Problemet er ikke mangelen på boliger og priser som truer den norske boligmodellen, ifølge regjeringen. Problemet er at folk ikke kjøper hus på bygda i stedet.
Alle er enige om at det er flere store utfordringer i boligmarkedet. De fleste er også enige om hva disse utfordringene består i. Boligkjøpere som sliter med skyhøye boligpriser, boligprosjekter som ikke blir igangsatt, og natur som bygges ned, er noen av de mest fremtredende utfordringene.
Det var derfor en etterlengtet boligmelding som ble lagt frem av regjeringen før påske. Endelig skulle det komme målrettede tiltak for å unngå en ytterligere forverring av boligkrisen.
Dessverre står regjeringens svært selektive virkelighetsforståelse nok en gang i veien for å komme med sårt tiltrengte løsninger på åpenbare problemer.
Det regjeringen heller velger å gjøre, er å snu hele problemstillingen på hodet. Problemet er ikke mangelen på boliger og priser som truer den norske boligmodellen. Nei, problemet er at folk ikke kjøper hus på bygda i stedet.
Størstedelen av boligmeldingen handler derfor om hvordan regjeringen skal snu trenden med at flere og flere velger å flytte til mer urbane områder. Regjeringen mener rett og slett at det er god bruk av samfunnets ressurser å subsidiere boligbygging i de samme distriktene hvor det allerede står 135.000 tomme boliger.
Selvfølgelig er det viktig at boligmeldingen også ser på tiltak for hvordan distriktene kan gjøres mer attraktive å bo i. Men det må sies å være ganske spesielt at dette fremstår som hovedtemaet i boligmeldingen, og ikke hvordan vi kan dempe boligprisene og øke utbyggingstakten i de mer tettbebygde områdene.
Det er denne boligkrisen «vanlige folk» bryr seg om.
Det virker heller ikke som om regjeringen har fått med seg at hovedutfordringen i distriktene ikke er mangelen på boliger, men mangelen på folk. Å bygge boliger der boligdekningen allerede er høy, vil ikke få flere folk ut på bygda, og er kanskje det dummeste man kan gjøre for å unngå nedbyggingen av natur.
Legger du til de enorme forskjellene i arealavtrykket per person mellom by og bygd, blir det enda tydeligere at regjeringen staker ut en kurs i helt feil retning. Det brukes i gjennomsnitt over 1000 kvadratmeter per innbygger når nye boliger bygges i distriktene. I Oslo er det til sammenligning satt av 148 kvadratmeter bebygd areal per innbygger.
Å sørge for at de som ønsker å bo i byen får muligheten til dette, er altså et av de viktigste tiltakene vi har for å ta vare på mer natur.
Boligmeldingen blir dermed en tapt mulighet til å ta tak i de faktiske problemene i boligmarkedet. At dagens regjering ser på byene som en fiende som må slås, gjør at boligdrømmen for alle med vanlige inntekter blir fjernere for hver dag. Å «vurdere tiltak for redusert tidsbruk i plansaker» er dessverre ikke redningen.
I stedet sitter vi igjen med et 156 siders dokument om å subsidiere boligbygging der ingen andre enn lokale grunneiere har bedt om det.
Innlegget er publisert i DN 8.4.2024