritære regimer og aggressive naboer, sier Venstre-leder Guri Melby.
– Det er helt åpenbart at Europa og Norge må forberede seg på å måtte forsvare seg selv på en helt annen måte enn tidligere. Å bygge opp forsvaret vårt tar tid, derfor har det vært viktig for Venstre å gi Forsvaret en sikkerhet om at denne langtidsplanen får ryggdekning i lang tid sier Melby, som også er nestleder i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget.
De siste ukene har Melby deltatt i forhandlingene for sikre at langtidsplanen for forsvaret henter inn etterslep og ruster opp Norges forsvarsevne. Dette vil gjøre oss i stand til å forsvare oss seg selv på flere fronter inntil vi får bistand fra våre allierte i NATO.
Venstre er glad for viktige forbedringer av regjeringens plan. Mer luftvern rundt hovedstaden er avgjørende, en ekstra ubåt er viktig og det samme er å holde på kompetanse i forsvaret.
– Dette er ikke gjennomslag for opposisjonen, det er gjennomslag for Norges sikkerhet, sier Melby.
Mer truende nabo
– Den tverrpolitiske enigheten gjør at vi styrker luftvernet av både militære installasjoner og sivilbefolkningen. Vi har store havområder å beskytte, og Sjøforsvaret styrkes derfor betydelig for å sikre kysten vår framover, sier Melby.
– Med et kraftig endret verdensbilde og endret sikkerhetspolitisk hverdag, må vi sørge for at våre kvinner og menn i uniform har de ressurser og kapasiteter de trenger for å forsvare Norge dersom det skulle bli behov.
NATO er fremdeles en sentral del av Norges sikkerhet og det er historisk at Norden nå er samlet i NATO etter at Sverige og Finland har gått inn.
– Dette styrker Norge, men vi må samtidig være klar til å bidra i forsvaret av våre allierte naboer i Sverige og Finland.
Den viktigste forsvarsinvesteringen Norge kan gjøre er å fortsette å investere i Ukraina. Sammen med de andre partiene på Stortinget sender vi et signal om at vi skal være i stand til å forsvare oss selv.
-Med denne planen er at vi ikke bare et lite land som ruster opp. Vi er en stor allianse som blir sterkere for hvert vedtak. For det er ikke bare vi på Stortinget som legger fram slike planer. Like vedtak fattes nå av land over hele Europa. En uforutsigbar nabo påvirker hele verdensdelen vår, og det tar vi nå på alvor, sier Melby.
Tiltak for å beholde folk og kompetanse i Forsvaret
Venstre har også vært opptatt av å øke rekrutteringen og å sikre utdanning av ansatte i Forsvaret.
Et mer komplekst trusselbilde gjør oss avhengig av ulik spisskompetanse og at ansatte står lengre i jobb, slik at Forsvaret beholder erfaringen og kunnskapen. I avtalen ligger det inne at det er en prioritet å re-rekruttere tidligere ansatte.
Et mer komplekst trusselbilde gjør oss avhengig av ulik spisskompetanse og at ansatte står lengre i jobb, slik at Forsvaret beholder erfaringen og kunnskapen. I avtalen ligger det inne at det er en prioritet å re-rekruttere tidligere ansatte.
– Vår viktigste oppgave som politikere i dag, er å sørge for at våre barn og barnebarn har et forsvar som er best mulig rustet til å beskytte demokratiet, selvråderetten og friheten vår også i overskuelig fremtid. At hele Stortinget nå stiller seg bak denne planen er et stort skritt på veien, sier Melby.
I langtidsplanen for 2025-2036 ligger det blant annet:
- Å øke antallet NASAMS-batterier i Luftforsvaret og Hæren fra fire til totalt åtte.
- Øke anskaffelsen av nye ubåter fra fire til fem.
- Anskaffe fem nye fregatter og inntil 28 store og små standardfartøy til Sjøforsvaret
- Videreutvikle Hæren til tre brigader, tre regimenter, en luftvernbataljon og en langtrekkende presisjonsild-bataljon
- Anskaffe langtrekkende droner med sensorer og systemer for vedvarende overvåking i maritime interesseområder i nord
- Anskaffe nye maritime helikoptre, samt nye helikoptre til Hæren og spesialstyrkene
- Heimevernet bygges gradvis opp til totalt 45 000 soldater og antallet heimevernsdistrikter økes til tolv. Det etableres en ny innsatsstyrke særlig dedikert til operasjoner i Finnmark.
- Kompetansen innenfor IKT, IKT-sikkerhet og cyperteknikere økes