Du grønne glitrende parkeringsplass, skrev Christina Pletten i Aftenposten i juli i fjor. På det tidspunktet var jeg mest opptatt av at det regnet, men artikkelen vekket interesse og har fulgt med meg. For det er jo så logisk det hun skriver, solcelleutbygging bør skje i arealer som allerede er utbygd.
I Larvik, som ligger på solkysten, forteller grunneiere om at utbyggere forsøker å sikre seg landområder til solcelleparker i Larvik. Forståelig nok, for det er sol her og regionen har et enormt behov for strøm. I Østlands-Posten forklarer en senioringeniør fra Cowi at «det vil være snakk om arealer fra 100 til 200 mål i hver solpark. Parkene trenger ikke henge sammen». Jeg håper Cowi, i all anstendighet, vil gjøre en utredning av Lønnebakken næringspark. Denne næringsparken er en kilometer lang og 300 meter bred sandslette, hvor til sammen 600.000 kvadratmeter natur er jevnet med jorda, ref. «Oppsynsmannen» og NRK- artikler.
I Frankrike har man tatt store landområder med dyrkbar mark og skog og gjort om til solcelleparker, men Frankrike er i ferd med å snu. Heldigvis. Så om ikke Porsgrunn ligger foran oss i løypa, så gjør Frankrike det med å endre en uheldig utvikling. Franske myndigheter mener nå at det meste av solcelleutbyggingen bør skje i arealer som allerede er utbygd. Et av tiltakene de har gjort er å innføre påbud om solceller over parkering. Dette er løsningen: å bruke arealer som allerede er utbygd, og vi kan hoppe rett til dit. Politikerkollegaer i Larvik, utbyggere og grunneiere, her kommer 3 forslag til tiltak:
- forslag til tiltak: Solcelleparker skal innen Larvik kommunes grenser skje i arealer som allerede er utbygd, dvs. i parkeringsområder, næringsområder og industriområder.
- forslag til tiltak: Alle som vil bygge en parkeringsplass for mer enn 80 biler, skal sette opp et tak med solceller.
- forslag til tiltak: På eksisterende parkeringsplasser med mer enn 80 biler får eierne frist på 3–5 år på å få opp solcelletaket.
Hindring nummer 1 for foreslåtte tiltak er økonomi. Det største hinderet for å fylle alle næringsområder og parkeringsplasser med solceller ser ut til å være penger. Dette gjelder både i USA, Europa og andre steder. Stort er lønnsomt nemlig, for det er mye billigere og mer innbringende å bygge en gigantisk solcellepark enn å ha mange mindre enheter spredt utover. Og det er krevende teknisk å bygge solcellepaneler på tak eller over parkeringsplasser. Det er også vanskeligere å vedlikeholde. Så forslag til tiltak nummer 2 og 3 bør nok følges av insentivordninger.
Lavik = bærekraftskommunen! I EU og i Norge bruker man grønn taksonomi og grønn rapportering for å klassifisere om et prosjekt er grønt eller ikke. Vurdering av prosjekter sin miljøeffekt gjøres som del av analysen bærekraft. Det skal være sammenheng mellom forventet prosjektresultat og miljøeffekt, effekten skal være vesentlig. Prosjekter skal ikke vurderes å ha positiv miljøeffekt dersom det også er vesentlige negative forhold ved prosjektet. Og her kommer vi til kjernen i klassifiseringen: «Do no significant harm». Oversatt betyr det å «ikke gjøre nevneverdig/betydelig/vesentlig skade». For at prosjektet skal være bærekraftig må det bidra vesentlig til oppnåelsen av minst ett av miljøeffektene/-kategoriene, og ikke ha betydelig negativ innvirkning (DNSH) på noen av de øvrige. En solcellepark i et landbruks- og skogbruksområde vil øyeblikkelig klassifisere som et «ikke grønt og ikke bærekraftig prosjekt». Det sier seg selv at vi ikke kan tillate å bruke verken skog eller dyrkbar mark til solcelleparker, ei heller vindmølleparker. Vi vet bedre nå.
Så tilbake til de foreslåtte tiltakene, for her er fordelene store. Tiltak 1 fører til at alle kommende solcelleparker, som bygges i arealer som allerede er utbygd, trolig blir bærekraftige. Tiltak 2 og 3 fører (i tillegg til strømproduksjon) til at alle parkeringsplasser for mer enn 80 biler får mer attraktive plasser. For hyppigere hetebølger vil gjøre det bra å stå under tak, og når det er regn eller snø så står man tørt. Og alle politikere i kommunen vil til enhver tid være trygge på at vi sier ja til bærekraftige, grønne prosjekter hvor vi ikke ofrer natur og miljø, men bidrar til det grønne skiftet på en smart måte.
Kari-Lise Rørvik
gruppeleder Larvik Venstre