Det grønne skiftet medfører økt behov for fornybar energi. Nå styrer vi mot et kraftunderskudd om noen år fordi energiforbruket øker raskere enn produksjonen. Derfor synes noen at det er fornuftig å satse på vindkraft.
Men vi har både en klimakrise og en naturkrise samtidig. Derfor må klima og natur ikke settes opp mot hverandre. Klimaet skal reddes for å redde naturen.
I dag koster det ingenting å rasere naturen. Derfor må det innføres en naturavgift slik at det koster å omdisponere natur til hytter, veier, energiproduksjon med mere. Det må også innføres krav om arealnøytralitet slik at både stat og kommune blir forpliktet til å restaurere like mye natur som man forbruker.
Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) har beregnet at energiøkonomisering i norske bygninger kan frigjøre ca. 13 TWh årlig. Oppgradering av vannkraftverkene kan antakelig bidra med omtrent samme mengde energi. Det bør også utvikles regionale energiplaner der små vannkraftverk, sol, småskala vind og bioenergi kombineres.
I tillegg må vi få utredet muligheter for småskala kjernekraft i kombinasjon med grønn hydrogen som en del av energimiksen.
Men vi må også lære oss å økonomisere mer med kraften. Det finnes ikke en lettvint løsning som kan sørge for at alle bygder og byer skaffes kraft nok til å bygge de datalagringssentre og batterifabrikker de måtte ønske.
Og vi må i hvert fall ikke rasere viktige naturområder for alltid, bare for å fortsette å sløse med strømmen slik vi har gjort til nå. Derfor skal vi ikke bygge ut flere store vindparker med tilhørende veier og annen infrastruktur i sårbar natur, heller ikke i Nord-Østerdal.