Konsekvensene av alt dette er at verdiskapere flytter ut av landet, utenlandske investorer avskriver Norge som attraktivt investeringsmål og norske eiere vegrer seg for å bygge ut og investere mer i bedriftene sine. Det er også konkurransevridende og en forskjellsbehandling i den forstand at dette ikke vil gjelde utenlandske eiere av bedrifter i Norge. Dette er alvorlig.
Regjeringen har ført en politikk som på flere områder både har bidratt til å skape usikkerhet og uforutsigbarhet for næringslivet.
Hvorfor er det slik? Fordi folk investerer sine egne penger. Ser man bort fra de aller mest profilerte i finans-Norge, så er de fleste av midlene som investeres oppsparte midler, maksing av rammelån på huset eller re-investering av tidligere års overskudd.
Dersom man øker usikkerheten, har det en veldig rask og direkte effekt på investeringsviljen. Investeringsviljen er avgjørende for å skape arbeidsplasser og drive innovative bedrifter.
Midler som kunne blitt brukt på å bygge lokale bedrifter, investere i ny teknologi og ansette flere mennesker i disse bedriftene, blir istedet overført statskassen.
– Vi må fortsette å heie på de som satser alt og lykkes i å skape arbeidsplasser.
– Vi må tilrettelegge for kunnskapsbedrifter og innovasjon, små som store.
– Vi må fortsette å støtte opp om utdanningsinstitusjoner som skolerer morgendagens kompetanse.
– Midlertidige skatteendringer skal ikke brukes til å saldere budsjettene. Næringslivet i Norge skal kunne legge til grunn stabile og forutsigbare rammevilkår.
Derfor må vi skape mer stabilitet ved å fjerne arbeidsgiveravgift for læringer. I dag er det mange læringer som står uten lærlingplass, samtidig som vi er avhengig av flere yrkesfaglige arbeidere for fremtidens arbeidsliv. Vi trenger at arbeidsplasser rundt om i landet tar inn flere læringer. Å gi lærlinger fritak fra arbeidsgiveravgift vil være et viktig insentiv til dette.
Grønn omstilling av Norge handler om mye mer enn å bygge «grønne industrilokomotiver» som batterifabrikker og havvindparker. Det handler minst like mye om å dyrke fram et mangfold av nye bedrifter og vekstnæringer som både er bærekraftige og har potensiale til å skape lønnsomme arbeidsplasser og økte eksportinntekter.
Formuesskatt er en personskatt, men de færreste har slike penger på bok. Skatten blir derfor reelt dekket ved uttak av utbytte fra bedriften. Utbyttet må det også betales skatt på. Det betyr mindre penger til drift og utvikling. Venstre mener at det finnes bedre kilder til fellesskapsinntekter enn de små og mellomstore bedriftene som mange av oss arbeider i, og som holder hjulene i lokalt næringsliv i gang.
Formuesskatten tar ikke hensyn til overskudd eller underskudd, mulig nedbemanning eller potensial for samfunnsnyttig utvikling. Bedriftstypen tar den heller ikke hensyn til. Det er også en skatt som betales hvert år.
Alt i alt er dette derfor et spørsmål om formuesskatt eller ikke formuesskatt. Slik skatt har stor symbolverdi for noen, men den står for en nokså liten andel av landets skatteinntekter.
Venstre vil:
- Fjerne formuesskatten
- Fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften på 5% på inntekt over 850 000
- Fjerne arbeidsgiveravgift for lærlinger
Publisert Røyken og Hurums Avis 30.03.24