Opprinnelig publisert som leserinnlegg på an.no og saltenposten.no hhv. 12. og 13. april 2024.
Onsdag, 10. april, var jeg tilstede på et åpent foredrag med mobbeombudet i Stavanger. Hun var invitert av Fauske Frp for å informere politikere og engasjerte foreldre om hennes erfaringer i forbindelse med håndtering av mobbing i Stavangerskolen, naturligvis i lys av at Frp har foreslått mobbeombud som tiltak for å forbedre situasjonen som beskrives i elevundersøkelsen. Jeg var der dels som engasjert forelder, og dels som nyvalgt leder i Fauske Venstre. Jeg må innrømme at det var et veldig informativt foredrag, og jeg fikk inntrykk av at mobbeombud oppleves som et godt tiltak for å øke kvaliteten på dialogen mellom skole og foreldre i Stavanger, men om det er mobbeombud Fauske kommune behøver for å takle utfordringer som belyses i elevundersøkelsen, det er jeg ikke så sikker på.
For det første; litt mobbing er for mye mobbing, og det må naturligvis håndteres. I dag har skolen gode rutiner for hvordan det skal reageres dersom noen ringer i alarmen og aktiverer paragraf 9a, og det er klare tidsfrister og regler for hvordan håndteringen skal igangsettes og når aktivitetsplan skal være på plass. Jeg har ikke personlig erfaring med hvordan mobbetilfeller håndteres i praksis, heldigvis, men jeg har tre års erfaring med en fantastisk kontaktlærer, inspektør og skolehelsetjeneste på barnetrinnet som brenner for jobben sin og SER barna og de utfordringene som måtte stå i veien for god læring. Jeg sliter derfor med å kjenne igjen det bildet som tegnes av en skole med store problemer. Jeg ser en kjempeflott skole med fantastiske lærere som bokstavelig talt gir til de stuper og blir sykemeldt. De kjøres dessverre alt for hardt, noe som resulterer i at det nå fryktes lærer-kollaps, og at ansatte går på gangen for å gråte i timene. En ting som jeg er helt sikker på at ikke hjelper, er at politikere og innbyggere ubegrunnet snakker ned skolen og kommer med negative betraktninger som ikke har rot i virkeligheten.
For det andre; tallene som politikerne drar fram som nedslående er de tallene som kom frem i den første elevundersøkelsen, altså de offisielle tallene. Det som ikke diskuteres er at det er sådd tvil om hvor mye tallene fra elevundersøkelsen er til å stole på. Sammenhengen mellom andelen som forteller at de føler seg mobbet og andelen som trives på skolen henger ikke på greip, og blant annet derfor ble det utført en intern undersøkelse på Vestmyra skole som visstnok viser en langt lavere andel når det gjelder mobbing. Jeg har dessverre ikke tallene på denne i kveld, men jeg har ute følere for å skaffe de til veis for å sammenligne.
Kassandra Petsa uttalte klokt, både innledningsvis og avslutningsvis, at Frp forstår at mobbeproblemet er komplisert og at det ikke finnes én enkelt løsning, men at de mener mobbeombudet kan være en av løsningene som kan innføres raskt. Andre stemmer peker på Omni-modellen, men at man ikke nødvendigvis ser effekten av den før etter halvannet år, og noen mener miljøterapauter er det som trengs.
Jeg er enig med Petsa i at problemet er komplisert og sammensatt, men jeg tror heller at vi er nødt til å komme til bunns i det egentlige problemet før vi som ROBEK-kommune begynner å foreslå kostbare løsninger som er basert på hva vi føler er best for skolen. På spørsmål fra salen om noen av politikerne hadde spurt lærerne eller foreldrene om hva som kan fungere, så var svaret nei. Hvorfor ikke? Vi kan ikke ha det sånn at fremtiden til våre barn skal bestemmes av kommunestyrets følelser. Vi i Venstre tror på en kunnskapsbasert tilnærming til politikken vi fører, og det bør gjøres her også. Vi må først finne ut av hva problemet faktisk er, så må vi jobbe målrettet mot riktig løsning.
Dan Erling Storjord
Leder Fauske Venstre