Kari Nessa Nordtun sitt forslag om å innføre et obligatorisk pliktår for alle landets ungdommer er en usedvanlig dårlig idé.
De aller fleste av oss støtter ordningen med militær førstegangstjeneste. Med krig i våre nærområder og større sikkerhetspolitisk usikkerhet enn på flere tiår, vil behovet for flere vernepliktige øke i årene fremover.
Men å bruke dette som et påskudd for å innføre tvang som en quick-fix på utfordringer i arbeidslivet er en feilkobling av kunnskapsministeren. Kunnskapsministerens forslag vil i praksis kunne tvinge titusenvis av ungdommer til å gjøre ufaglært, dårlig lønnet arbeid i helse- og sosialsektoren, oppvekstfeltet eller frivillige organisasjoner. Det er ikke bare dårlig bruk av ungdommens evner og ressurser. Det vitner også om lav terskel for å ta i bruk autoritære virkemidler.
Da jeg selv var ferdig med videregående, begynte jeg å studere for å bli lærer. Det gjorde at jeg fem år senere stod i klasserommet og underviste. Mener virkelig kunnskapsministeren det hadde vært bedre om jeg i stedet for å starte løpet for å bli en etterlengtet lærer i skolen, heller satte utdanningen på pause for å gjennomføre en plikttjeneste som kanskje er samfunnsnyttig? Erfaringene fra sivilforsvarets dager viser at det ikke nødvendigvis blir så mye verdiskapende arbeid av å tvinge en gjeng med ufaglærte 19-åringer inn i en rolle de har få forutsetninger for å løse.
For det er ikke slik at hvem som helst bare kan traske inn i en barnehage eller eldresenter og løse alle oppgaver fra dag én. Det burde kunnskapsministeren vite. Barnehagene, eldresentrene og skolene våre trenger flere folk, ja. Men de trenger først og fremst også at disse folka er kompetente og motiverte. Vi trenger flere faglærte, ikke færre. På dette punktet vil dermed Nessa Nordtuns tvangsarbeidsforslag sannsynligvis gjøre mer skade enn gagn.
Målet vårt bør heller være å legge til rette for at ungdommen selv får mulighet til å velge hvilken retning de vil gå, og at det samtidig er på linje med samfunnets behov. Slik jeg fikk med læreryrket. Dette gir både best bruk av samfunnets begrensede ressurser og er mest i tråd med å leve i et liberalt demokrati.
Jeg sympatiserer med deler av Hedda Langemyrs kommentar om at pliktarbeid kan «være klokt og fornuftig i en stadig mer utfordrende sikkerhetspolitisk tid». Men svaret er ikke å bruke ungdommen for å løse arbeidslivets utfordringer, som Nessa Nordtun ser for seg. De må vi løse på andre måter.
Svaret på den sikkerhetspolitiske situasjonen er derimot å øke bevilgningene til Forsvaret betraktelig. Dette fører til at Forsvaret får mulighet til å kalle inn flere ungdommer til førstegangstjeneste fremover, og er dermed delvis i tråd med Nessa Nordtuns ønske. Men det betyr ikke at de som ikke blir kalt inn bør sette livet på vent fordi «alle skal tjene sin plikt før de krever sin rett», som kunnskapsministeren også skriver. Det er autoritært tankegods vi burde lagt bak oss for lenge siden.
Det mest ansvarlige Arbeiderpartiet kan gjøre nå, er å la forslaget stille dø på programkomiteens bord.
Innlegget er publisert i Dagsavisen 26.2.2024