Møtet i formannskapet den 29. april var lukket. Det var fordi formannskapet skulle behandle utkast til avtale med Hent AS, og de folkevalgte måtte derfor få råd om kommunens forhandlingsposisjon overfor Hent AS. Burde man gå med på avtalen, eller ta sjansen på en rettssak. Det ble ja til avtale. Nå skal formannskapet behandle en tilleggsbevilgning på nær 50 millioner. Dette er en ekstra regning som kommunens innbyggere i realiteten må betale.
Tynsåk-vedtaket – kort historikk
Vedtaket om å legge skolen til Tynsåk ble fattet 14. april 2015. administrasjonens saksframlegg hadde 6 alternativer til plassering av den nye skolen. Administrasjonen ønsket en rehabilitering og utvidelse av den gamle skolen hvor tomta der Europris nå ligger på Vilberg var inkludert. Administrasjonen kom med en advarsel om å velge Tynsåk; Det kunne komme innsigelse fra statsforvalter (da fylkesmann) fordi dette var dyrket mark. I tillegg kunne det bli nødvendig med ekspropriasjon, fordi kommunen ikke eide tomten.
Innsigelsen fra statsforvalteren som saksfremlegget advarte mot, kom i februar 2017. Det politiske flertallet (Ap, H, FrP) stod på tomtevalget, og ba om mekling. Flertallet valgte også å klage på statsforvalterens vedtak. Kommunal- og regionaldepartementet sa i desember 2018 ja til å legge skolen på Tynsåk. Dette til tross for at det var dyrket mark. Men kommunen ble bedt om å redusere størrelsen på arealet til skolen, og vurdere om det var mulig å legge flerbrukshallen et annet sted. Det politiske flertallet tok ikke hensyn til departementets anmodning, og fortsatte å planlegge skole med like stort areal som tidligere.
Kommunen og grunneier kom ikke til enighet om salg av tomta. Derfor valgte flertallet i kommunestyret høsten 2019 like godt å ekspropriere tomta. Grunneier klaget over vedtaket om ekspropriasjon. Saken ble behandlet av både tingretten og anket til lagmannsretten. Flertallet i kommunestyret ville ikke endre sitt standpunkt til valg av tomt, eller størrelse på arealet.
En totalentreprise for den nye skolen ble lagt ut på anbud. I et lukket møte på Teams i juli 2021 valgte flertallet å øke den økonomiske rammen for skolen, slik at administrasjonen kunne inngå entreprisen med entreprenør Hent AS. Kontrakten var en fastpriskontrakt med forbehold, blant annet for tidspunkt for oppstart.
Da detaljreguleringen ble lagt ut til offentlig ettersyn innga Statsforvalter på nytt innsigelse. Grunnen var departementets anmodning og å redusere arealbruken. I juni 2021 vedtok flertallet i kommunestyret for første gang å føye seg og reduserte arealet med omtrent 10 dekar.
Dermed måtte det utarbeides ny detaljregulering, noe som resulterte i en forsinkelse. Det er i det alt vesentlige fenne forsinkelsen som nå kostet kommunens innbyggere 50 millioner kroner ekstra, og øker den økonomiske rammen for skolen til hele 571 millioner kroner – fortsatt uten at prisen for tomta er avgjort.
Flertallets bløff om lavest pris og raskest skole
I ettertid kan man konkludere med at det er dyrt å se bort fra de råd som gis fra kyndig hold. Flertallets holdning om å holde fast ved både tomtevalget og størrelsen på arealet til skolen har bidratt til både forsinkelse av prosjektet og en langt høyere pris. Selv om flertallets begrunnelse for tomtevalget, helt fra innsigelsen i 2017 har vært både lavest pris og raskest skole. Advarselen om hva som kunne skje ved valg av akkurat privateid dyrket mark på Tynsåk ble gitt allerede før vedtaket ble tatt i 2015.
Wergelandskvartalet – ny økonomisk risiko?
Sist uke sist uke behandlet Hovedutvalg for samfunn og næring en sak som har vært en langvarig gjenganger i politikken i Eidsvoll. Utbygging av Wergelandskvartalet i Sundet. Selve saken var en søknad om rammetillatelse. Administrasjonens innstilling var at søknaden skulle avvises. Begrunnelsen var at vilkårene for rammetillatelse ikke var oppfylt; Plan- og bygningsloven § 21-6, andre setning lyder: «En søknad skal avvises dersom det fremstår som åpenbart for bygningsmyndighetene at tiltakshaver ikke har de privatrettslige rettigheter søknaden forutsetter.»
Begrunnelsen fra administrasjonen var grovt forenklet at utbygger ikke har avklart med naboene om retten til å benytte deres enedommer for å støtte opp byggegropa under og etter bygging. Administrasjonen advarer mot at kommunen i verste fall kan bli erstatningsansvarlig. Flertallet bestående av Høyre, Frp og INP valgte likevel å gi Wergelandskvartalet den rammetillatelsen de hadde søkt om. Det ble vist til behovet for framdrift.
Spørsmålet er om flertallet også denne saken utsetter kommunen for økonomisk risiko, uten at de bidrar til framdrift?
Knut Bakkehaug, leder Eidsvoll Venstre
(Innlegget stod i EUB på nett 14.05). Les gjerne EUBs artikkel Nå er det klart hvor mye kostnadssprekken er på (bak betalingsmur, publisert 14.05, før innlegget)