– Endringene i inntektssystemet svikter dem med de dårligste levekårene. Vi ser ingen spor av at dette forslaget vil hjelpe der utfordringene er størst, til tross for regjeringens påstander, sier Almeland.
– Regjeringen hevder at dette ikke er en by-land sak, men ignorerer samtidig at både levekårsutvalget og inntektsutvalget var krystallklare på at kommuner med utenforskap, barnefattigdom og opphopning av levekårsutfordringer ikke blir kompensert for de ekstra kostnadene dette medfører i kommuneøkonomien.
Går utover folk som lever i fattigdom
– Dette går utover folk som lever i fattigdom, mange av dem i og rundt de største byene som Oslo, og mellomstore byer på Østlandet. Selv om noen kommuner ser ut til å komme bedre ut med de nye endringene, understreker Almeland at kompensasjon for levekårsutfordringer ikke har stått høyt på agendaen til Sande og Vedum. Byer som Oslo og Stavanger tappes for penger som burde kommet de som trenger det mest til gode, slår Almeland fast.
– Rettferdig fordeling av inntekter mellom kommuner bør sikre likeverdige tjenester til alle innbyggere. Når vi ser at levekårsutfordringer krever betydelig ekstra innsats fra kommunenes side, må vi utforske nye måter å kompensere kommunene for disse utfordringene, avslutter Almeland.
God kommuneøkonomi er grunnmuren for en velferdsstat som tar vare på alle
– Venstres utgangspunkt er at en god kommuneøkonomi er en grunnmur for en god velferdsstat som tar vare på alle og som gir gode tjenester som sikrer frihet og likeverd, sier kommunepolitisk talsperson André N. Skjelstad.
– Men vi kan allerede ved første gjennomlesing slå fast at Senterpartiet også i denne saken er mer opptatt av å reversere fornuftig politikk i stedet for å se på hvilke problemer vi skal løse i samfunnet. Å redusere veksttillegget, fjerne regionsentertilskuddet og gjeninnføre basistilskuddet fra før 2017 er tydelige eksempler på en politikk som går i feil retning for et moderne kommune-Norge, fortsetter Skjelstad.
– Uansett hvor du kommer fra er det ikke god politikk å ikke satse på å løfte de som sliter med fattigdom og rus. Når ikke regjeringen ser de utfordringene synes jeg det er oppsiktsvekkende og graverende, understreker han.
– Det er også flere fylkeskommuner som må betale dyrt for regjeringens prioriteringer. Det gjelder spesielt de fylkeskommunene som har splittet seg opp. Senterpartiet har lovet de nye fylkene at fylkeskommunene ikke skulle bli skadelidende av at regjeringen satte regionreformen i revers. Konsekvensene av prioriteringene regjeringen gjør viser at de kommer dårligere ut. En rekke fylkeskommuner må etter dette forslaget kutte betydelig i sin kollektivtrafikk. Det er ikke bra for miljøet og det er ikke bra for menneskene som bor der, sier Skjelstad.
– Det går også ut over andre viktige tjenester. Videregående opplæring i fylkene får tøffere kår når fylkesøkonomien kommer under press. Det kan få konsekvenser for både studietilbud og oppfølging av den viktige rollen fylkene spiller for at flere skal fullføre videregående opplæring, avslutter han.