Å late som KI ikke eksisterer er mer skadelig for elevene enn å prøve det ut forsiktig.
I Avisa Oslo 10. februar i år advarer eksperter om fremtiden til mange av dagens jobber, når «teknologien tar over». Det er en utfordring til arbeidslivet, til unge som står overfor vanskelige yrkesvalg, men også til skolepolitikken.
Evnen til å ta i bruk nye verktøy på en god måte vil bli stadig viktigere for ungdommene som går ut av Osloskolen. Det nylanserte pilotprosjektet om Kunstig Intelligens (KI) tar denne utfordringen på alvor.
Debatten rundt prosjektet, derimot, har blitt unødvendig karikert.
Arbeiderpartiets Eivor Evenrud har kalt det ødeleggende for den «grunnleggende opplæringen». I motsatt ende står Safina de Klerk når hun sier at «skolen må omfavne KI».
Svaret ligger, som vanlig, et sted mellom de to grøftene.
Grunn til bekymring
Det er grunn til å dele Evenruds bekymring for ukritisk bruk av teknologi. Skolens viktigste oppgave er å gi elevene grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter, og evnen til kritisk tenkning, kildekritikk og refleksjon. Disse ferdighetene vil trenges også i fremtidens arbeidsliv, i kanskje enda større grad enn i dag.
De sterkeste argumentene mot teknologibruk i skolen er når den hodeløst blir tatt i bruk, og ender med å gå på bekostning av disse ferdighetene.
Men det er ikke hodeløst når elever på 16 videregående skoler og 8 ungdomsskoler i Oslo deltar i et pilotprosjekt for å lære mer om hvordan KI kan brukes i skolen. Heller tvert om. Det er en feilslutning at kunnskapsinnhenting om KI automatisk går utover lesing, skriving og regning. Eller elevenes ferdigheter med saks, som Evenrud er særlig opptatt av.
Utvikles i et rivende tempo
En av ekspertene Avisa Oslo siterer i artikkelen, sier han ikke tror «politikerne tar innover seg utviklingen. Vi utdanner folk på en gammel måte.» Jeg tror han har rett.
Mulighetene i teknologien videreutvikles i rivende tempo og vil være drivende for store deler av arbeidsmarkedet i løpet av kort tid. Vi ser allerede hvordan KI har ført til store endringer i flere deler av samfunnet. Det vil være uansvarlig ikke å tenke på hvordan vi forbereder ungdommen vår til denne hverdagen.
Ambisjonen bør være at skolen lærer elevene ansvarlig bruk av teknologi, inkludert KI, og gir tilgang til trygge og kvalitetssikrede verktøy. Å klare det er ingen enkel oppgave, men pilotprosjektet i Osloskolen er en god start.
Vi må tenke nytt
I motsetning til andre verktøy ivaretar KI-modellen i pilotprosjektet elevenes personvern, samtidig som den tar høyde for at KI kan brukes til juks. At skolen har en egen KI-modell bidrar også til at alle elever får tilgang til gode digitale verktøy, og at det ikke er forbeholdt noen få.
Samtidig må vi være fortsatt være kritiske til hvordan ny teknologi skal brukes i skolen. Sannsynligvis må vi tenke nytt om både eksamen og oppgavebesvarelser, når det blir lettere å jukse og vanskeligere å avsløre juks. KI må heller ikke bli en kreativitetsdrepende hvilepute som kveler evnen til egen tenkning.
Det vil være viktig å få klare tilbakemeldinger fra lærere og elever på hva KI-prosjektet fører med seg av ny læring og nye utfordringer. Vi må også være åpne for at den teknologiske utviklingen vil kreve andre verktøy – og andre pilotprosjekt – enn de vi har i dag. Men å late som om KI ikke eksisterer vil sette elevene i Osloskolen i en mer sårbar situasjon enn å prøve det ut forsiktig.
Innlegget er publisert i Avisa Oslo 23.2.2024