Over de siste 20 årene har andelen barn som vokser opp i vedvarende lavinntekt familier doblet seg, med en betydelig konsentrasjon i mellomstore byer i Vestfold. Ifølge UNICEF Innocent-rapporten har Norge opplevd en markant økning på 10,1 % i andelen barn som lever i fattigdom, noe som plasserer landet blant de fem verste i EU og OECD. Dette avslører en grunnleggende urettferdighet hvor barns oppvekstvilkår varierer sterkt avhengig av geografisk og økonomisk bakgrunn.
Levekårsutfordringer i byer: NOU 2020: 16 på “Levekår i byer – Gode lokalsamfunn for alle” belyser hvordan fattigdom og levekårsutfordringer samler seg i de større og mellomstore byene, særlig på Østlandsområdet. For å takle disse utfordringene, er det viktig at lokale myndigheter får nødvendige ressurser og verktøy for å arbeide systematisk mot forbedringer i levekår.
Strategier mot fattigdom: Det er avgjørende å forbedre barns levekår og oppvekstmiljø. Barn i lavinntektsfamilier har oftere psykiske plager, svakere skolerelaterte relasjoner og deltar mindre i fritidsaktiviteter, noe som øker risikoen for å falle fra i videregående skole og møte større utfordringer i voksenlivet. By- og levekårsutvalget understreker behovet for økt kompensasjon til byer som håndterer slike konsentrerte sosiale utfordringer, og påpeker viktigheten av sosiale tjenester og støtte til boligsosialt arbeid.
Vestfold Venstre legger vekt på at flere kommuner må få delta i områdesatsinger, som retter spesiell oppmerksomhet mot levekårssatsinger. Vi argumenterer for viktigheten av at kommunene har friheten til å bruke disse midlene der behovene er størst, og foreslår opprettelsen av tilskudd til innovasjon og metodeutvikling i levekårutsatte områder.
Til tross for store investeringer i områdesatsninger, mangler det langsiktige studier som demonstrerer effektiviteten av disse tiltakene. Venstre foreslår derfor at staten bør finansiere forskning som kan gi innsikt i langtidseffektene av områdesatsninger, med et spesielt fokus på å utvikle forskning på tvers av fagfelt.