–Disse gummigranulatene vet vi at ender som mat for livet i havet til slutt. Deretter havner de opphuggede bildekkene på våre matbord. Dette er ikke bare en alvorlig miljøutfordring, men kan også potensielt forringe vår helse. Det haster å finne løsninger. Nå går Akershus fylke enda et skritt lenger for å få fortgang i omstillingen. Det er vi veldig glade for i Venstre, sier Margrethe Prahl Reusch som er gruppeleder for Venstre i Akershus fylkesting.
-Det skal lønne seg å velge miljøvennlige alternativer og offentlig pengebruk må brukes til å fremme både klima- og miljømål. Det gjør Akershus fylkeskommune, fortsetter Prahl Reusch.
Nylig innstilte fylkesrådet i Akershus på å videreføre vedtaket som ble fatte i Viken, om at Akershus fylkeskommune ikke ønsker å prioritere kunstgressbaner med plastholdig løst fyllmateriale i fordelingen av spillemidler. Tippemidler er brukt i hele landet til å bygge flotte idrettsanlegg i Norge. Slik skal det være fortsatt. Samtidig vet vi at tippemidlene langt i fra dekker de søknadene som kommer til fylket. Det må derfor gjøres tydelige prioriteringer mellom hvilke tiltak som skal få tilskudd. Kunstgressbaner med plastholdig løst fyllmateriale vil ikke bli prioritert fremover.
I Norge er det ca. 1850 kunstgressbaner, ca. 90 av dem i Akershus, som fører til mangfoldige tonn mikroplast på avveier hvert eneste år.
Idrettslag kan fortsatt bygge eller rehabilitere kunstgressbaner med gummigranulat, men vil ikke få spillemidler til det. EU vedtok 17.10.2023 en restriksjon for omsetning av tilsatt mikroplast og for kunstgressbaner betyr det forbud av plastholdig løst fyllmateriale fra og med høsten 2031. I Norge er det allerede laget en forskrift (forurensningsforskriftens §23 A) som oppstiller en rekke krav til drivere at kunstgressbaner for å redusere mikroplast på avveier.
-Det er forståelig at det er motstand fra idretten med innstrammingene som kommer, men idrettsfolk er også opptatt av miljøet og er nok ikke mer interesserte enn andre til å få mikroplast servert i maten, sier Prahl Reusch
-Det har vært offentlig debatt om miljøproblemet i mange år, så fylkeskommunens prioritering kommer neppe som noen overraskelse på fotballen, og vi håper dette er med på å få fortgang i utviklingen av gode miljøvennlige alternativer, fortsetter gruppelederen
Det er gjort beregninger av Vannområdet Indre Oslofjord Vest som viser at selv en godt driftet bane sprer granulat utover banegrensene og at rundt en tredjedel av det tapte granulatet blir samlet opp og tilbakeført til banen, ca. 15 prosent følger med spillerne hjem. Mellom 15-50 prosent transporteres til avløp og avløpsrensing eller går i restavfallet. Hele 40 prosent hoper seg opp i naturen. Dette tilsvarer over 100 tonn granulat per år bare for de 26 kunstgressbanene som ble undersøkt i en rapport utarbeidet av NIBIO.
–Vi ønsker gode forhold både for fotballen og naturen og jeg føler med trygg på at vi sammen vil finne gode løsninger, avslutter gruppelederen.