Havet er en viktig ressurs. I tillegg til å være viktig for matforsyning, transport og rekreasjon,
tar det opp ca. 30 % av menneskeskapt CO 2 og over 90 % av den akkumulerte energien fra
klimaendringene i perioden 1971–2010 (FNs klimapanel, femte hovedrapport, del 1,
10.11.15).
Vår tids største utfordring er ikke bare klimakrisen, men også naturkrisen – tap av biologisk
mangfold (https://www.wwf.no/naturkrise). Dette skjer over hele verden, også her i vårt
eget nabolag!
Havområdet utenfor kysten vår, Skagerak hvor også Oslofjorden inngår, hadde rundt år 2000
en markant nedgang i bestanden av en rekke fiskearter som torsk, sei, lyr og kolje.
Nedgangen var såpass dramatisk at Havforskningsinstuttet (HI) omtaler den som en kollaps.
De kan vise til en rekke rapporter som underbygger dette, basert på data som er hentet inn
helt tilbake til 1919.
Årsakene til kollapsen er uklare, men fra fagmiljø pekes det på flere sannsynlige faktorer
som:
Forurensing. Gjødsling av jordbruksområder og utslipp av kloakk rundt Oslofjorden som
medfører tilsig av giftstoffer og uønskede næringsstoffer som dras med kyststrømmen
sørvestover.
Klimaendringer. Temperaturen i sjøen har økt. Spesielt torsk er følsom for dette, da det er
mindre oksygen på dypere og kaldere vann, og for varmt i øvre vannlag. Torsk gyter ikke i
temperaturer over 10 grader, og denne grensen er vi i ferd med å nå i Skagerak.
Overfiske. Moderne båter og utstyr gir stadig mer effektivt fiske. Ny teknologi gjør at hver
fisk nå har små sjanser for å bli fullvoksen. Ingen fangstbegrensninger gjelder for
fritidsfiskere, som antas å ta ut minst 3 ganger så mye torsk som yrkesfiskere.
Bunntråling. Skagerak er et av de mest trålede områdene i verden, og hvilken effekt
bunntråling har på økosystemet i havet er utilstrekkelig dokumentert. Rekefiske overvåkes
og er kvotebelagt, men effekten av bifiske er lite dokumentert. Det er kun i Skagerak at det
er lov å tråle med oppsamlingspose for fisk helt opp til 60 m dyp, dvs. også innenfor
torskegytefelter. Bunntråling regnes også å ha en negativ klimaeffekt, da tang og
organismer som har bundet store mengder CO2 blir forstyrret og virvlet opp slik at
klimagasser føres tilbake til atmosfæren.
Tiltak i strandsone og i sjø. Mange kommuner gir dispensasjon fra byggeforbud i 100-meters
sonen, og tiltak som brygger, kaier, strender, bygninger og næringsvirksomhet bygges i stor
skala. Livet i fjæra er en viktig del av økosystemet i havet, og slike inngrep kan samlet gi en
større effekt enn hva man er klar over.
Situasjonen vedvarer og forverres, og en rekke arter finnes fortsatt i et meget beskjedent og
synkende antall. Havforskningsinstituttet sendte bekymringsmelding til Fiskeridirektoratet i
juni 2023 (Huse og Knutsen 2023). Her skriver de at det er håp om å kunne gjenoppbygge
lokale bestander av torsk og andre bunnfiskarter, men at dette vil ta lang tid og kreve en
rekke tiltak. For å kunne treffe riktige tiltak og å måle resultater av disse er det helt
nødvendig å få et bedre kunnskapsgrunnlag for økosystemer i havet, hvor mange arter er
avhengige av hverandre.
Norsk handlingsplan for naturmangfold, også kalt Stortingsmelding nr 14 – Natur for livet, ble
godkjent i 2015. Plan for kyst og hav inngår her, men denne er etter vår oppfatning både
mangelfull og dårlig fulgt opp.
Prosjektet kalt «Krafttak for kysttorsken» ble utført mellom Fiskeridirektoratet,
Miljødirektoratet og HI etter initiativ fra nasjonalparkene i ytre Oslofjord, hvor prosjektet la
frem sin rapport i 2021 (Moland et. Al. 2021). Her pekes det også på en rekke årsaksforhold
og anbefalte tiltak som det vil være naturlig å jobbe videre med.
Agder Venstre støtter Arendal Venstre sitt initiativ for å få på plass en egen handlingsplan for
Skagerak før det er for sent. Årsmøtet oppfordrer alle Venstres lokal- og fylkeslag med tilknytning til
Skagerak om å bli med på dette oppropet.
(Uttalelse vedtatt på årsmøtet 2. mars 2024)
Referanser:
Huse, G. og Knutsen, J.A. 2023: «Behov for ytterligere tiltak for torsken på Skagerakkysten og
i Oslofjorden», Brev fra Havforskningsinstituttet 2023-06.
Moland, E., Synnes, A-E., Naustvoll, L-J., Freitas, C., Norderhaug, K.M., Thormar, J., Biuw, M.,
Jorde, P.E., Knutsen, H., Dahle, G., Jelmert, A., Bosgraaf, S., Olsen, E.M., Deininger, A., Haga,
A. 2020: "Krafttak for kysttorsken", Rapport fra Havforskningen 2021-2